Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få i katten medisin?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt kan du pakke inn katten i et håndkle og holde han mellom beina dine. Da slipper du å få kloremerker, og det er litt lettere å få jobben gjort fort og gæli. Uff, misunner deg ikke. Katt og medisiner er et sant *******.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde sånn "pillepenn" da jeg jobbet på kattepensjonat og skulle medisinere katter. Minkhansker på den som holdt katta, håndkle og pillepenn, ren tvang var desverre eneste løsning på noen av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Eiere bør så godt som mulig, unngår å holde katten sin i nakkeskinnet.

Veterinæren har anbefalt meg dette fordi katten kan fornærmet mot deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Unnskyld at jeg ler litt, men...dette minner meg litt om vår katt Wester! :)

Han har ikke slike sår du beskriver, heldigvis, men vis ham en børste, så går han bananas! Og marktabletter var umulig å få i ham! Han står og stirrer på våtforet, og skuer han et minste snev av tabletter der, nekter han tvert å spise. Så nå har jeg gått over til en slags flytene markur på tube, som heter Profender. Jeg setter det i nakken på ham når han skal ut, slik at ikke den andre katten eller hunden skal slikke han der.

Og ang. børsting, så måtte vi ha på oss hansker og vi kunne trengt mer verneutstyr også! :)

Så for noen blodige år siden fikk vi, les min hardt prøvede mann nok, og vi bestemte oss for veterinær, dopings og barbering.

Så nå går det greiere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Flott at det går bedre da! :icon_cry:

Men håndklær hjelper dessverre ikke på Wester og kladdene hans, der er det bare sprøyte og barbering som gjelder! Heldigvis er ikke veterinæren vår så dyr som disse dyreklinikkene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...