Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ligge oppå oss?


lise og bajas

Recommended Posts

Min hund Bajas har alltid vært fryktelig avhengi av oss mennesker i familien.Han er aldri mer enn ett par meter unna uansett. Han har for vane å legge seg så han dekker føtter med hodet sitt. Når han har mulighet så setter han seg oppå barna med rumpa . Er det for å være "endel av flokken " eller er det dominans eller noe annet? Mann kan godt si at han "klenger" døgnet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle tippe at det rett og slett kan være oppmerksomhetsbehov. Det er ikke lett å overse en hund som klenger. Og sånne hunder blir jo stadig vekk forsterket for adferden, enten ved å bli kjeftet på/dyttet unna, eller klådd på og kost med.

Er det spesielle situasjoner som utløser klenging a`la sitte oppå? Det kan jo tenkes at dette er en form for vokting, særlig hvis det er fremmede innvolvert i de situasjonene. Sånn type klenging ville jeg absolutt ha gjort noe med. F.eks henvist hunden til en liggeplass hvor den ikke får anledning til å vokte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er mer "avhengige" enn andre også da. Her i huset er jeg og Knerten som siamesiske tvillinger til tider, hehe. Men så er han også pur selskapshund, og har instinkter som sier han skal være i nærheten og i selskap med meg. Det kan i og for seg være hyggelig det, men blir slitsomt til tider når han skal ligge oppå meg og sove og gnage på det ekle griseøret sitt. Så vi har måttet trene inn "legg deg på plassen din"... Greit å ha det inne uansett! Men gled deg over en hund som VIL være sammen med deg :whistle:

Når det gjelder sittingen, så ville jeg nok fulgt med litt om han setter seg på barna eller andre i gitte situasjoner. Det kan som tidligere nevnt være tendenser til "eierskap" eller at han skal passe på, og det er ikke en oppgave han trenger å ta på seg... men nå kjenner jeg heller ikke til hvilke situasjoner det eventuelt gjøres i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle tippe at det rett og slett kan være oppmerksomhetsbehov. Det er ikke lett å overse en hund som klenger. Og sånne hunder blir jo stadig vekk forsterket for adferden, enten ved å bli kjeftet på/dyttet unna, eller klådd på og kost med.

Er det spesielle situasjoner som utløser klenging a`la sitte oppå? Det kan jo tenkes at dette er en form for vokting, særlig hvis det er fremmede innvolvert i de situasjonene. Sånn type klenging ville jeg absolutt ha gjort noe med. F.eks henvist hunden til en liggeplass hvor den ikke får anledning til å vokte.

Det er ikke noe voktende over det nei. Det er i settinger hvor det skal slappes av og slike ting.Om jeg setter meg i sofan så legger han seg over føttene mine.Eller om barna sitter skal han sitte oppå. bare rolig og fin.Når han får beskjed om sitt ved foten legger han tyngden sin mot foten min når han setter seg.Lener seg på meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe :lol: jeg har hørt det at hunder får veldig mye nærkontakt av søsken og mor, og vil derfor fortsette med dette, hvis man ikke lærer de annet. Jeg syns jo det er koselig jeg da. Når min lille Theo ligger helt intil meg hele natten. gjerne oppå hodet tilogmed :) hehe Men nå er nok din hund litt større en min også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han sitter på, eller ligger på føttene/fanget, så har han kontroll over hvor dere er. Han kan slappe av og sove (når han ligger i fanget, fx), uten å være redd for at dere skal gå fra han, siden han kommer til å våkne med en gang dere reiser dere. Samme med føtter; når han ligger på føttene, har han kontroll over om dere blir der dere er, eller om dere flytter dere. Dette bunner nok ut fra av avhengighetsbehov, og slik jeg har forstått det, er han veldig avhengig av dere (deg spesielt?), og kan ikke være alene hjemme. Jeg tror det har med tilknytning å gjøre, og at han har behov for å vite hvor dere er, og om dere forlater han. Hva det kommer av, kan man jo spørre seg om, men som andre har foreslått, så ville jeg lært inn en kommando som betyr "gå og legg deg på plassen din". Målet er at han skal velge å legge seg der i stedet for å klenge rundt dere hele tiden, kanskje bli litt mer selvstendig. Det å forhindre han i å følge så nøye med på dere, er jo et skritt i riktig retning tror jeg.. Jeg ville ikke kalt dette dominans, før han evt begynner å blande seg oppi om dere får lov å flytte på dere når han har lagt seg ned/satt seg på dere, men da begynner det også å bli temmelig ekkelt spør du meg, men ja, det er helt klart en måte å ha kontroll på. (Og nei, jeg tror ikke det kommer til å skje med Bajas..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg på tredje hunden som aldri er/ligger mer enn en halv meter/en meter unna meg når det sittes i sofaen... og jeg synes det bare er hyggelig.

