Gå til innhold
Hundesonen.no

Slåssing – når en unghund blir angrepet…


Baardl

Recommended Posts

Tenkte å dele en opplevelse med dere – og stiller meg da selvsagt lagelig til for kritikk...

Inn fra venstre – min (relativt) lille clumber på 29 kg, 10 måneder. Utpreget myk og føyelig. Har et tydelig kroppsspråk og flink til å sende dempende signaler. Er i bånd, og vi kommer på en parkeringsplass på vei til bilen.

Inn fra høyre – stor boxerhann, rundt 2-3 år, uten bånd. Ser oss, og kommer rett i mot – stivt blikk. Charlie stopper, jeg går foran og blokkerer (tror jeg). Eieren gauler på 30 meters hold ”Han er bare snill”…”. Boxeren går rundt meg og går så rett på Charlie – biter til over nakken og Charlie hyler – samtidig kommer eierinnen løpende. Hun begynner å dra litt i hunden, men er ikke sterk nok – og boxeren tar nytt grep.

Så: hva hadde dere gjort?? –gode tips?

jeg kan godt si hva jeg gjorde: Jeg sparket til boxeren tre ganger såpass hardt at han stoppet opp. Da først våknet eieren til liv – og begynte å kjefte på meg og mente jeg burde:

- sluppet båndet og latt hundene ordne opp

- gått inn med hendene

- lært meg litt hundepsykologi

- aldri hatt hund

for egen del har jeg ikke spesielt dårlig samvittighet – og kommer sikkert til å være like kontant/ brutal(??) hvis det skjer igjen…men hyggelig er det jo ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Tenkte å dele en opplevelse med dere – og stiller meg da selvsagt lagelig til for kritikk...

Inn fra venstre – min (relativt) lille clumber på 29 kg, 10 måneder. Utpreget myk og føyelig. Har et tydelig kroppsspråk og flink til å sende dempende signaler. Er i bånd, og vi kommer på en parkeringsplass på vei til bilen.

Inn fra høyre – stor boxerhann, rundt 2-3 år, uten bånd. Ser oss, og kommer rett i mot – stivt blikk. Charlie stopper, jeg går foran og blokkerer (tror jeg). Eieren gauler på 30 meters hold "Han er bare snill"…". Boxeren går rundt meg og går så rett på Charlie – biter til over nakken og Charlie hyler – samtidig kommer eierinnen løpende. Hun begynner å dra litt i hunden, men er ikke sterk nok – og boxeren tar nytt grep.

Så: hva hadde dere gjort?? –gode tips?

jeg kan godt si hva jeg gjorde: Jeg sparket til boxeren tre ganger såpass hardt at han stoppet opp. Da først våknet eieren til liv – og begynte å kjefte på meg og mente jeg burde:

- sluppet båndet og latt hundene ordne opp

- gått inn med hendene

- lært meg litt hundepsykologi

- aldri hatt hund

for egen del har jeg ikke spesielt dårlig samvittighet – og kommer sikkert til å være like kontant/ brutal(??) hvis det skjer igjen…men hyggelig er det jo ikke...

Tja, jeg ville kanskje gjort det samme, bortsett fra at jeg har en annen teknikk på å skille hunder som slåss, men hadde ikke det fungert, kan spark gjøre nytten. Det er jo strengt tatt den andre eieren som gjorde noe galt:

-hadde hunden løs (det er båndtvang nå, også på parkeringsplasser)

-løy om at hunden var snill (det er vel ingen "crime", men..)

Jeg mener du har alt ditt på det rene, og hun overreagerte, ganske enkelt. Det som er avgjørende, er ikke at din hund er "liten" eller ung eller noe som helst, men at du hadde din i bånd, og at hun ikke hadde sin i bånd. Og det ville vært avgjørende uansett om det var båndtvang eller ikke, siden man uansett skal ha hunden under kontroll.

- sluppet båndet og latt hundene ordne opp

Nei, definitivt ikke.

