Slåssing – når en unghund blir angrepet…

[Guest 2ne]

Hva er det nå da 2ne?

Poenget mitt var at vi har ingen annen beskrivelse enn trådstarters, og vi vet ikke hvordan situasjonen så ut for boxereieren. Og noe kan se ganske dramatisk ut for en fersk (?) hundeeier, men slett ikke så unormalt for en annen, det er ikke godt å si hva som skjedde uten å ha sett det selv. "Hundesport-advokaten" skriver om dette i nyeste utgave av bladet, forresten..

Ja, hva det er nå, Huldra?

Nei, det trenger ikke å ha vært så "dramatisk" som det skisseres her, men jeg syns jo allikevel at en hund som kommer styrtende mot en annen hund med stivt blikk - samme om den blir provosert eller ikke - ikke går under kategorien "hyggelig". Den gikk løs, hadde den vært "hyggelig", hadde den bøyd unna.

Jeg veit ikke helt om jeg hadde stolt på versjonen til en som

a) ikke kan kalle inn hunden sin og allikevel har den løs

b) ikke kan fjerne hunden sin fra en spent situasjon

c) som skjeller ut en annen når det er h*n som ikke har kontroll på sin hund

Jeg veit at JEG hadde blitt dritsur om jeg hadde møtt på en sånn en, samme hvor provoserende MINE jenter hadde vært i forkant. Har jeg mine hunder i bånd, regner jeg med at jeg får gå i fred for løshunder, og OM jeg ikke får det, så er det for pokker ikke JEG som skal ha kjeft for at andre ikke kan kontrollere dyrene sine - og jeg hadde sparka boxeren selv, om eieren ikke klarte å fjerne den fra mine hunder.

Og nei, jeg mener ikke at boxeren bør avlives, shit happens. Men å ta i mot kjeft etter en sånn episode, hadde jeg ikke funnet meg i, rett og slett, samme hvor lite skadd mine hunder var av det.

[deermountain]

Tenkte å dele en opplevelse med dere – og stiller meg da selvsagt lagelig til for kritikk...

Inn fra venstre – min (relativt) lille clumber på 29 kg, 10 måneder. Utpreget myk og føyelig. Har et tydelig kroppsspråk og flink til å sende dempende signaler. Er i bånd, og vi kommer på en parkeringsplass på vei til bilen.

Inn fra høyre – stor boxerhann, rundt 2-3 år, uten bånd. Ser oss, og kommer rett i mot – stivt blikk. Charlie stopper, jeg går foran og blokkerer (tror jeg). Eieren gauler på 30 meters hold ”Han er bare snill”…”. Boxeren går rundt meg og går så rett på Charlie – biter til over nakken og Charlie hyler – samtidig kommer eierinnen løpende. Hun begynner å dra litt i hunden, men er ikke sterk nok – og boxeren tar nytt grep.

Så: hva hadde dere gjort?? –gode tips?

jeg kan godt si hva jeg gjorde: Jeg sparket til boxeren tre ganger såpass hardt at han stoppet opp. Da først våknet eieren til liv – og begynte å kjefte på meg og mente jeg burde:

- sluppet båndet og latt hundene ordne opp

- gått inn med hendene

- lært meg litt hundepsykologi

- aldri hatt hund

for egen del har jeg ikke spesielt dårlig samvittighet – og kommer sikkert til å være like kontant/ brutal(??) hvis det skjer igjen…men hyggelig er det jo ikke...

-ALDRI INN MED HENDENE! ALDRI!

-Sluppet båndet? Kanskje - men boxere har ett kjevetrykk på 3,5 tonn, og har store forpoter som slår hardt over andre hunders rygger... Du er heldig at hunden din ikke fikk skader.

- Skulle DU lært deg hundepsykologi når det var den andre partens hund som gikk til angrep? Det høres ut som om du har en avbalansert hund, selvfølgelig kan det være greit med psykologi - men dette var tydeligvis ikke din feil

- Isåfall den andre parten som ikke skulle hatt hund. Man må kunne kontrollere dyret sitt. Og det er båndtvang...

Jeg hadde gjort det samme som deg, men sparka den andre hunden til den andre siden av parkeringsplassen. Du forsvarte jo bare babyen din. Hadde eieren vært like aggressiv (så hadde man visst hvor hundens sinne kom fra) så hadde jeg bare sagt at dersom en løs hund angriper og oppfører seg truende så kan man kreve den avlivet. Og bedt henne se til å lære å kontrollere hunden sin. Hadde den andre personen ikke bedt om unnskyldning - tatt navnet og telefonnummeret (parkeringsplass --> bilnummeret) i tilfelle hunden min hadde fått skader -roer ikke den personen seg --> tilkall politiet. Alle hundeeiere er ikke trygge i hodet, og bikkja har allerede angrepet en gang.

En ting er det når personen åpenbart blir lei seg og ikke skjønner hvorfor hunden gjorde det, en annen ting er når personen forsvarer hundens dårlige oppførsel (det er alltid eierens ansvar uansett, for hunden burde blitt trent bedre eller hatt bedre respekt).

