Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå turer, trenger råd.


Lars H.

Recommended Posts

Hei Akela.

Vel, den listen med rule of 12 henger på kjøleskapet og blir strøket av ettersom vi opplever ting, og faktisk har hun opplevd det meste i hvertfall en gang nå:lol:

Men , får veldig følelsen det er to lærdommer som kommer frem hit nå da, og jeg håper jeg finner folk å gå sammen med inni mellom som trolig gjør jobben litt enklere. Å dra den med seg med tvang er ikke aktuellt av grunner nevnt over.

Blir vanskelig når man hører om alt valpen skal oppleve innen en viss tid, men samtidig får beskjed om å la valpen få tid til å "bli klar for verden". Noen ganger må hunden med enten den vil eller ikke og da bærer jeg stort sett det meste av veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Da min FB var på samme alder som din hadde jeg samme type bekymring (og ca. 1000 andre i tillegg). De fleste ting ordner seg, de bare går seg til. Pans idé om å løfte valpen for så å gå hjemover var god, men jeg ville begynt mye kortere enn 100 meter, spesielt siden hun ikke liker å bli båret.

En av de tingene jeg elsker ved FB er hvor tøffe de er. Det er ikke det at de aldri blir redde, men de klarer nå å riste av seg det meste og trampe videre med bulldoserfysikken sin.

Da min FB var 9-10 uker gammel var hun så liten at de fordømt svære nabokattene så på henne som vandrende biff, vi ble daglig kretset inn av listende katter. Hun er ikke redd for katter nå!

Vær mye i hagen, mens du jevnlig forsøker Pans metode. Det er mitt råd. Hun blir tryggere uke for uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min FB var på samme alder som din hadde jeg samme type bekymring (og ca. 1000 andre i tillegg). De fleste ting ordner seg, de bare går seg til. Pans idé om å løfte valpen for så å gå hjemover var god, men jeg ville begynt mye kortere enn 100 meter, spesielt siden hun ikke liker å bli båret.

En av de tingene jeg elsker ved FB er hvor tøffe de er. Det er ikke det at de aldri blir redde, men de klarer nå å riste av seg det meste og trampe videre med bulldoserfysikken sin.

Da min FB var 9-10 uker gammel var hun så liten at de fordømt svære nabokattene så på henne som vandrende biff, vi ble daglig kretset inn av listende katter. Hun er ikke redd for katter nå!

Vær mye i hagen, mens du jevnlig forsøker Pans metode. Det er mitt råd. Hun blir tryggere uke for uke.

Takk for i det minste spe på litt veltrengt ro i sjela:D

Hehe, så kattene fant din spennende også?

Her på plassen/hagen bor det 2 katter tvers over oss, og den ene der liker å følge etter Zelda skritt for skritt om ikke jeg ser på.Tar Zelda 3 skritt, tar katten det samme og legger seg ned.

Zelda enser det ikke en gang, bortsett fra da vi var ute å lekte med en liten besøkende hund i hagen og den andre satt på sprang etter katten, bjeffet Zelda en sjelden gang før hun også satt fart inn i krattet etter disse to :rolleyes:

Tok ikke mange sekundene å innse hun var langt fra meg og hun kom stormende tilbake, men jeg må si jeg ble litt stolt over tøffheten hun plutselig viste da. Virker også ganske så frempå rundt andre hunder og spretter og hopper.

Uansett, takk for hyggelig og betryggende svar fra en annen med disse rare, sta skapningene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjøre det du selv føler er riktig i forhold til hvordan du vil oppdra hunden din. Jeg ville som sagt aldri bare dratt med meg en liten valp, når den mest sannsynlig bare er redd og usikker. Den er jo ikke vandt med å gå i bånd, og det er nok noe som tar litt tid å vende seg til.

*klippet*

Men det er noe i dette som både BP og Akela er inne på. Hvis en valp faktisk er usikker og redd og en gir etter for dette, så vil det jo ikke akkurat styrke selvtilliten dens noe? Nei, kanskje du ikke skal dra den etter deg som BP, men du må kanskje gripe inn raskere enn hva du gjør, før hunden din har fått "kjørt seg fast" på den turen.

