Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant et bilde....


smgjerald

Recommended Posts

Tviler det er så masse styrke i den jenta. Dessuten så blir det jo litt feil å tolke ett slikt sekund-bilde, veit jo aldri kva som skjedde før eller etter..

Kan jo hende at ho berre klappa hunden og akkurat då bilde blei tatt tok rundt snuten.

Men det vil ikkje sei at eg hadde tolerert at det blei gjort med min hund, klarer berre ikkje å bli provosert av det bilde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder liker jo det..men å ta bilde av at barnet tar tak i en hund på den måten når den er lenket og legge det ut som humor..Om jeg hadde sett barna mine gjøre det på en fremmed hund hadde ikke å ta et bilde vært min første tanke :lol:

Hundene mine er lært opp til å bli holdt over nesen,og barna er opplært til ikke å holde dem over nesen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. selve bildet er ikke så hysterisk morsomt, jeg får mer et lite sånt hopp med hjertet "gisp, håper det gikk bra!". Men teksten er jo talende, og gjør det litt mer komisk, selv om den også har et slags alvor over seg - tenk hva som kan skje hvisatte..

Et sånt øyeblikk er ikke alltid like morsomt, og jeg ville nok helst ha sluppet kameraet og heller fokusert på ungen/bikkja akkurat da i stedet for å knipse, men det er nå så. Sånt kan skje, det ser ut til at hunden reagerer bra (den trekker seg unna), det gjør neppe særlig vondt, og jeg tror hunden lett klarer å sno seg unna, selv om den står i kjetting.

Når det er sagt, så skal det ikke masse til for at slike episoder skjer. Man tror man passer på, men vips så har barnet, eller hunden, gjort ett eller annet. Haukeøyne i nesa og nakken hjelper lite, men stort sett går det bra. Og har man en litt stødig hund, klarer man å vri det meste til noe gøy. Som da jeg var dagmamma for en ikkehundevant halvannet år gammel gutt; plutselig en dag slo han til Tulla på foten mens hun lå i sofaen. Jeg sa klart fra til han at sånt fikk han ikke lov til, samtidig må man jo ikke gjøre dette til noen big deal for hunden, så man må forsøke å være litt snill i stemmen likevel. Tulla reagerte knapt, siden det ikke var et spesielt hardt slag, eller at det kom så utrolig plutselig (1,5 år gamle barn mangler litt motorikk og koordinasjon). Eller som den gangen da vi møtte de nå nylig, gutten er like gammel som Tulla, snart tre år, og han sitter i en vogn og prøver å stappe fingrene inn i nesa på Tulla, eller i øynene. Siden jeg reagerer med å gi Tulla godis rett etter at han hadde gjort det, trodde hun det var en lek. Så mens jeg og moren til gutten stod og pratet, fikk gutten fortsette å stikke fingre i nesa på hunden min, som etterhvert syntes dette var helt greit, siden hun fikk nammis; etterhvert ville hun ta kontrollen selv, og gikk frem til gutten og dyttet på hånden hans for å få godis. Det var visst ikke så nøye om fingrene ikke var inni nesen likevel, men hun hadde skjønt det var noe fint med den hånden i nærheten av nesen i alle fall..! :icon_redface: Det trenger liksom ikke å være så dramatisk all ting! Så hadde dette vært min hund, og hun generelt var rimelig trygg på dette barnet, hadde jeg bare belønnet henne for å godta det, og ganske snart ville hun nok gått frem og prøvd å få snuten holdt igjen mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he,unga mine har jammen gjort mye som har gitt meg lettere tendenser til hjerteinfarkt, unger er fryktelig kjappe :icon_redface:

Og selvfølgelig er det mulig at de kjenner hverandre, om så synes jeg fortsatt ikke det er riktig å la barnet fortsette og ta bilde av det. Har mange bilder som nok kunne vært morsomme for andre å se av unga mine som leker med hundene, men ikke så sikker på at alle hadde sett det morsomme i de situasjonene.

Reagerer mye på lenka til hunden, så mange episoder hvor barn skal leke med lenkede hunder, og så går det galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...