OPS; bøyer man seg ned til hundene så er ansiktet ens spesiellt utsatt -- Unngå det! Det er noen fryktelige arr!

Jeg ville gjort akkurat det samme som deg jeg. Deretter tuppet den teite dama på leggen for å være usæriøs.

Tuppe på leggen...

*Latterkrampe*

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

[Kim&Zizou&Cuba]

-Sluppet båndet? Kanskje - men boxere har ett kjevetrykk på 3,5 tonn, og har store forpoter som slår hardt over andre

Noe OT, men:

Hvor har du hentet dette fra ?? 3,5 Tonn??

Hvis du ser de 2 "Hvem biter hardest i verden" programmene på Nathional Geographic (feil skrevet kanskje ) vil du finne ut at Rottweiler er den av hundene som biter hardest, med en styrke på nesten 150 kg. Mennesket har i følge samme program en styrke på ca 70 kilo.

Andre hunder var Schæfer (111) og Pitbull (109). I program 2 fikk de endelig testet en vill ulv, og den kom opp mot nesten 180 kg. Hyenen har et trykk på nærmere 400 kg, selv om de fortsatt er uenige om hvor vidt den er hund eller katt, løven klarte drøyt 200 kg. Kanskje derfor løvene viser såpass stor respekt for en betydelig mindre skapning i kampen om naturens godbiter.

Hvithaien lå også på ca 400 kg, men den har i tillegg noen j*vlig kvasse tenner, så der sliter en vell uansett.

En aligator - skilpadde var den første skapningen som fikk trykkmåleren til å runde 1 tonn, og den sterkeste kjeven av alle - krokodillen med drøyt 2 tonn...og så skal en mellomstor hund som Boxer utgjøre 3,5 tonn??

Det som var litt overraskende å se, var den Tasmanske djevelen, som klarte utrolige 178 kg, noe som ift størrelse var desidert det hardeste bittet.

[Baardl]

Poenget mitt var at vi har ingen annen beskrivelse enn trådstarters, og vi vet ikke hvordan situasjonen så ut for boxereieren. Og noe kan se ganske dramatisk ut for en fersk (?) hundeeier, men slett ikke så unormalt for en annen, det er ikke godt å si hva som skjedde uten å ha sett det selv. "Hundesport-advokaten" skriver om dette i nyeste utgave av bladet, forresten..

Som jeg vel nevnte i en kommentar - dere har kun min beskrivelse, men den kan uavhengig av etterretteligheten danne grunnlag for en ok diskusjon.

Mht ferskhet - neida - jeg har hatt hund bestandig - og er ganske avslappet ifht hannhunder som plasserer hverandre. Her er jeg mer interessert i hvordan andre ville løst en slik situasjon som beskrevet hvor hundene ikke var i samme utgangsposisjon (dvs uten bånd mv) og hvor jeg mente det var for stor forskjell på hundene til at det var sundt å la det gå videre-dvs spørsmål om de virkemidlene jeg brukte (spark) var måten å håndtere dette på.

Mht det gå inn med hendene: det gjør jeg ikke. Jeg har et minne på ene hånden fra en rottis som i forbindelse med et oppgjør med min forrige hund ikke greide å skille hånd og hund -heldigvis traff ikke hjørnetanna senene skikkelig (noe som nesten er et under) - men selv 7 år senere kan jeg ikke bøye pekefingeren helt inn.

[Linda Marie]

Inn fra høyre – stor boxerhann, rundt 2-3 år, uten bånd. Ser oss, og kommer rett i mot – stivt blikk. Charlie stopper, jeg går foran og blokkerer (tror jeg). Eieren gauler på 30 meters hold ”Han er bare snill”…”. Boxeren går rundt meg og går så rett på Charlie – biter til over nakken og Charlie hyler – samtidig kommer eierinnen løpende. Hun begynner å dra litt i hunden, men er ikke sterk nok – og boxeren tar nytt grep.

Så: hva hadde dere gjort?? –gode tips?

for egen del har jeg ikke spesielt dårlig samvittighet – og kommer sikkert til å være like kontant/ brutal(??) hvis det skjer igjen…men hyggelig er det jo ikke...

Kan boxeren sett på Charlie som et lett "mobbeoffer" fordi han var i bånd og du prøvde å blokke han? Jeg har sett noen eksempler på hunder i bånd som stoler helt på at eieren ordner opp, (noe som egentlig er riktig) og dermed får en mer ydmyk eller svak holdning. Og den hunden som er løs og kommer bort, angriper dermed hunden i bånd. De hundene som angriper er oftest usikre hunder som angriper svakere hunder. Så noe er tydeligvis galt med angriperen i utgangspunktet. Kan det vært slik med bokseren?

Måten du reagerte er vel noe de fleste hundeeiere, som ikke har vært i en slik situasjon før, ville gjort.