- gått inn med hendene

Nei, sjansen for å bli bitt er større

- lært meg litt hundepsykologi

Det skader vel ikke å lære mer, men hva det hadde med saken å gjøre, skjønner ikke jeg.

- aldri hatt hund

Ut i fra det du gjorde, vil jeg si at det ikke var så galt at du ikke burde hatt hund.

Edit:

Hva jeg hadde gjort? Tja.. jeg ville nok sett an hunden som kom løs, siden jeg vet at min hund takler bedre å hilse på løse hunder enn å bli dratt bort fra de. Jeg ville kosesnakket til begge hundene (neimen, er det snille lille du som er her i dag? Hvor er eieren din da? osv) i håp om at de skulle bli mer vennlig innstilt begge to. Når jeg så at hundene begynte å sirkle på en lite koselig måte, ville jeg brutt sirklingen, sagt noe lyst og hyggelig, prøvd å avlede med ett eller annet (godis eller latet som jeg fant noe spennende), kanskje forsøke å gå hvis det så ut til å fungere, avlede min egen hund med godis. Hvis slåsskampen allerede var et faktum ville jeg forsøkt å skille de ved å dra den som startet kampen vekk fra den andre (ville nok dratt boxeren bort), ville da tatt tak rundt hoftene og dratt opp og bak. Kommandert min egen hund og holdt boxeren til eieren kom. Sparking er ikke noe jeg har for vane å gjøre mot slåssende hunder, men jeg har full forståelse for at du gjorde det. Hadde ikke noe annet fungert, hadde jeg nok sparket jeg også. Og boxereieren hadde muligens fått huden full etterpå (dog ikke foran hunden min). Jeg hadde gått min vei med en gang jeg hadde hatt mulighet til det. Hvis mulig, hadde jeg etterhvert puttet hunden min i bilen og gått og snakket med boxereieren. Dette er hva jeg ville gjort, uten at det dermed er noen fasit på noe vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel gjort det samme tenker jeg. Og hvis størrelsesforskjellen hadde vært like stor som den var i denne situasjonen, ville jeg fått panikk, og blitt hysterisk. (Og det hjelper jo fint i slike situasjoner *himle*)

Etter å ha fått litt panikk hadde jeg tatt tak i boxerens bakben, og løftet den opp. Har lest at det skal man gjøre i slike situasjoner, men aner ikke om det er virksomt. Da har den iallefall ingen mulighet til å få fatt i den andre hunden igjen når (hvis) den slipper. Og det blir vel vanskeligere for den å holde taket.

Også hadde jeg vel skreket til den andre eieren "ta hunden din ta hunden din!" hehe

Men ingen artig situasjon, har vært borti lignende med min gordon setter. Veldig ubehagelig, særlig når det ikke er din hund (merkelig nok) som angriper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel gjort det samme tenker jeg. Og hvis størrelsesforskjellen hadde vært like stor som den var i denne situasjonen, ville jeg fått panikk, og blitt hysterisk. (Og det hjelper jo fint i slike situasjoner *himle*)

Etter å ha fått litt panikk hadde jeg tatt tak i boxerens bakben, og løftet den opp. Har lest at det skal man gjøre i slike situasjoner, men aner ikke om det er virksomt. Da har den iallefall ingen mulighet til å få fatt i den andre hunden igjen når (hvis) den slipper. Og det blir vel vanskeligere for den å holde taket.

Også hadde jeg vel skreket til den andre eieren "ta hunden din ta hunden din!" hehe

Men ingen artig situasjon, har vært borti lignende med min gordon setter. Veldig ubehagelig, særlig når det ikke er din hund (merkelig nok) som angriper.

Størrelsesforskjell? :ahappy: Hvor store mener du boxere er? Mulig de er høyere, og mer muskuløse, men de er da ca like tunge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike eiere du møtte gjør meg skikkelig irritert. Her forventer de at folk som opplever at sin lille hund blir angrepet av en vilt fremmed og aggressiv hund skal opptre kaldt og rolig. Makan til frekkhet.

