Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant et bilde....


smgjerald

Recommended Posts

Tviler det er så masse styrke i den jenta. Dessuten så blir det jo litt feil å tolke ett slikt sekund-bilde, veit jo aldri kva som skjedde før eller etter..

Kan jo hende at ho berre klappa hunden og akkurat då bilde blei tatt tok rundt snuten.

Men det vil ikkje sei at eg hadde tolerert at det blei gjort med min hund, klarer berre ikkje å bli provosert av det bilde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder liker jo det..men å ta bilde av at barnet tar tak i en hund på den måten når den er lenket og legge det ut som humor..Om jeg hadde sett barna mine gjøre det på en fremmed hund hadde ikke å ta et bilde vært min første tanke :lol:

Hundene mine er lært opp til å bli holdt over nesen,og barna er opplært til ikke å holde dem over nesen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. selve bildet er ikke så hysterisk morsomt, jeg får mer et lite sånt hopp med hjertet "gisp, håper det gikk bra!". Men teksten er jo talende, og gjør det litt mer komisk, selv om den også har et slags alvor over seg - tenk hva som kan skje hvisatte..

Et sånt øyeblikk er ikke alltid like morsomt, og jeg ville nok helst ha sluppet kameraet og heller fokusert på ungen/bikkja akkurat da i stedet for å knipse, men det er nå så. Sånt kan skje, det ser ut til at hunden reagerer bra (den trekker seg unna), det gjør neppe særlig vondt, og jeg tror hunden lett klarer å sno seg unna, selv om den står i kjetting.

Når det er sagt, så skal det ikke masse til for at slike episoder skjer. Man tror man passer på, men vips så har barnet, eller hunden, gjort ett eller annet. Haukeøyne i nesa og nakken hjelper lite, men stort sett går det bra. Og har man en litt stødig hund, klarer man å vri det meste til noe gøy. Som da jeg var dagmamma for en ikkehundevant halvannet år gammel gutt; plutselig en dag slo han til Tulla på foten mens hun lå i sofaen. Jeg sa klart fra til han at sånt fikk han ikke lov til, samtidig må man jo ikke gjøre dette til noen big deal for hunden, så man må forsøke å være litt snill i stemmen likevel. Tulla reagerte knapt, siden det ikke var et spesielt hardt slag, eller at det kom så utrolig plutselig (1,5 år gamle barn mangler litt motorikk og koordinasjon). Eller som den gangen da vi møtte de nå nylig, gutten er like gammel som Tulla, snart tre år, og han sitter i en vogn og prøver å stappe fingrene inn i nesa på Tulla, eller i øynene. Siden jeg reagerer med å gi Tulla godis rett etter at han hadde gjort det, trodde hun det var en lek. Så mens jeg og moren til gutten stod og pratet, fikk gutten fortsette å stikke fingre i nesa på hunden min, som etterhvert syntes dette var helt greit, siden hun fikk nammis; etterhvert ville hun ta kontrollen selv, og gikk frem til gutten og dyttet på hånden hans for å få godis. Det var visst ikke så nøye om fingrene ikke var inni nesen likevel, men hun hadde skjønt det var noe fint med den hånden i nærheten av nesen i alle fall..! :icon_redface: Det trenger liksom ikke å være så dramatisk all ting! Så hadde dette vært min hund, og hun generelt var rimelig trygg på dette barnet, hadde jeg bare belønnet henne for å godta det, og ganske snart ville hun nok gått frem og prøvd å få snuten holdt igjen mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he,unga mine har jammen gjort mye som har gitt meg lettere tendenser til hjerteinfarkt, unger er fryktelig kjappe :icon_redface:

Og selvfølgelig er det mulig at de kjenner hverandre, om så synes jeg fortsatt ikke det er riktig å la barnet fortsette og ta bilde av det. Har mange bilder som nok kunne vært morsomme for andre å se av unga mine som leker med hundene, men ikke så sikker på at alle hadde sett det morsomme i de situasjonene.

Reagerer mye på lenka til hunden, så mange episoder hvor barn skal leke med lenkede hunder, og så går det galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...