Selv har jeg ei tispe som tar skikkelig igjen dersom noen forsøker å angripe ho. Heldigvis hører det til sjeldenhetene at noe slikt skjer. Har måtte løse et par slåsskamper, og det er ikke morro...

Håper det går greit med psyken til Charlie etter dette???

[Mari]

Hvor har du hentet dette fra ?? 3,5 Tonn??

Ja, ikke sant...

Hvis du ser de 2 "Hvem biter hardest i verden" programmene på Nathional Geographic (feil skrevet kanskje ) vil du finne ut at Rottweiler er den av hundene som biter hardest, med en styrke på nesten 150 kg. Mennesket har i følge samme program en styrke på ca 70 kilo.

Slik "forskning" er jo helt på styr, og ja jeg har sett National Geographic-greia.

Det eneste men kan si er at akkurat den Rottweileren bet hardere enn akkurat den Pit Bullen i akkurat den testen.

Og hvordan vet man at hunden bet så hardt den kunne? Plusser du på at det er så enorme variasjoner innen hver rase, så sier det seg hvor lite man kan stole på slike ting. Det er bare tull.

Uansett kan alle hunder bite j*vlig hardt, om det er en Chi eller en Bullmastiff. Nok skade kan de gjøre uansett.

[deermountain]

Noe OT, men:

Hvor har du hentet dette fra ?? 3,5 Tonn??

Hvis du ser de 2 "Hvem biter hardest i verden" programmene på Nathional Geographic (feil skrevet kanskje ) vil du finne ut at Rottweiler er den av hundene som biter hardest, med en styrke på nesten 150 kg. Mennesket har i følge samme program en styrke på ca 70 kilo.

Andre hunder var Schæfer (111) og Pitbull (109). I program 2 fikk de endelig testet en vill ulv, og den kom opp mot nesten 180 kg. Hyenen har et trykk på nærmere 400 kg, selv om de fortsatt er uenige om hvor vidt den er hund eller katt, løven klarte drøyt 200 kg. Kanskje derfor løvene viser såpass stor respekt for en betydelig mindre skapning i kampen om naturens godbiter.

Hvithaien lå også på ca 400 kg, men den har i tillegg noen j*vlig kvasse tenner, så der sliter en vell uansett.

En aligator - skilpadde var den første skapningen som fikk trykkmåleren til å runde 1 tonn, og den sterkeste kjeven av alle - krokodillen med drøyt 2 tonn...og så skal en mellomstor hund som Boxer utgjøre 3,5 tonn??

Det som var litt overraskende å se, var den Tasmanske djevelen, som klarte utrolige 178 kg, noe som ift størrelse var desidert det hardeste bittet.

En hundetrener i asker sa det, og jeg har fått høre det samme av to ulike boxereiere som ikke kjenner hverandre, så da tenkte jeg at det stemte. Litt merkelig at tre personer som ikke har hatt noen kontakt kommer med samme tall.

[akela]

De har vel hørt det av samme uopplyste kilde da, som en uinformert kursleder - eller kanskje lest samme artikkel på nett

Det finnes opptil flere som uavhengig av hverandre hevder at hunder blir blodtørstige og farlige av å spise rått kjøtt også, uten at det gjør påstanden særlig mer troverdig!

[Jane]

Idiotisk hundeeier som begynner å kjefte på deg da det var henne som hadde null kontroll over hunden sin.

Jeg hadde gjort akkuratt det samme som du gjorde, sparket til bikkja for å få den til å slippe taket i min hund, så klart så kommer det helt ann på situasjoen og hvor fort vi mennesker klarer å reagere, men det er vel ren forsvars reaksjon at man vil hjelpe hunden sin.

Og den dama som eide.. ho hadde fått høre det av meg, hvor ho og den sjuke bikkja kunne pelle seg langt inn i fuglekassa

[Kim&Zizou&Cuba]

Slik "forskning" er jo helt på styr, og ja jeg har sett National Geographic-greia.

Det eneste men kan si er at akkurat den Rottweileren bet hardere enn akkurat den Pit Bullen i akkurat den testen.

Og hvordan vet man at hunden bet så hardt den kunne? Plusser du på at det er så enorme variasjoner innen hver rase, så sier det seg hvor lite man kan stole på slike ting. Det er bare tull.

Uansett kan alle hunder bite j*vlig hardt, om det er en Chi eller en Bullmastiff. Nok skade kan de gjøre uansett.

Du har helt rett i at 1 hund fra 3 raser ikke er nok til å kalle dette for vitenskaplig forskning, men jeg synes likevell at dette bekrefter at ingen hunder er i stand til å trykke på med flere tonn, uansett hvordan en vrir og vender på det. Trykktesten på et ben, tilsvarende et lårben hos menneske i samme program, beviste vell også at det er mer enn nok trøkk til å knuse det.

[BDD Girl]

En hundetrener i asker sa det, og jeg har fått høre det samme av to ulike boxereiere som ikke kjenner hverandre, så da tenkte jeg at det stemte. Litt merkelig at tre personer som ikke har hatt noen kontakt kommer med samme tall.