Jeg har selv en valp som må oppleve verden og alle dens innboere. Hvis jeg driter meg ut og IKKE er våken nok, så kan hun fint "kjøre seg fast". Da har jeg driti meg ut og må ta det hele på nytt. Dvs at jeg går runden pånytt og denne gangen er klar over hva hun reagerer på slik at jeg trygt kan lede henne forbi/over/under what ever. Og ja, da er jeg faktisk bestemt! Hun får ikke bestemme i det hele tatt, så fremt jeg klarer å være i forkant. Og vet du, hittil har det da merkverdig nok ikke vært et problem for henne heller. Hvis jeg bare skulle stoppet opp, latt henne unngå, få henne til å tro at "mm, det er litt farlig det derre lokket", så vil det jo ikke akkurat hjelpe meg fremover. Iaf ikke henne :lol:

Så finn din måte hvis du ikke helt er komfortabel med de nevnte. Men for all del, vær i forkant, vær bestemt og dermed gi valpen tryggheten av din egen væremåte.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. De er tøffe, men tør ikke å gå tur? Da tramper de det vel ikke av seg med bulldogfysikken sin da? :D

Min turte nå å gå tur da. Men med tøffhet snakker jeg vel egentlig om å bli redd for deretter å overvinne frykten og gå videre. Kampvilje (i den mest positive betydning av ordet) og en robusthet psykisk sett. Det synes jeg franske bulldoger har sånn generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt innspill Vala, ut fra det jeg kan se kommer nok du nærmest løsningen her.

Jeg ser absolutt jeg kan bli "strenger", eller mer føre var og bestemt enn jeg har vært i starten og har lagt m dette litt med vekslende til megent bra resultat de siste dagen/helgen.

I går fikk hun ikke komme ut på morningen ettersom jeg lå med masse i feber og var helt utslått, og på ettermiddagen da var hun rimelig hyper og våken etter å leke og styre.

Når jeg da tok henne med ut gikk hun nesten for en drøm å regne, sett bortsett fra at jeg gjorde"tabben" med å vise henne en gjeng som spilte fotball og dermed ville hun gjerne flytte til den plassen og se virket det som :lol:

Noe som jeg tror spiller inn er at hun foreløpig kun går på do her hjemme på avisen ute, og hun holder seg til vi kommer hjem nesten uansett hvor lenge det er snakk om.

Noen ganger når hun har protestert som mest viser det seg at hun bare må tisse og vil tilbake til faste stedet, noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Har prøvd å ta med litt av avisen på tur og lagt ned et sted hun har ro og fred, men hun enser den ikke engang og tisse gjør hun ikke.

Noen enkle tips for å venne småen til at hele verden i toerien er et stort toalett??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående renslighetstrening: Du gjør alt "det vanlige"? Ut etter soving, leking, spising og ellers med jevne mellomrom? Hva hvis du tar bort ute-avisen, går en tur og deretter BLIR ute til noe skjer? Omtrent der hun ellers ville tisset, bare noen meter bort. Og med en gang hun gir tapt og skvetter litt på plenen er det masse ros og en godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppdatering fra stolt eier:

Nå har vi kommet hjem etter og ha gått fra kameraten og til t-banen, tatt banen og gått selv hele veien hjem. Skulle tilogmed leke og herje på faste plasse da vi passerte, selv om jeg forventet hun måtte være dødkjørt innen vi kom dit.

I starten var det endel protester, men så tarff vi på en annen ute på tur med sin hund, og det ble vilter lek og herjing, helt frem til Zelda fikk seg en solid høyre.

Hun så ut i ansiktet som hun for første gang i livet skjønte at hun ikke var størst, og jeg tror faktisk hun trengte det, for etter de fikk lekt litt mer rolig, gikk hun som en drøm resten av veien.

Måtte bare få ut litt lykkerus her jeg sitter med utkjørt valp på fanget :whistle:

PS! Folk som løfter opp valper man møter uten å spørre er irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...