Men la være. Når en hund kommer er det helt naturlig å gå forann. Når hunden er på vei imot så prøv å tolk den, de aller fleste ER jo faktisk bare litt overivrige hilsere. Før hunden når frem så kan du prøve med ett kort og kraftig stopp/dekk/sitt/. Aldri hyl og skrik i lang tid, det blir bare masse bråk som fyrer opp situasjonen.

Idet hunden er i ferd med å passere deg så skal du ha ett rimelig klart bilde av hvorvidt dette er en potensielt farlig situasjon. Ta tak i bakbeina og løft opp som en trillebår, rygg vekk fra egen hund og hold en rolig sirkelbevegelse (nok til at hunden må streve med å holde seg oppe og ikke klarer å angripe deg).

Og ja, jeg slipper båndet til egen hund. Ikke for å la hundene ordne opp selv, men det blir for mye å holde styr på og med ett normalt kobbel så blir hundene for nærme hverandre.

Ellers er spark vesentlig bedre enn forsøk på å ta tak i halsbånd (hender langt fremme er farlig!) og igrunn ikke ett veldig dårlig valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsesforskjell? :ahappy: Hvor store mener du boxere er? Mulig de er høyere, og mer muskuløse, men de er da ca like tunge?

Dritstore!

Neida, jeg må nok innrømme at jeg ikke hadde helt klart for meg akkurat hvordan clumber så ut, jeg så for meg en liten hjelpesløs spanielvalp :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dritstore!

Neida, jeg må nok innrømme at jeg ikke hadde helt klart for meg akkurat hvordan clumber så ut, jeg så for meg en liten hjelpesløs spanielvalp :whistle:

Clumbere er overraskende tunge (korte bein i forhold til kroppen) - det var nok noen få kilo i forskjell - kombinert med høyde/ alder/ "mental tenning" var det rått parti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, det der hørtes ut som en guffen opplevelse!

Jeg har heldigvis vært forskånet for sånt noe med Walter, men har enda veeeldig friskt i minne de gangen Cockerne ble angrepet. Der var jo også størrelsesforskjellen større, den ene ble blant annet angrepet av en Grand Danois uten eier i sikte,- veldig lite festlig!

Hver gang har jeg blitt grepet av panikk, sluppet båndet på min egen hund, og prøvd desperat å få den andre til å slippe grepet. Har vært gjennom alt fra ørevridning, testikkelvriding (kremt, det funka), og bakbenløfting.

I en sånn situasjon gjør man det som trengs for å få den andre hunden vekk/slippe grepet, og minimere skadeomfang både på egen og angripende hund.

Håper Charlie er seg selv igjen, du får ta han med å hilse på noen hyggelige boxere!

Nina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at dette er min store skrekk. Jeg er ikke særlig hundevant, og det er bare nå etter jeg fikk hund selv at jeg ikke lenger er skeptisk til løse store hunder. Har blitt litt mer kjent med dem, og vet jo at majoriteten er snille :whistle:

Foreløpig har det heldigvis aldri skjedd noe, og jeg har heller aldri vært vitne til hunder i skikkelig slosskamp. Men jeg hadde nok reagert akkurat som deg. Antagelig blitt litt panisk, og gjort det jeg kunne for å få fjerna hunden som angrep. Det med å løfte opp bakbena har jeg aldri hørt om før, det var et smart triks. Jeg har fått tips om ballegrep/vridning (visstnok veldig effektivt!) men ellers hadde jeg nok bare sparka. Og antagelig ikke hatt så mye tanke for å ikke skade hunden som angriper, det innrømmer jeg glatt.