Nei da, dette er alldeles ikke merklig, for det er en myte som man har fått høre i "alle" år, at den rasen har et bitt på så og så mange tonn etc.

Om en Boxer har et bitt på 3,5 tonn, så ville den bitt av deg armen om den satte tenna i den. Men se det gjør den ikke. Det blir stygge merker osv, men armen klippes ikke av. Dette kan nok skje på et lite barn, da deres armer er tynne og små. Man kan undre seg da, på hvor hardt en Ara biter, siden den kan klippe fingeren av deg, det samme kan en skilpadde på god størrelse også gjøre. De må jo ha mange flere tonn i bittet de da, enn en Boxer.

Så til TS sitt spørsmål:

Synes du handlet helt greit. Hadde gjort det samme selv, dog jeg hadde nok stoppet hunden før den kom til min hund.

[Mari]

Om en Boxer har et bitt på 3,5 tonn, så ville den bitt av deg armen om den satte tenna i den. Men se det gjør den ikke. Det blir stygge merker osv, men armen klippes ikke av. Dette kan nok skje på et lite barn, da deres armer er tynne og små.

Men atte... Det er nå engang sånn, at når en Boxer (eller en hvilken som helst annen rase eller blandingshund) biter, så er det meget sjelden de tar i alt det de har. Selv når de mener alvor så gjør de ikke spesielt stor skade. Rent fysiologisk er de nok i stand til å knuse bein om de så skulle føle for det, men det gjør de da svært sjelden. Selv om de i akkurat den hendelsen kan være seriøst sinna. Så hvilken rolle spiller det hvor hardt den kunne ha bitt om den nå skulle bestemme seg for det?

Hvor hardt en hund kan bite sånn rent fysiologisk er helt irrelevant. Alle hunder, fra de helt minste til de største, kan bite sånn at det blir skade. De kan bite j*vlig hardt om de skulle finne det for godt, og det gjør forbaska vondt også. Det spiller da ingen rolle om den biter så hardt den kan eller ikke. Det er skaden man sitter igjen med, og alvorsgrad av denne, som er av interesse.

Hvor hardt den kan bite har ikke engang verdi som en kuriositet i min mening, det er bare imot sin hensikt. Genererer bare frykt og lite forståelse for hundedyr. Det finnes uansett ingen måte som med sikkerhet kan si noe om en hel rases bittstyrke.

[akela]

Forøvrig er denne historien - den biten om måten hundeEIEREN reagerte på - ganske illustrerende, synes jeg... i forhold til hvor sjelden man opplever en hundeeier som sier "unnskyld"!

Uhell kan skje alle, de fleste kan ha en kombinasjon av uheldige omstendigheter som gjør at hunden gjør "noe galt" - men hvorfor ikke rett og slett beklage til den som utsettes uønsket for deres hund?????

Jeg har rimelig lydige hunder som jeg sørger for å ha kontroll på og rope inn når det kommer hunder jeg ikke ønsker de skal hilse på, og jeg går unna - i rett vinkel - dersom eieren ikke skjønner det. Likevel får jeg tidvis ene møkkabikkja etter den andre bort, som "bare skal hilse" på en vemmelig og påtrengende og uhøflig måte... ifølge hundenes hilseguide (oversatt til meg av eldstehunden nå og den forrige, som var en mester i å vurdere møtende hunder).

Selv når jeg ber dem rope inn, på en grei måte (jeg har lært meg å prøve å unngå å provosere dem...), så klarer de ikke svare på en vettug måte - og når de omsider kommer for å hente bikkja, så gidder de ikke å ha si NOE - langt mindre et "unnskyld" - og hvis jeg, slik jeg ikke alltid kan dy meg for, spør om det er så lurt å slippe hunden når de ikke kan rope den tilbake, så blir de gjerne rasende...

Ja, kanskje er det fordi de føler seg truffet eller noe slikt - men de gjør meg virkelig rasende. Og jeg er hundeeier sjøl. Hadde jeg møtt en slik eier når jeg satt i parken og fikk en ulydig bikkje all over meg - og grillmaten - så hadde jeg gått amok, tror jeg...

Det later visst til å være vanskelig å si det lille ordet som begynner på u og slutter på skyld, og det er veldig dumt - for det tar ofte brodden fra de fleste situasjoner. Særlig hvis man viser litt omsorg for "offeret" i tillegg, og spør hvordan det går eller noe slikt.

Jeg tror trådstarter bør føle seg overbevist om at det meste var gjort greit (med det lille forbehold at "spark" for meg er greit hvis det er et realt skyv med flatsiden av foten, og ikke et spark med støvletuppen som nærmest mener å skade), og det var den andre eieren som reagerte kjipt.

