Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få i katten medisin?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt kan du pakke inn katten i et håndkle og holde han mellom beina dine. Da slipper du å få kloremerker, og det er litt lettere å få jobben gjort fort og gæli. Uff, misunner deg ikke. Katt og medisiner er et sant *******.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde sånn "pillepenn" da jeg jobbet på kattepensjonat og skulle medisinere katter. Minkhansker på den som holdt katta, håndkle og pillepenn, ren tvang var desverre eneste løsning på noen av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Eiere bør så godt som mulig, unngår å holde katten sin i nakkeskinnet.

Veterinæren har anbefalt meg dette fordi katten kan fornærmet mot deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Unnskyld at jeg ler litt, men...dette minner meg litt om vår katt Wester! :)

Han har ikke slike sår du beskriver, heldigvis, men vis ham en børste, så går han bananas! Og marktabletter var umulig å få i ham! Han står og stirrer på våtforet, og skuer han et minste snev av tabletter der, nekter han tvert å spise. Så nå har jeg gått over til en slags flytene markur på tube, som heter Profender. Jeg setter det i nakken på ham når han skal ut, slik at ikke den andre katten eller hunden skal slikke han der.

Og ang. børsting, så måtte vi ha på oss hansker og vi kunne trengt mer verneutstyr også! :)

Så for noen blodige år siden fikk vi, les min hardt prøvede mann nok, og vi bestemte oss for veterinær, dopings og barbering.

Så nå går det greiere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Flott at det går bedre da! :icon_cry:

Men håndklær hjelper dessverre ikke på Wester og kladdene hans, der er det bare sprøyte og barbering som gjelder! Heldigvis er ikke veterinæren vår så dyr som disse dyreklinikkene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...