Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få i katten medisin?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt kan du pakke inn katten i et håndkle og holde han mellom beina dine. Da slipper du å få kloremerker, og det er litt lettere å få jobben gjort fort og gæli. Uff, misunner deg ikke. Katt og medisiner er et sant *******.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde sånn "pillepenn" da jeg jobbet på kattepensjonat og skulle medisinere katter. Minkhansker på den som holdt katta, håndkle og pillepenn, ren tvang var desverre eneste løsning på noen av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Det her høres brutalt ut, men det er faktisk letteste måten og medisinere katt på... Godt tak i nakkeskinnet og legge hodet på katten bakover så den gaper.. også må man rett og slett stappe medisin laaaaangt neddi halsen på dem. Dette var metoden jeg lærte når min skogkatt fikk sukkersyke og måtte gå på medisiner.

Eiere bør så godt som mulig, unngår å holde katten sin i nakkeskinnet.

Veterinæren har anbefalt meg dette fordi katten kan fornærmet mot deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Murre er allergisk og får periodevis store sår på hode og hals fordi han klør seg. Nå går han på kortison, og får antibiotika i flytende form (med pipette) for sårene. Problemet er at han alltid har vært et MARERITT å få medisin i. Det er umulig å lure han til å spise piller kamuflert i leverpostei, slik jeg gjør med den andre katten og hundene mine. Jeg har også prøvd å søle medisin i pelsen hans i håp om at han skulle slikke det i seg, det gjør han ikke. Altså må jeg tviholde på han mens han biter, klorer og skriker, mens jeg putter piller og pipetter langt med i halsen hans. Kanskje er dette noe vi må gjøre hver dag resten av hans liv. Jeg kommer til å ha kloremerker over hele meg til slutt ... Noen som har gode råd?

Unnskyld at jeg ler litt, men...dette minner meg litt om vår katt Wester! :)

Han har ikke slike sår du beskriver, heldigvis, men vis ham en børste, så går han bananas! Og marktabletter var umulig å få i ham! Han står og stirrer på våtforet, og skuer han et minste snev av tabletter der, nekter han tvert å spise. Så nå har jeg gått over til en slags flytene markur på tube, som heter Profender. Jeg setter det i nakken på ham når han skal ut, slik at ikke den andre katten eller hunden skal slikke han der.

Og ang. børsting, så måtte vi ha på oss hansker og vi kunne trengt mer verneutstyr også! :)

Så for noen blodige år siden fikk vi, les min hardt prøvede mann nok, og vi bestemte oss for veterinær, dopings og barbering.

Så nå går det greiere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Nå begynner vi å få rutine når det gjelder Murre. Det å pakke dyret inn i et håndkle var et godt råd! Med denne tvangstrøya på seg blir han relativt medgjørlig. Til og med far i huset klarer å få medisin i han nå. Den eneste bekymringen vi har nå er at han skal bli borte i noen dager, det er farlig å slutte brått med kortison! Men foreløpig går det altså bra. Sårene er borte og han virker som han er i fin form.

Flott at det går bedre da! :icon_cry:

Men håndklær hjelper dessverre ikke på Wester og kladdene hans, der er det bare sprøyte og barbering som gjelder! Heldigvis er ikke veterinæren vår så dyr som disse dyreklinikkene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...