Gamlehunden ble som ung en gang "beleiret" av en diger møkkabikkje av en grand danois, som løp flere hundre meter bort fra eier og stod og bjeffet og småsnappet etter min hund - der jeg tok henne mellom beina mine. Eier gadd ikke skynde seg på de høyhælte, og da hunden ble mer intens, så tok jeg båndet jeg brukte på bikkja - et leietau til hest, i myk webbing - og rappa til den noen ganger på snuten, så den gikk unna. Og så ble jeg skjelt ut gitt... "jeg måtte jo skjønne at hunden hennes var snill når den gikk løs".

Så det er mange premieidioter der ute, og når de er så dumme i noen situasjoner, kan man jo regne med at dumskapen strekker seg over på mange felt - inklusive hundeoppdragelse og vurdering av egen hund og om den "er snill".... For meg er det viktigst å ivareta egen hund, ikke å dille med andres angripende møkkabikkjer - kort og greit.

[Sissi]

Ville nok ragert på samme måte jeg også mot en fremmed hund som hadde "flyd på" noen av mine!

Ved 2 tilfeller har naboen skjæfer hannhund "flydd på" vår whippetgutt, Lagt han ned i bakken og doffen får fullstendig hetta.. det har både sett og hørt helt voldsomt ut, men doffen har kommet fra det uten en skramme begge gangene ( og man vet jo hvor lett det er og lager rifter i en whippet huden) Begge gangene har vi gått mellom da.. ene gangen dro jeg han bare vekk, og han sluttet med med en gang han kjente hendene mine på nakken hans, andre gang ropte eier til han og han "slapp taket" på doffen tvert. Så ting som både ser og høres voldsomt ut trenger i alle tilfeller ved hunder ikke være så ille som vi menneker ser det, MEN hvordan skal man skille hvor stor alvorlighets grad det er der og da liksom? Man er jo mest int. og komme utav det hele uten skader på både dyr og mennesker.. Så jeg ville nok ragert på akkurat samme måte! og sparket til hunden for og få den bort fra min ja. Og veldig dårlig av den andre hundens eier og ikke legge seg flat og beklage det hele enn og begynne og kjefte på deg. Var tross alt hun som hadde sin hund løs...

Men kanskje hun var så stresset og oppjaget over hele situasjonen, og kanskje enda ikke opplevd at hunden hennes hadde ragert slik på noen andre hunder? så hun avragrete det hele med og kjefte på deg... selv om det ble helt feil.

[André]

Først om bitedebatten som egentlig ikke har noe med denne tråden:

Jeg stappa en lastecelle (trykkmåler) i kjeften på Xena, hadde en seriøs drakamp og målte da ca. 150 kg. pr. kvadrat mm. mellom jekslene hennes.

Likevel tror jeg at mange tamhunder har mer å gi, men ikke biter hardere enn de må der og da.

Men om starten på tråden:

Ingen her har enda sagt noe om å være den angripende part.

I mitt tilfelle har dette skjedd noen ganger, men da uten å ha den aggressive hunden.

Xena har det med å gå imellom i slåsskamper, og gjerne avbryte dem før vi som hundeeiere er i stand til å se hva som holder på å skje.

Hun har jevnt over en beroligende effekt på nervøse hunder, men om de i sin frykt viser henne tenner så blir dette raskt slått ned på.

Hun "tar" gjerne hunder som er aggressive, men ignorerer nærvøse bjeffere.

I tillegg så er hun den store venn og beskytter ovenfor de usikre, små eller svake som måtte være i nærheten.

Såpass trygg er hun, at andre hundeeiere vi kjenner vil ha henne som læremester for deres egne hunder.

Til tross for sin størrelse og hundetype er hun blitt en meget populær hund der vi går.

Vi har hatt en hel del "episoder" men hun har aldri skadet noen, selv hvor mange rifter kutt eller bitt hun selv har endt opp med.

Hun avbryter umiddelbart om jeg roper på henne, dersom det hele ser ut for å gå for langt.

Likevel er det jo en del ting vi kunne ha unngått, da spesiellt i tilfeller hvor den andre hundeeier ikke ser hva som skjer, ikke vet nok om hund eller i værste fall aldri skulle hatt hund.

En episode som skjedde nylig:

Vi var på en mark i nabolaget med flere hunder løs, dette er en allment akseptert plass for dette så ikke nevn båndtvangen.

Forbi denne marken går det også en tursti, så om det kommer fremmende hunder så pleier vi gjerne å kalle inn våre søte små og ta på bånd.

To ukjente kommer gående, jeg roper Xena til meg og får høre fra ene hannhundeieren at han nettopp hadde hilst på dem og at kjerringene virket sur men at hundene hadde virket greie.

Jeg tok derfor ikke båndet på Xena, men lot henne sitte ved min side.

Vi var da ikke mer enn knappe 10 meter fra stien.

En liten valp som var der ble ikke ropt inn etter kommentaren fra hannhundeieren, og labbet på sitt valpevis imot de to tispene som kom forbi.

De var selvsagt i bånd.

Før noen hadde sagt kake så låg den ene tispa på rygg under Xena...

