Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og helse


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hei!

Nå skal jeg ikke ha schäfer, men jeg syns de bruksavla schäferne er fantastisk flotte hunder og en rase jeg gjerne vil lære mer om. En god bruksschäfer har "alle" de egenskapene jeg setter pris på i en hund (til mitt bruk). Det første jeg kommer inn på da er helse. Det er det som har gjort at schäfern alltid har vært uaktuell i mitt hode. Jeg tenker på bruksschäfer nå, men jeg regner med at det er mye av de samme problemene som går igjen på både de bruksavla og de utstillingsavla. Forskjellen er, etter mitt inntrykk, at de som avler bruksretta er mer beviste på å unngå sykdom, tester og tar hensyn til helse på avlsdyr og slekt, og at statistikkene derfor ser bedre ut, og at det dermed også er lettere å finne en sund og frisk hund hvis man gjør jobben sin skikkelig. Samt at de etter min mening avler hunder med en mer hensiktsmessig og sund fysikk. Men vi kan gjerne ta med helsa til de utstillingsavla i denne tråden også.

Altså, jeg lurer på hvilke helseproblemer og hvor vanelige er de? Og når man sier vanelige problemer og sykdommer. Hva er vanelig? Har noen statistikker å vise til?

Nå er jeg kanskje optimistisk når jeg vil ha en konstruktiv tråd om schäferens helse, men vær så snill. Ikke rykter og svartemaling nå. Hjelp meg heller til å få oversikt over rasens reelle helse og helseproblemer. Schäfern er ingen frisk rase, men hvordan står det egentlig til bak ryktene? Og hva skal man passe seg for? Spesifiser gjerne også om dere skriver om blandt de utstillingsavla, bruksavla eller rasen som helhet.

Det mentale er en helt annen sak som kan diskuteres ellers. Nå er det fysisk helse jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det letteste å begynne med er jo rett og slett statestikken, hentet fra SKK avlsdata:

HD:

2005: A -26,5 %, B- 45,2 %, C-20,9%, D- 6,4%, E-1%

2006: A-29,9 %, B-45,1%, C-17,2, D-6,8%, E- 1%

2007: A-40%, B- 42,1%, C- 12,1%, D- 5,2%, E-0,7%

AD

2006: 85,5 % FRI

2007: 86,1 % FRI

Skal prøve å finne en intressang Svensk side til deg, må bare lete litt da jeg ikke har den linken lengre.

Når det gjelder Hudsykdommer så viste jo Agria Sverige at Schäferhunden ligger på topp 10 listen når det gjelder eksem.

Edit: jeg fant jeg fant link

Denne siden er også bra å titte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder HD og AA, VET jeg at bruksoppdrettere er bedre sånn generelt. Alt annet blir litt vanskelig, siden det ikke føres statstikk eller opptegnelser over det.

Kan nevne noen spesifikke tilstander kjent på schäfer, men jeg kan ikke si noe om faktisk utbredelse av de enkelte - det føres ingen statistikk på dette, annet enn forsikringsselskapenes.

GSDM (German Shepherd Degenerative Myelopathy)

-Klart arvelig, ukjent hva som utløser det (gjør sin debut i voksen alder). Muskelsvinn som starter i bakparten og sprer seg, til hunden blir gradvis lam og mister muskelkontroll.

Immunsvikt

-Herunder nyresvikt, leversvikt, diverse allergier og hudplager (igjen har jeg ingen statistikk, men dette er nok det mest utbredte problemet, og det jeg bekymrer meg mest for). Arvelig.

Sakralisasjon og L7S1-syndrom

-Klart arvelig

Diverse kreftformer

-Antakeligvis arvelig - her spiller også immunforsvar en rolle for sykdomsutvikling.

Spondylose

-Arvelig

Hemofili A (blødersykdom)

-Denne finnes det tester for, later til å ikke være et problem lenger.

von Willebrands (blødersykdom)

-Arvelig

Skjoldbruskkjertelsykdom

-Arvelig

Analfistler

-Populært kalt "schäferrumpe", jeg tror faktisk ikke sånne navn dukker opp uten grunn. Forøvrig er den beste behandlingen immunsuppressiva, hvilket igjen peker på at schäferen har et problem med immunforsvaret. Arvelig.

Ellers anbefaler jeg å lese litt på SKKs "Anomalex"

http://kennet.skk.se/SKK-Web-Plats/Vetlex/anomalex.htm

Jeg tror nok bruksoppdrettere generelt (nei, ikke alle) er mer opptatt av helse. Likevel, de sitter med begrenset avlsmateriale (siden alle er i slekt på et eller annet vis uansett, langt nok tilbake) og veien er lang og kronglete. Et hovedpoeng for meg, om man snakker med en oppdretter, er om de er ærlige om feil på sine linjer og hvordan de takler det. De som sier at alle hundene er 100% friske er enten løgnere eller for blinde til å se det. En god (og da mener jeg god!) statistikk på ledd er nok et godt utgangspunkt i mange tilfeller, fordi det faktisk krever mye fokus på helse å få til akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...