Krysser fingrene for at jeg slipper å bruke hverken det ene eller det andre trikset noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er forskjell på hva jeg ville ønsket at jeg hadde gjort, enn hva jeg hadde karret meg til å gjøre i en slik situasjon. Oscar ble angrepet da han var ca. 10 - 11 mnd av en svær Golden hann. Det sitter fortsatt i minne, og når vi treffer større hunder går han som regel langt ut til siden, gjemmer seg bak meg og demper. Han hilser til nød med halen mellom bena. I denne situasjonen grep eier inn (han var en av de som mente at hunden hans var så snill, og tok av båndet på han 10 m unna så de skulle få hilse.) Oscar la seg rett ned da hunden begynte å glefse/knurre, eier løp bort tok tak i halsbåndet på hunden sin og kløp den i øret så hunden hylte. Jeg sa det jeg mente om saken, og han sa at jeg hadde en liten pyse av en hund. Jeg sa det jeg mente om hans måte å håndtere saken på, snudde og gikk.

Men hvis jeg hadde opplevd det samme som deg hadde jeg vel fått panisk anfall, og sparket jeg og. Selvom jeg hadde grubla skikkelig over om jeg kunne ha gjort noe bedre etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjedde noe lignende med meg for noen dager siden.

Det skjedde så fort at jeg ikke fikk reagere. (Hunden var i bånd, men kom seg løs)

Jeg ble bare stående å se ut som en tufs.. :whistle:

Heldigvis reagerte eieren til springeren (!) veldig kjapt.

Jeg har tenkt noen ganger på hva jeg ville gjort om noe slikt skjedde, men når hunden kom løpende klarte jeg ikke å reagere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff dette er min store skrekk. Jeg må bare si at jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor noen vil si at de har en snill hund når den er alt annet enn snill. Jeg har faktisk opplevd flere ganger at eiere sier at hunden deres er så snill, for så å si da vi skal til å gå: "så fint dette gikk da, du skjønner h*n er litt sinna på hanhunder/valper/andre hunder."

Jeg skjønner ikke hva folk tenker på når de først sier den er snill, også plutselig er den ikke det allikevel. Det er utrolig hvor lite folk kan bry seg om andre sine hunder når man holder på sånn. Det provoserer meg utrolig mye. Jeg spør jo om hunden er snill fordi jeg vil vite om den er snill eller ikke, og fordi jeg ikke vil at hunden min skal bli angrepet.

I din situasjon også ville det jo vært til hjelp om eieren ikke hadde ropt at hunden er snill, når den tydeligvis ikke er det. Da kunne man kanskje ha kommet den andre hunden i forkjøpet, og situasjonen kunne vært unngått.

Jeg ville gjort akkurat det samme som deg, jeg hadde ikke spart på noenting for å fått den andre hunden til å slippe. Den hadde jeg faktisk brydd meg fint lite om, hvis den hadde angrepet hunden min.

Og jeg tror og hvis eieren hadde vært så lite ydmyk at h*n hadde begynt å kjefte på meg, tror jeg jammen meg jeg hadde anmeldt hele greia til politiet. Det er jo tydelig at h*n har brutt flere lover her(både aggresiv hund, har den ikke i bånd og ingen kontroll over den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tror og hvis eieren hadde vært så lite ydmyk at h*n hadde begynt å kjefte på meg, tror jeg jammen meg jeg hadde anmeldt hele greia til politiet. Det er jo tydelig at h*n har brutt flere lover her(både aggresiv hund, har den ikke i bånd og ingen kontroll over den).

Det er da vel ingen lov som forbyr vanlige mennesker å ha hunder som ikke elsker alt og alle? Hunden er ikke nødvendigvis så sabla aggressiv selv om den kan finne på å slåss litt innimellom.. Faktisk vet vi ikke om det var slåssing en gang, vi vet kun det trådstarter skriver, og jeg vet ikke om det er nok til å stole på at hunden var "sint" engang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren brøt båndtvangen, og i tillegg så angriper hunden en annen sin hund. Har man en aggresiv hund, enten mot mennesker eller andre dyr så må man faktisk sørge for at den ikke får muligheten til å gjøre noen noe.

Sånn jeg forstår §14 i hundeloven ihvertfall, så har man rett til å få avlivet hunder som har påført vesentlig skade på menneske eller dyr, hvis hunden fortsatt utgjør en stor fare.