Jeg såg tennene kom frem på den ene tispa da valpen nærmet seg, og før jeg hadde rukket å reagere så var det hele over.

Ja, jeg fikk så hatten passet, ørene flagret og alt det der...

Xena avbrøt det hele når jeg ropte på henne, og gikk tilbake på marken hvor jeg ba henne om å gå.

Selv var jeg da borte med den fornærmede part.

Unnskyldninger hjalp ikke, da det var min hund som angrep.

Det er vanskelig å forklare noe som helst til en som tydeligvis har gjort opp en mening om at det er en morderhund jeg har, men fortalte etter beste evne om at Xena fløg frem for å beskytte den lille valpen.

Før jeg hadde forlkart meg fredig så gikk bare damene videre.

Mulig de var klar over at tispa ikke likte valper, men ikke ville si det det og da?

Hvem vet...

[akela]

Slik jeg skjønner situasjonen du beskriver, så hadde de to ukjente - "kjerringene"? - hundene sine i bånd når de passerer dere. Fordi en ANNEN - altså ikke en av disse ukjente? - mener at hundene til de ukjente "virket greie", så tok ikke dere ta hundene deres i bånd. Dermed labber en valp bort til hunden i bånd, mens en annen - din store løse hund - flyr på.

Jeg hadde blitt ****** sur hvis jeg hadde vært en av disse ukjente ja, uansett din "gode forklaring".

For DE har ikke bedt om at deres hunder skal få "opplæring" av din hund, de har ved å holde hundene sine i bånd i båndtvangtiden vist tydelig for dere at de ikke ønsker kontakt.

At en annen mener at hundene deres er greie, spiller ingen rolle - "din gruppe" som stod der, sleiver med å passe på hundene deres.

Det hadde kostet hvalpeeier og deg lite å passe litt ekstra på hundene, kanskje hatt båndet på, til disse hadde passert - det er hva dere BURDE gjort.

Hva vet dere om disse hundene? De har like stor rett til å ferdes der, i bånd, som dere har - større faktisk, siden dere bryter båndtvangen.

Og denne situasjonen DU mener oppstod... kan sikkert være en riktig tolkning. Men for den andre eieren kan det alldeles utmerket godt høres ut som en bortforklaring.

At en tispe viser tenner til en valp som er på vei til den i bånd, behøver ikke være "galt" - kanskje er det en tispe som ikke liker hvalper og vil advare hvalpen mot å komme bort, det er faktisk "lov" i hundeverdenen. Alle tisper elsker ikke hvalper, og du vil oppdage at for eksempel kan gode avlstisper som er fine oppdragere, ikke nødvendigvis være så tolerante med andres uoppdragne hvalper...

Så i denne situasjonen - så ER det du som er "synderen", uansett... Hadde boxereieren i trådstarters eksempel blitt spurt, kunne hun sikkert kommet opp med en fremragende (bort)forklaring som hadde virket ganske så plausibel - basert på atferden til trådstarters hund, som hun sikkert kunne sagt noe negativt om, som hadde gjort det "uunngåelig" at hennes fløy på.

Du kan sikkert ha rett - men hvorfor ikke ganske enkelt unngå hele situasjonen, ved å passe litt bedre på? Også hundeeiere med sure hunder i bånd har like stor rett til å ferdes i offentlig mark, uten å bli "belært" på ene eller andre måten, eller bli "overprøvd" i sine beslutninger om ikke å la hunden hilse.

[ida]

Til Andrè og Akela: Akela sparte meg for et langt innlegg her. Andrè: Du kan være glad for at det ikke var tispa mi som ble lagt på rygg av en løs rottis som kom ubedt bort til min som gikk i bånd. Jeg hadde driti langt i din kvasipsykologiske tolkning av situasjonen. Alle med drittbikkjer har en forklaring på hvorfor bikkja deres er idiot. Jeg forstår også hvorfor bikkja mi er dust, når hun er det. Men derfra til å godta det og nærmest skylde på andre som atpåtil går med hundene sine i bånd, er veeeeldig lang. Du har en rase som for mange er ganske skremmende (meg inkludert) og har et ekstra stort ansvar for at slike episoder ikke oppstår. Jeg hadde garantert frika helt og totalt ut.

[André]

Jeg er ikke ute etter å unnskylde noe som helst, bare så dere vet det.

Det som skjedde vet jeg at kunne vært unngått, og det er nok lenge til jeg vil stole på en annens kommentar om andre hunder også.

Selvsagt er det dumt når uhell skjer på denne måten men det var ikke derfor jeg valgte å fortelle om denne episoden.

Jeg trenger heller ikke belæres om ansvar eller oppdragelse av denne typen hund.

Når det er sagt, så kan jeg med det samme fortelle at jeg daglig får spørsmål om hvordan hunden min er blitt så snill med alt og alle.

Da jeg valgte å fortelle om denne episoden var det for å fortelle en erfaring fra den angripendes side også, dette til tross for at jeg på forhånd forventet en hel del pepper for dette.

Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv i dette tilfellet, så dere som måtte tro noe annet så må jeg bare be om å lese innlegget mitt igjen.

Selvsagt er både utseende og størrelsen på tispeskinnet skremmende, men det betyr nå f... ikke at hun automatisk skal bli en drittbikkje av den grunn, selv om hun kan være noe sjefete.

Forresten så er det ikke på noen måte en kvasipsykoligisk tilkning jeg kommer med, jeg vet bare veldig godt hva som foregår inni hodet på henne.

Det eneste jeg var ute etter med å skrive innlegget var at dere skulle få en erfaring fra en annen part også...

[Guest 2ne]

Det eneste jeg var ute etter med å skrive innlegget var at dere skulle få en erfaring fra en annen part også...

Hva får deg til å tro at vi andre ikke har erfaring fra en annen part? Fordi vi ikke skriver lange innlegg og unnskylder bikkjene våre med å være "dominante" og "oppdragerske"?

[Cloudberry]

Hva får deg til å tro at vi andre ikke har erfaring fra en annen part? Fordi vi ikke skriver lange innlegg og unnskylder bikkjene våre med å være "dominante" og "oppdragerske"?

Definer "vi andre"?

For min del har jeg ikke vært hverken den ene eller den andre parten, og fortalte tidligere i tråden at hunder som angriper er noe jeg er redd for. André sitt innlegg illustrerer et poeng synes jeg, nemlig det at man kan egentlig aldri være 100% sikker på at hunden (sin egen eller andres) ikke angriper, all den tid de leser og tolker kroppspråk kontinuerlig. Slike ting skjer på bare et øyeblikk såvidt jeg forstår, og jeg nekter å tro at alle hundeeiere er 100% våken og obs i alle mulige situasjoner hvor et angrep kan skje.

[André]

Hva får deg til å tro at vi andre ikke har erfaring fra en annen part? Fordi vi ikke skriver lange innlegg og unnskylder bikkjene våre med å være "dominante" og "oppdragerske"?

Jeg forklarte hvordan Xena er før episoden, ikke for å unnskylde henne på noen som helst måte men for å la folk få en liten innføring i hva som foregår i den der svære skallen.

Hun er en svært populær alfatispe som ikke trenger å unnskyldes med å være oppdragersk eller dominant fordi hun ganske enkelt ER det.

Hun forlanger orden i rekkene, og det er jevnt over dette når hun er tilstede.

Og siden du forteller at du faktisk har erfaring med å være den andre part, så burde vel du være den første som nå vil fortelle oss om dine erfaringer.

Dette er ikke et spørsmål, men en utfordring.

Fortell om dine angrep!

[Guest 2ne]

Jeg forklarte hvordan Xena er før episoden, ikke for å unnskylde henne på noen som helst måte men for å la folk få en liten innføring i hva som foregår i den der svære skallen.

Hun er en svært populær alfatispe som ikke trenger å unnskyldes med å være oppdragersk eller dominant fordi hun ganske enkelt ER det.

Hun forlanger orden i rekkene, og det er jevnt over dette når hun er tilstede.

Og siden du forteller at du faktisk har erfaring med å være den andre part, så burde vel du være den første som nå vil fortelle oss om dine erfaringer.

Dette er ikke et spørsmål, men en utfordring.

Fortell om dine angrep!

Ei tispe som hiver en annen tispe på rygg fordi hun flekker tenner til en valp som er på vei i mot, er ikke oppdragersk eller dominant, hun er ufin. Min tispe hadde ikke fått lov til å gjøre sånt, og jeg hadde helt klart ikke syns det var greit.

Det er fortalt nok om min angripende hund på dette forumet som du fint kunne lett opp uten å måtte "utfordre" meg, det har aldri vært en hemmelighet det. Min hund var fryktaggressiv da, ikke "oppdragersk" eller "dominant". Han fløy på ei tispe med løpetid og langt mindre enn sin egen størrelse fordi hun var for nære. Tror du jeg forklarte de andre eierene at han var fryktaggressiv? Nei, jeg la den ***** bikkja i dekk og unnskyldte meg i huet og ræva mens jeg undersøkte tispa for sår. Når eieren gikk, ba jeg de om å ta kontakt med meg om det ble noen skader vi ikke hadde sett, samt forsikret de om at jeg ville betale evt. veterinærundersøkelser.

Er det noe mer du lurer på vedr. mine erfaringer med hund, så er det bare å spørre. Du trenger ikke engang å utfordre meg, det er - fortsatt - skrevet så mye om det på dette forumet, at det ikke er noen hemmelighet.

[puddellover]

Det høres ut som en fryktelig ekkel situasjon.

Har ikke lest de andre innleggene men bare det første så jeg svarer ut i fra det .

Det er du som har rett til og reagere og jeg skjønner virkelig ikke at damen ikke var fryktelig flau og lei seg for hva som hadde skjedd!

