Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant et bilde....


smgjerald

Recommended Posts

Tviler det er så masse styrke i den jenta. Dessuten så blir det jo litt feil å tolke ett slikt sekund-bilde, veit jo aldri kva som skjedde før eller etter..

Kan jo hende at ho berre klappa hunden og akkurat då bilde blei tatt tok rundt snuten.

Men det vil ikkje sei at eg hadde tolerert at det blei gjort med min hund, klarer berre ikkje å bli provosert av det bilde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder liker jo det..men å ta bilde av at barnet tar tak i en hund på den måten når den er lenket og legge det ut som humor..Om jeg hadde sett barna mine gjøre det på en fremmed hund hadde ikke å ta et bilde vært min første tanke :lol:

Hundene mine er lært opp til å bli holdt over nesen,og barna er opplært til ikke å holde dem over nesen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. selve bildet er ikke så hysterisk morsomt, jeg får mer et lite sånt hopp med hjertet "gisp, håper det gikk bra!". Men teksten er jo talende, og gjør det litt mer komisk, selv om den også har et slags alvor over seg - tenk hva som kan skje hvisatte..

Et sånt øyeblikk er ikke alltid like morsomt, og jeg ville nok helst ha sluppet kameraet og heller fokusert på ungen/bikkja akkurat da i stedet for å knipse, men det er nå så. Sånt kan skje, det ser ut til at hunden reagerer bra (den trekker seg unna), det gjør neppe særlig vondt, og jeg tror hunden lett klarer å sno seg unna, selv om den står i kjetting.

Når det er sagt, så skal det ikke masse til for at slike episoder skjer. Man tror man passer på, men vips så har barnet, eller hunden, gjort ett eller annet. Haukeøyne i nesa og nakken hjelper lite, men stort sett går det bra. Og har man en litt stødig hund, klarer man å vri det meste til noe gøy. Som da jeg var dagmamma for en ikkehundevant halvannet år gammel gutt; plutselig en dag slo han til Tulla på foten mens hun lå i sofaen. Jeg sa klart fra til han at sånt fikk han ikke lov til, samtidig må man jo ikke gjøre dette til noen big deal for hunden, så man må forsøke å være litt snill i stemmen likevel. Tulla reagerte knapt, siden det ikke var et spesielt hardt slag, eller at det kom så utrolig plutselig (1,5 år gamle barn mangler litt motorikk og koordinasjon). Eller som den gangen da vi møtte de nå nylig, gutten er like gammel som Tulla, snart tre år, og han sitter i en vogn og prøver å stappe fingrene inn i nesa på Tulla, eller i øynene. Siden jeg reagerer med å gi Tulla godis rett etter at han hadde gjort det, trodde hun det var en lek. Så mens jeg og moren til gutten stod og pratet, fikk gutten fortsette å stikke fingre i nesa på hunden min, som etterhvert syntes dette var helt greit, siden hun fikk nammis; etterhvert ville hun ta kontrollen selv, og gikk frem til gutten og dyttet på hånden hans for å få godis. Det var visst ikke så nøye om fingrene ikke var inni nesen likevel, men hun hadde skjønt det var noe fint med den hånden i nærheten av nesen i alle fall..! :icon_redface: Det trenger liksom ikke å være så dramatisk all ting! Så hadde dette vært min hund, og hun generelt var rimelig trygg på dette barnet, hadde jeg bare belønnet henne for å godta det, og ganske snart ville hun nok gått frem og prøvd å få snuten holdt igjen mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he,unga mine har jammen gjort mye som har gitt meg lettere tendenser til hjerteinfarkt, unger er fryktelig kjappe :icon_redface:

Og selvfølgelig er det mulig at de kjenner hverandre, om så synes jeg fortsatt ikke det er riktig å la barnet fortsette og ta bilde av det. Har mange bilder som nok kunne vært morsomme for andre å se av unga mine som leker med hundene, men ikke så sikker på at alle hadde sett det morsomme i de situasjonene.

Reagerer mye på lenka til hunden, så mange episoder hvor barn skal leke med lenkede hunder, og så går det galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...