Og den utgjør jo stor fare, hvis det er sånn at eieren lar den gå løs og sier at den er snill.

Skal ikke akkurat skryte på meg å kunne mye om tolking av lover og sånn, men det kan da umulig være lov til å ha en hund som er angriper andre sine hunder? Hvis man har det så må man jo sørge for at den ikke gjør det. Og da kan man ikke la den gå løs. Som eieren i dette tilfellet gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ganske "normalt" at hunder slåss, eller at en hund bestemmer seg for å sette en annen på plass. Hadde disse hundene møttes løse, på et hundetreffsted, der det hele var mer avslappet, så hadde det kanskje blitt et noensekunders "oppgjør" med mye lyd - og uten skade.

Men siden vi mennesker har hunder av ulik størrelse, erfaring og dessuten har vi selv ulike meninger om hvordan hunder bør oppdras - så må vi sørge for å ha kontroll, så ikke situasjoner som dette oppstår, der en er i bånd, en er løs, størrelses- og aldersforskjell er nokså skjevt fordelt, og eierne har forskjellige meninger om hunders måte å gjøre opp for.

Glipper kontrollen, slik det gjorde for boxereieren, så er det bare å legge seg flat og beklage. Når eieren ikke klarer å takle sin egen hund, som er den angripende part, burde hun bare være glad til at eier av den andre går mellom - selv om det er på en måte hun ikke liker. Hun klarte det jo ikke sjøl - så da kan hun la være å ha noen meninger...

Sparke og sparke - jeg sparker til hunder, inklusive mine egne hvis de skulle være ekle i en viss situasjon, jeg, men jeg bruker "bredsiden" av foten, og ikke for å skade som hvis man bruker skotuppen. Da blir det bare et "trøkk", som mer er ment for å fjerne dem fysisk enn det er for å gjøre dem "vondt" så de skulle slippe tak eller lignende.

Hvis jeg skal skille to hunder, så tar jeg tak i "svangen" på den opprinnelige aggressoren, og løfter opp. Det merkes, og de slipper; da gjelder det å roe taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel ingen lov som forbyr vanlige mennesker å ha hunder som ikke elsker alt og alle? Hunden er ikke nødvendigvis så sabla aggressiv selv om den kan finne på å slåss litt innimellom.. Faktisk vet vi ikke om det var slåssing en gang, vi vet kun det trådstarter skriver, og jeg vet ikke om det er nok til å stole på at hunden var "sint" engang..

Tja.. Skal vi se HVA trådstarter skriver igjen?

Inn fra høyre – stor boxerhann, rundt 2-3 år, uten bånd. Ser oss, og kommer rett i mot – stivt blikk. Charlie stopper, jeg går foran og blokkerer (tror jeg). Eieren gauler på 30 meters hold ”Han er bare snill”…”. Boxeren går rundt meg og går så rett på Charlie – biter til over nakken og Charlie hyler – samtidig kommer eierinnen løpende. Hun begynner å dra litt i hunden, men er ikke sterk nok – og boxeren tar nytt grep.

*klippe klippe*

jeg kan godt si hva jeg gjorde: Jeg sparket til boxeren tre ganger såpass hardt at han stoppet opp. Da først våknet eieren til liv – og begynte å kjefte på meg og mente jeg burde:

Jeg veit ikke helt jeg, men de fleste ikke-kranglete hunder jeg kjenner, tar ikke tak over nakken til andre hunder i en hilsesituasjon.. De lar seg fjerne av eieren, selv om eieren skulle vært svak.. De pleier ikke å måtte sparkes 3 ganger for å fjerne seg fra den andre hunden.. Jeg tipper at boxeren var sint jeg, men klart.. Det finnes sikkert hyggelige hunder som bare er vennlig som oppfører seg sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du taklet situasjonen helt greit, jeg. Den andre eieren ble nok redd og da er det noen som ikke fikser å være redde, men finner det best å skjelle ut den nærmeste de kan skylde på. Svak som jeg er, hadde jeg nok benyttet anledningen til å brøle litt tilbake (det er undervurdert hvor befriende det er å slenge ut av seg litt eder og galle :whistle: innimellom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sannsynligvis ha tatt tak i den angripende hunden foran for å dra den vekk, så da var det vel bra at jeg leste denne tråden før jeg opplevde noe slik. :rolleyes: Sparking høres forresten også ut som noe jeg kunne funnet på å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kommentarer:

