Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og helse


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hei!

Nå skal jeg ikke ha schäfer, men jeg syns de bruksavla schäferne er fantastisk flotte hunder og en rase jeg gjerne vil lære mer om. En god bruksschäfer har "alle" de egenskapene jeg setter pris på i en hund (til mitt bruk). Det første jeg kommer inn på da er helse. Det er det som har gjort at schäfern alltid har vært uaktuell i mitt hode. Jeg tenker på bruksschäfer nå, men jeg regner med at det er mye av de samme problemene som går igjen på både de bruksavla og de utstillingsavla. Forskjellen er, etter mitt inntrykk, at de som avler bruksretta er mer beviste på å unngå sykdom, tester og tar hensyn til helse på avlsdyr og slekt, og at statistikkene derfor ser bedre ut, og at det dermed også er lettere å finne en sund og frisk hund hvis man gjør jobben sin skikkelig. Samt at de etter min mening avler hunder med en mer hensiktsmessig og sund fysikk. Men vi kan gjerne ta med helsa til de utstillingsavla i denne tråden også.

Altså, jeg lurer på hvilke helseproblemer og hvor vanelige er de? Og når man sier vanelige problemer og sykdommer. Hva er vanelig? Har noen statistikker å vise til?

Nå er jeg kanskje optimistisk når jeg vil ha en konstruktiv tråd om schäferens helse, men vær så snill. Ikke rykter og svartemaling nå. Hjelp meg heller til å få oversikt over rasens reelle helse og helseproblemer. Schäfern er ingen frisk rase, men hvordan står det egentlig til bak ryktene? Og hva skal man passe seg for? Spesifiser gjerne også om dere skriver om blandt de utstillingsavla, bruksavla eller rasen som helhet.

Det mentale er en helt annen sak som kan diskuteres ellers. Nå er det fysisk helse jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det letteste å begynne med er jo rett og slett statestikken, hentet fra SKK avlsdata:

HD:

2005: A -26,5 %, B- 45,2 %, C-20,9%, D- 6,4%, E-1%

2006: A-29,9 %, B-45,1%, C-17,2, D-6,8%, E- 1%

2007: A-40%, B- 42,1%, C- 12,1%, D- 5,2%, E-0,7%

AD

2006: 85,5 % FRI

2007: 86,1 % FRI

Skal prøve å finne en intressang Svensk side til deg, må bare lete litt da jeg ikke har den linken lengre.

Når det gjelder Hudsykdommer så viste jo Agria Sverige at Schäferhunden ligger på topp 10 listen når det gjelder eksem.

Edit: jeg fant jeg fant link

Denne siden er også bra å titte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder HD og AA, VET jeg at bruksoppdrettere er bedre sånn generelt. Alt annet blir litt vanskelig, siden det ikke føres statstikk eller opptegnelser over det.

Kan nevne noen spesifikke tilstander kjent på schäfer, men jeg kan ikke si noe om faktisk utbredelse av de enkelte - det føres ingen statistikk på dette, annet enn forsikringsselskapenes.

GSDM (German Shepherd Degenerative Myelopathy)

-Klart arvelig, ukjent hva som utløser det (gjør sin debut i voksen alder). Muskelsvinn som starter i bakparten og sprer seg, til hunden blir gradvis lam og mister muskelkontroll.

Immunsvikt

-Herunder nyresvikt, leversvikt, diverse allergier og hudplager (igjen har jeg ingen statistikk, men dette er nok det mest utbredte problemet, og det jeg bekymrer meg mest for). Arvelig.

Sakralisasjon og L7S1-syndrom

-Klart arvelig

Diverse kreftformer

-Antakeligvis arvelig - her spiller også immunforsvar en rolle for sykdomsutvikling.

Spondylose

-Arvelig

Hemofili A (blødersykdom)

-Denne finnes det tester for, later til å ikke være et problem lenger.

von Willebrands (blødersykdom)

-Arvelig

Skjoldbruskkjertelsykdom

-Arvelig

Analfistler

-Populært kalt "schäferrumpe", jeg tror faktisk ikke sånne navn dukker opp uten grunn. Forøvrig er den beste behandlingen immunsuppressiva, hvilket igjen peker på at schäferen har et problem med immunforsvaret. Arvelig.

Ellers anbefaler jeg å lese litt på SKKs "Anomalex"

http://kennet.skk.se/SKK-Web-Plats/Vetlex/anomalex.htm

Jeg tror nok bruksoppdrettere generelt (nei, ikke alle) er mer opptatt av helse. Likevel, de sitter med begrenset avlsmateriale (siden alle er i slekt på et eller annet vis uansett, langt nok tilbake) og veien er lang og kronglete. Et hovedpoeng for meg, om man snakker med en oppdretter, er om de er ærlige om feil på sine linjer og hvordan de takler det. De som sier at alle hundene er 100% friske er enten løgnere eller for blinde til å se det. En god (og da mener jeg god!) statistikk på ledd er nok et godt utgangspunkt i mange tilfeller, fordi det faktisk krever mye fokus på helse å få til akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...