Jeg ser at det hverken er noe kontrollforsøk, utover det å ha kontroll med hvor jeg er, eller at det er overdreven avhengighet. To av disse hundene har fulgt etter meg overalt inne også, og jeg er ikke noe redd for at det er galt - den første av dem var en dyktig brukshund som jobbet selvstendig og greit. Den tredje følger aldri etter meg inne i leiligheten, men skal ligge nær meg når jeg setter meg ned eller går og legger meg - det er visst viktig. Og det er en selvstendig, dominant liten kar... som ikke liker å bli kost med når han ligger der...

Siden jeg bor for meg selv, så er de alene når jeg jobber - altså alene sammen, jeg har alltid to.

Det gjelder nok å følge med på det, at han ikke i forhold til ungene begynner å "ordne". Jeg vet ikke om det å nekte en hund å ligge nær eier er det som skal gjøre den mer selvstendig, jeg tror det skal litt flere og andre virkemidler til - helheten ellers i det man gjør, og i måten man er leder for hunden på, og naturligvis også hundens bakgrunn; hans spesielle historie er kanskje årsak til at han er veldig opptatt av deg, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg på tredje hunden som aldri er/ligger mer enn en halv meter/en meter unna meg når det sittes i sofaen... og jeg synes det bare er hyggelig.

Jeg ser at det hverken er noe kontrollforsøk, utover det å ha kontroll med hvor jeg er, eller at det er overdreven avhengighet. To av disse hundene har fulgt etter meg overalt inne også, og jeg er ikke noe redd for at det er galt - den første av dem var en dyktig brukshund som jobbet selvstendig og greit. Den tredje følger aldri etter meg inne i leiligheten, men skal ligge nær meg når jeg setter meg ned eller går og legger meg - det er visst viktig. Og det er en selvstendig, dominant liten kar... som ikke liker å bli kost med når han ligger der...

Siden jeg bor for meg selv, så er de alene når jeg jobber - altså alene sammen, jeg har alltid to.

Det gjelder nok å følge med på det, at han ikke i forhold til ungene begynner å "ordne". Jeg vet ikke om det å nekte en hund å ligge nær eier er det som skal gjøre den mer selvstendig, jeg tror det skal litt flere og andre virkemidler til - helheten ellers i det man gjør, og i måten man er leder for hunden på, og naturligvis også hundens bakgrunn; hans spesielle historie er kanskje årsak til at han er veldig opptatt av deg, for eksempel.

takk for fint svar.

Det er ikke noe som bekymrer meg dette men lurte mest på hvorfor.Han er snill med alle og er rolig og fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han bare LIKER det? :P

Husker ikke hvordan blandingen er, men litt gjeterhund kombinert med at han kom til deg så tidlig, så føler han kanskje et behov for det. Ene hunden jeg har, var kjælegrisen i sitt kull - han er veldig oppsøkende, og er min velcrohund, utover rasenormalen.

Men han er likevel helt kul med å være alene hjemme (sammen med den andre hunden), roe seg i bilen, sitte bundet igjen "på treet" når vi trener bruks og så videre. Når denne biten stemmer, så er "klengingen" hans bare grei, synes jeg.

Kanskje er det hunder som ikke er "verdensmestre" som er slik, det vet jeg ikke - minsten her liker å være i nærheten, men aldri "oppå" - det blir for nærgående. Men gamlehunden var også et "frimerke", og satt jeg i sofaen eller ved skrivebordet, så var det bare å flytte foten litt - så kjente du at det var en "fotvarmer" der.

Kanskje det ER en grunn til at hunder sies "å ligge ved sin herres føtter"? Det er jo et gammelt uttrykk, fra en tid hvor folk muligens dillet atskillig mindre med hundene sine enn vi gjør idag, og når hundene likevel ønsket å gjøre det... ja, da ER de kanskje slik.