Selvsagt er det mulig jeg har mistolket situasjonen (- skjønt akkurat denne gangen tror jeg ikke det) - uansett er jo diskusjonen interessant ut fra situasjonen beskrevet. Forøvrig la jeg jo dette i debattkjelleren for å få tilbakemeldinger "uten filter":-)

Jeg er enig med Akela mht det å sette hverandre på plass - jeg ville ikke gått inn på samme måte (og så kjapt) hadde jeg sluppet Charlie på hundesletta el.l. - stort sett greier hunder å gjøre opp selv...og man har også da akseptert den risikoen det er for at hunder kan barke sammen.

Forskjellen her var at jeg og Charlie var ikke i hilsemodus - han var i bånd - uten at det å slippe han var et godt alternativ. Når det da først bryter løs bråk er handlingsrommet begrenset...og kanskje finns det bedre måter å løse det på - uansett prioriterer jeg rått min egen hund ( det er den jeg skal ha i hus, ikke den andre...)

Charlie fikk sosialisert seg med noen andre hunder allerede samme kveld, så han er ok. Vi var også på et treff for et par uker siden hvor 23 hunder hvorav flere jevngamle/ litt eldre hanner gikk fint sammen - Charlie viste også der fint/ dempende kroppsspråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du håndterte situasjonen greit jeg, for hva skal man liksom gjøre? Alt kommer jo an på situasjoenen, og man må handle raskt. Hadde en lignende opplevelse selv for ikke lenge siden, også på en parkeringsplass like utenfor hovedinngangen til en matbutikk. Jeg passerer inngangen, og ut kommer en bekjent. Hun hilser på både meg og hunden. Samtidig har følget hennes gått foran, og laster poser inn i bilen. Bikkja deres ser at matmor snakker med andre hunder, hopper ut av bilen, og kommer rett mot min. Min bekjente prøver å stoppe bikkja, greier det ikke, og den går i klinsj med min, min piper og vrenger seg ut av halsbåndet. DA tar jeg tak i nakken på hennes bikkje (hadde ikke halsbånd), og geleider den i retning bilen deres. Så kan man selvsagt i ettertid spørre seg om det var det lureste å gjøre? Nakketak på en ikke altfor fornøyd bikkje? Tja, kunne kanskje vært flere måter å løse situasjoenen på, men jeg valgte å gjøre det slik siden vi stod like utenfor en butikk med masse mennesker rundt, hunden min hadde slitt seg, og bikkje var tydelig irritert på min. Hadde de løpt ut der, kunne det fort blitt stygt. Eier beklaget selvsagt det hele, og det gikk fint med begge dyrene, men noen fasit for å løse slike situasjoner er vel vanskelig å komme med. Må se an situasjonene, liksom... Forøvrig tror jeg at hunder som møtes løse på et mer egnet område vil ha bedre forutsetninger for å ordne opp uten at det må bli slåsskamp av det. Hunder kan slåss med andre hunder, og i enkelte tilfeller kan det ordnes opp i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren brøt båndtvangen, og i tillegg så angriper hunden en annen sin hund. Har man en aggresiv hund, enten mot mennesker eller andre dyr så må man faktisk sørge for at den ikke får muligheten til å gjøre noen noe.

Sånn jeg forstår §14 i hundeloven ihvertfall, så har man rett til å få avlivet hunder som har påført vesentlig skade på menneske eller dyr, hvis hunden fortsatt utgjør en stor fare.