Jeg har hatt et par sånne sammentreff.

Men da har jeg vært sykt "lucky".

Jeg hadde sluppet fri Zelda,men så begynte hun å leke en lek("du kan ikke ta meg"-leken).

Den ene gangen løp hun mot en svær shaefer,den gikk i bånd og Zelda hoppet rundt og bjeffet.

Heldigvis så var det den snilleste og grommeste hannhunden jeg noen gang har møtt,eieren var også helt lik,Eieren tok det med stoisk ro og syns at det var en skjønn liten frøken.

Og hun kunne godt skjønne at Zelda var redd og jeg unnskyldte meg og fortalte at vi trente litt ,men hun sa at det ikke gjorde noe og at vi fikk bare fortsette trene og ha en fin dag!

En hyggelig dame!

Neste var en fyr med rottweiler( et par dager etter).

Jeg gikk tur med Zelda og Ashley(Zeldas halvkusine,felles farfar)

Begge gikk løse(i en skog med null turgåere.)

Det samme gjorde rottweileren,rotteweileren holdt seg i ro og gikk fornøyd forbi Zelda og Ash som begge bjeffet og provoserte(koret).

Jeg unnskyldte meg og eieren syns det var greit og han var nok stolt av den fine hunden hans!

Jeg er utrolig heldig som har møtt så flotte eiere med hunder.

Jeg hadde litt baktanker om sånne store hunder.

Men nå mener jeg at alle hunderaser er flotte,med et par ustabile invidider som gjerne ikke har de beste eierne i mange tillefeller.

Men det er lurt å være på den sikre siden selvom eieren sier noe annet.

Jeg håper hunden din ikke tok skade av møte og jeg håper alt går bra neste gang!

[mene]

Æsj, det der hørtes ut som en guffen opplevelse!

Jeg har heldigvis vært forskånet for sånt noe med Walter, men har enda veeeldig friskt i minne de gangen Cockerne ble angrepet. Der var jo også størrelsesforskjellen større, den ene ble blant annet angrepet av en Grand Danois uten eier i sikte,- veldig lite festlig!

Hver gang har jeg blitt grepet av panikk, sluppet båndet på min egen hund, og prøvd desperat å få den andre til å slippe grepet. Har vært gjennom alt fra ørevridning, testikkelvriding (kremt, det funka), og bakbenløfting.

I en sånn situasjon gjør man det som trengs for å få den andre hunden vekk/slippe grepet, og minimere skadeomfang både på egen og angripende hund.

Håper Charlie er seg selv igjen, du får ta han med å hilse på noen hyggelige boxere!

Nina

Hehe, min tidligere hund, som var av den skikkelige "bit først, spør etterpå-typen" ble en gang overfalt av en løs elghund, som ikke var helt klar over at han ga seg på regjerende hundeverdensmester i ballebiting.... Elghunden prøvde en flygende Nelson, dvs. han kastet seg over min, som vred seg under elghunden, bet, og så holdt han, og elghunden varierte tonehøyden på hylet etter hvordan min hund justerte trykket i bittet.... Da var det min egen hund (som var i bånd) jeg måtte åpne munnen på..... Spøk til siden, hold bikkjene i bånd, og har en hund angrepet en gang, skal den aldri få anledning til å gjenta det! For pokker! Jeg hadde nok sparka jeg og, mens jeg hadde brølt, og truet med å kveste boxeren alvorlig.... blir sint jeg... I forhold til det eier av boxeren foreslår, så hadde jeg glatt overhørt, og bedt henne koble bikkja si, så tålmodig er jeg.

[akela]

Hvorfor behøve å se det fra den andre parten? Basically så SKAL ikke en løs hund få anledning til å fly på en hund i bånd, uansett hvor mye ene eieren synser om årsak.

Alfa og alfa - jeg har truffet noen få hunder som jeg personlig ville definert som alfaer, og de sørget ved sin blotte tilstedeværelse og utstråling for at det aldri BLE bråk - det var, såvidt jeg husker, ikke nødvendig for dem å fly på andre hunder for at disse hundene ikke skulle slåss; det var ingen som slåss nær disse hundene.

Derimot har jeg truffet mange vaktmestre, som ynder å gripe inn overfor andre hunder og ganske riktig sørger for at det blir litt fredeligere ja. Men at de er alfaer... hm, det er jeg neimenn ikke sikker på. Disse vaktmestrene kan, med litt manglende kontroll, bli ganske så ufine - og de gjør dette fordi de fremmer seg SELV, ikke av sitt hjertes godhet og sin sterke rettferdssans.

Ser du har en rottweilermiks, og i DEN rasen er det endel vaktmestre - en av dem som skriver MYE om det, er Normanna på Canis, som har skrevet mye om sin tidligere hunds trang til å "ordne opp", og at dette er ganske utbredt på rasen visstnok. Kall det vaktmester eller kall det herskesyk, men noe mer "edelt" enn det er det ikke i mine øyne.... og man skal passe på så det ikke utarter.