Du får se på totalen, og du var vel interessert i å jobbe litt og trene bruks også, var du ikke? Det er fint, da lærer de ofte litt selvstendighet også; gjerne hvis du også prøver litt rundering. (gøy er det forøvrig også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han bare LIKER det? :P

Husker ikke hvordan blandingen er, men litt gjeterhund kombinert med at han kom til deg så tidlig, så føler han kanskje et behov for det. Ene hunden jeg har, var kjælegrisen i sitt kull - han er veldig oppsøkende, og er min velcrohund, utover rasenormalen.

Men han er likevel helt kul med å være alene hjemme (sammen med den andre hunden), roe seg i bilen, sitte bundet igjen "på treet" når vi trener bruks og så videre. Når denne biten stemmer, så er "klengingen" hans bare grei, synes jeg.

Kanskje er det hunder som ikke er "verdensmestre" som er slik, det vet jeg ikke - minsten her liker å være i nærheten, men aldri "oppå" - det blir for nærgående. Men gamlehunden var også et "frimerke", og satt jeg i sofaen eller ved skrivebordet, så var det bare å flytte foten litt - så kjente du at det var en "fotvarmer" der.

Kanskje det ER en grunn til at hunder sies "å ligge ved sin herres føtter"? Det er jo et gammelt uttrykk, fra en tid hvor folk muligens dillet atskillig mindre med hundene sine enn vi gjør idag, og når hundene likevel ønsket å gjøre det... ja, da ER de kanskje slik.

Du får se på totalen, og du var vel interessert i å jobbe litt og trene bruks også, var du ikke? Det er fint, da lærer de ofte litt selvstendighet også; gjerne hvis du også prøver litt rundering. (gøy er det forøvrig også!)

Han ser ut til å like det ja,være en av gjengen liksom. hehe

Jeg må sette meg mere inn i trening osv...har vært for slapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet for å si kontroll, kan man kanskje heller si "oversikt". Kall det hva du vil, men slik som du har skrevet om Bajas her inne før (sep. angst osv), så synes jeg det ligger litt i samme gata.. Det er jo ikke nødvendigvis negativt for det, men det handler kanskje for ham om trygghet; det å vite hvor dere er, at dere ikke bare plutselig går fra han uten at han merker det. Men men, det er mine tanker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet for å si kontroll, kan man kanskje heller si "oversikt". Kall det hva du vil, men slik som du har skrevet om Bajas her inne før (sep. angst osv), så synes jeg det ligger litt i samme gata.. Det er jo ikke nødvendigvis negativt for det, men det handler kanskje for ham om trygghet; det å vite hvor dere er, at dere ikke bare plutselig går fra han uten at han merker det. Men men, det er mine tanker..

du har nok rett i d Huldra.

Men de siste dagene har jeg satt pris på at han er slik også. For når vi er ute på tur kan jeg slippe ham løs og han er hele tiden fult fokusert på meg,han kommer på innkalling nesten hver gang. Jeg har ham med meg når jeg trener og han er glimrende.Når det er sagt så hadde d vært deilig å kunne gå fra ham uten at han skal bli redd og stresset. Han har lært seg å slappe av i bilen heldigvis,men hjemme er det værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du har nok rett i d Huldra.

Men de siste dagene har jeg satt pris på at han er slik også. For når vi er ute på tur kan jeg slippe ham løs og han er hele tiden fult fokusert på meg,han kommer på innkalling nesten hver gang. Jeg har ham med meg når jeg trener og han er glimrende.Når det er sagt så hadde d vært deilig å kunne gå fra ham uten at han skal bli redd og stresset. Han har lært seg å slappe av i bilen heldigvis,men hjemme er det værre.

Jepp, det er fordeler og bakdeler med de fleste ting..! (Ikke greit å bjeffe på besøk, men greit å bjeffe på tyver liksom..) Så det gjelder å finne en mellomting man kan leve med. På treffet virket han jo som en herlig hund, og utrolig rolig og veloppdragen til den alderen å være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er fordeler og bakdeler med de fleste ting..! (Ikke greit å bjeffe på besøk, men greit å bjeffe på tyver liksom..) Så det gjelder å finne en mellomting man kan leve med. På treffet virket han jo som en herlig hund, og utrolig rolig og veloppdragen til den alderen å være!

Det var koselig å høre at du sier det. Han er veldig god og snill. Men jeg har alltid vært meget konsekvent også.Har satt tydelige grenser på hva som er greit og ikke.Han har en herlig måte å koble ut på, da herjer han totalt mongo,men han er enkel å roe.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne en løsning på dette med alene hjemme.Den er vrien. Han takler en drøy halvtime igjen nå men det går sakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
×
×
  • Opprett ny...