Og den utgjør jo stor fare, hvis det er sånn at eieren lar den gå løs og sier at den er snill.

Skal ikke akkurat skryte på meg å kunne mye om tolking av lover og sånn, men det kan da umulig være lov til å ha en hund som er angriper andre sine hunder? Hvis man har det så må man jo sørge for at den ikke gjør det. Og da kan man ikke la den gå løs. Som eieren i dette tilfellet gjorde.

Mener du seriøst at boxeren burde avlives? Den har da slett ikke påført clumberen "vesentlig skade"! Den virket kanskje litt skremmende der og da, men det kan da boxere gjøre til og med på en god dag, møter de de rette folka! TS skriver også at clumberen (den "lille") gikk foran eier, ergo kan man anta den ikke var spesielt redd i utgangspunktet, og at den i tillegg sendte noen signaler selv, som eier av clumber ikke så siden hunden stod foran. Boxeren kom med stivt blikk, men hvilket blikk hadde clumberen? Det vet vi ikke..

Dette med å "angripe" andre hunder, tror jeg blir definert som ganske mye mer alvorlig enn dette her, som i verste fall kanskje var en litt kjedelig hilsing, som tilfeldigvis skjedde med en av de løse og ikke helt under kontroll.

Men uansett; hundene virket som om de var uskadet begge to (til og med boxeren som ble sparket). Og vi vet faktisk ikke helt hva som skjedde her. Det høres merkelig ut, det var helt klart ikke noe morsomt for clumberen (eller eieren), men ikke noe blod og gørr, hunden fungerte fint med andre hunder etterpå osv.

Jeg veit ikke helt jeg, men de fleste ikke-kranglete hunder jeg kjenner, tar ikke tak over nakken til andre hunder i en hilsesituasjon.. De lar seg fjerne av eieren, selv om eieren skulle vært svak.. De pleier ikke å måtte sparkes 3 ganger for å fjerne seg fra den andre hunden.. Jeg tipper at boxeren var sint jeg, men klart.. Det finnes sikkert hyggelige hunder som bare er vennlig som oppfører seg sånn?

Hva er det nå da 2ne? :whistle:

Poenget mitt var at vi har ingen annen beskrivelse enn trådstarters, og vi vet ikke hvordan situasjonen så ut for boxereieren. Og noe kan se ganske dramatisk ut for en fersk (?) hundeeier, men slett ikke så unormalt for en annen, det er ikke godt å si hva som skjedde uten å ha sett det selv. "Hundesport-advokaten" skriver om dette i nyeste utgave av bladet, forresten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om boxeren bør avlives eller ikke, det aner jeg ikke. For jeg vet ikke om dette er en vane for denne hunden, og om det er en vane at eieren lar den gå løs. Men jeg mener absolutt at hunder som utgjør stor fare for andre bør avlives, ja. Har man en slik hund, er man nødt til å ta ansvar for det og alltid ha den i bånd. Hvis ikke risikerer man å bli anmeldt, og hunden kan bli avlivet.

Du skriver at dette var i verste fall kanskje en litt kjedelig hilsing. For blant annet meg som har en hund av liten rase, kan slik kjedelig hilsing være livsfarlig. Og folk som har hunder som kan angripe andres hunder må ta hensyn til dette. Det er faktisk ganske mange som har små hunder som det skal veldig lite til før det kan gå virkelig galt. Og jeg kan bare ikke skjønne at noen er villige til å ta den sjansen, bare for at hunden deres skal gå løs. Sånn er det faktisk bare, at har man en hund som er aggresiv mot andre hunder så er man helt nødt til å ha den i bånd.

Og jeg er ikke i tvil, jeg hadde anmeldt hadde en annen hund angrepet min lille. Og jeg håper alle andre også hadde gjort det, så man kan slippe og gå rundt å være redd for at hunden sin skal bli angrepet.

Men som du skriver, det virker som det gikk fint i dette tilfellet her. Og det er jo kjempe bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...