Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få i katten medisin?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Skrevet

Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Skrevet

Alternativt kan du pakke inn katten i et håndkle og holde han mellom beina dine. Da slipper du å få kloremerker, og det er litt lettere å få jobben gjort fort og gæli. Uff, misunner deg ikke. Katt og medisiner er et sant *******.

Skrevet

Vi hadde sånn "pillepenn" da jeg jobbet på kattepensjonat og skulle medisinere katter. Minkhansker på den som holdt katta, håndkle og pillepenn, ren tvang var desverre eneste løsning på noen av dem.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Eiere bør så godt som mulig, unngår å holde katten sin i nakkeskinnet.

Veterinæren har anbefalt meg dette fordi katten kan fornærmet mot deg :)

Skrevet
Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Unnskyld at jeg ler litt, men...dette minner meg litt om vår katt Wester! :)

Han har ikke slike sår du beskriver, heldigvis, men vis ham en børste, så går han bananas! Og marktabletter var umulig å få i ham! Han står og stirrer på våtforet, og skuer han et minste snev av tabletter der, nekter han tvert å spise. Så nå har jeg gått over til en slags flytene markur på tube, som heter Profender. Jeg setter det i nakken på ham når han skal ut, slik at ikke den andre katten eller hunden skal slikke han der.

Og ang. børsting, så måtte vi ha på oss hansker og vi kunne trengt mer verneutstyr også! :)

Så for noen blodige år siden fikk vi, les min hardt prøvede mann nok, og vi bestemte oss for veterinær, dopings og barbering.

Så nå går det greiere! :)

Skrevet

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Skrevet
Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Flott at det går bedre da! :icon_cry:

Men håndklær hjelper dessverre ikke på Wester og kladdene hans, der er det bare sprøyte og barbering som gjelder! Heldigvis er ikke veterinæren vår så dyr som disse dyreklinikkene

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...