Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Linx

Recommended Posts

Hvis mellompuddelen appellerer til deg, synes jeg du skal gå for det, i hvert fall gjøre ytterligere undersøkelser. Har ennå til gode å høre en puddeleier angre rasevalget. Om du bare er passe interessert i utstillinger, kan du jo gjøre det litt mer intensivt en sesong eller to, og så klippe ned (er det ikke det de fleste puddeleiere gjør, tro?)

Sett i forhold til en del andre raser tror jeg en eventuell stahet hos enkeltindivider av mellompuddel må være av det milde slaget.

Den største ulempen med puddelen slik jeg ser det, er ikke selve pelsstellet, men hvordan pelsen oppfører seg i kladdesnø og i forhold til skitt - men du ville jo ha en røytefri hund, så da blir det ull eller ingenting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel høres ut som et bra valg, men jeg ville valgt dverg i stedet for mellom. Bare min personlige smak og erfaring som tilsier det :lol:

Ellers er raser som Toller, Finsk lapphund og Sheltie innenfor de fleste kriteriene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel høres ut som et bra valg, men jeg ville valgt dverg i stedet for mellom. Bare min personlige smak og erfaring som tilsier det :lol:

Ellers er raser som Toller, Finsk lapphund og Sheltie innenfor de fleste kriteriene dine.

Jeg ble nysgjerrig når du sa du ville valgt dverg forran mellompuddel, hvilke erfaringer har du gjort deg som tilsier det?

Sheltie har jeg også vurdert men har desverre bare møtt individer som er litt for usikre.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddelen har jeg sett MYE på da den er den som er mest aktuell, men det at den er sta..hmm.. her må det vel gå an med et par repetisjoner av en øvelse, for så å leke litt, og deretter ta en helt ny, ukjent øvelse og så tilbake til den første igjen..? eller blir det bare surr, kanskje? :lol:

Coton de tulear er også en herlig, liten krabat jeg har sett på men vet ikke helt hvordan de egner seg med lydighet og flyball?

Mellompuddel høres ut som et godt alternativ og portugisisk vannhund eller lagotto kan sikkert også gode kandidater.

Når det gjelder bichonrasene tror jeg at bichon havanais er et bedre valg enn coton utifra de kriteriene du har satt opp. Havanaisen burde egentlig passe deg ganske bra! En havanais er nok mer lærevillig og "eager to please", og det er betraktelig mindre lyd i en havanais enn i en coton. Dessuten kommer jo havanaisen i så mange fine farger :D (men det er jo en smakssak :( Ellers er havanaisen mer utadvendt (litt mer "labrador") enn puddel og portis. Mellompuddel og havanais er nok ganske like når det gjelder morsjonsbehov og utholdenhet. De kan mye, men ikke mye hele tiden. Portisen er nok mer krevende i så måte.

Når det gjelder lydighetstrening, så er mitt inntrykk at havanais og puddel er ganske like på det området. Havanaisene lærer superkjapt og de er lette å motivere, men de liker å få litt variasjon i øvelsene. Etter min erfaring er det bedre å veksle litt mellom øvelser enn å terpe for lenge på én ting (og nei, de går ikke i surr da ;))

Her kan du se havanais i aksjon:

Flyball:

Freestyle:

Agility:

Ulempen med havanaisen (og puddel og portis) er at pelsen krever ganske mye og de tar med seg "hele skogen" inn etter en tur. Man kan klippe dem for å redusere pelsstellet, men da kan man ikke stille ut.

Bare spør hvis du vil vite mer om havanaisen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel høres ut som et bra valg, men jeg ville valgt dverg i stedet for mellom. Bare min personlige smak og erfaring som tilsier det :lol:

Og jeg ville valgt mellom i stedet for dverg - først og fremst fordi dvergene etter min erfaring er litt mer "løsmunnete", og gjerne har noen sopranstemmer som ikke klinger særlig godt i mine ører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel høres ut som et bra valg, men jeg ville valgt dverg i stedet for mellom. Bare min personlige smak og erfaring som tilsier det :lol:

Ellers er raser som Toller, Finsk lapphund og Sheltie innenfor de fleste kriteriene dine.

Og de røyter liksom ikke? Min erfaring med disse hundene er at de røyter, MYE.

Takk for hyggelig kommentar om jenta mi, Linx :D

Det jeg synes skiller vannhunden fra puddelen er først og fremst at jeg ser på vannhunden som noe mer robust og tøff, samt at den bjeffer vesentlig mindre enn de mellom- / dvergpudlene jeg har møtt. I tillegg er den ikke så vanlig, det er jeg opptatt av. Som Mari nevnte i sitt rasevalg-innlegg trenger jeg en rase som på meg har litt POW-effekt, noe en puddel ikke har på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg ville valgt mellom i stedet for dverg - først og fremst fordi dvergene etter min erfaring er litt mer "løsmunnete", og gjerne har noen sopranstemmer som ikke klinger særlig godt i mine ører...

:lol: Jeg har vel ikke så mye til overs for skravlete individer..

Mellompuddel høres ut som et godt alternativ og portugisisk vannhund eller lagotto kan sikkert også gode kandidater.

Når det gjelder bichonrasene tror jeg at bichon havanais er et bedre valg enn coton utifra de kriteriene du har satt opp. Havanaisen burde egentlig passe deg ganske bra! En havanais er nok mer lærevillig og "eager to please", og det er betraktelig mindre lyd i en havanais enn i en coton. Dessuten kommer jo havanaisen i så mange fine farger :D (men det er jo en smakssak :( Ellers er havanaisen mer utadvendt (litt mer "labrador") enn puddel og portis. Mellompuddel og havanais er nok ganske like når det gjelder morsjonsbehov og utholdenhet. De kan mye, men ikke mye hele tiden. Portisen er nok mer krevende i så måte.

Når det gjelder lydighetstrening, så er mitt inntrykk at havanais og puddel er ganske like på det området. Havanaisene lærer superkjapt og de er lette å motivere, men de liker å få litt variasjon i øvelsene. Etter min erfaring er det bedre å veksle litt mellom øvelser enn å terpe for lenge på én ting (og nei, de går ikke i surr da ;))

Her kan du se havanais i aksjon:

Flyball:

Freestyle:

Agility:

Ulempen med havanaisen (og puddel og portis) er at pelsen krever ganske mye og de tar med seg "hele skogen" inn etter en tur. Man kan klippe dem for å redusere pelsstellet, men da kan man ikke stille ut.

Bare spør hvis du vil vite mer om havanaisen :(

Ojoj, slik har jeg ikke sett havanaisen før :shocked: En serdeles lærevillig sak på linkene i allefall, jeg har sett havanaisen i et nytt lys, takket være deg :P Du må gjerne fortelle mer om rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har fått gode forslag av de andre her.

Tror også du bør sjekke ut Puddel, Havanais og Portugisisk Vannhund.

Når det gjelder Havanaisen så må jeg bare si meg helt enig med Havanas forklaring av rasen.

Det er virkelig en "potethund" som kan brukes til det meste. Størrelsen gir jo noen begrensninger selvfølgelig, og IPO/RIK er ikke noe du går til topps med hvis du har en Havanais. :lol:

Jeg må også legge til at Havanaisen foreløpig er en veldig frisk rase, og at de jevnt over har et veldig godt gemytt.

De er veldig sosiale og omgjengelige hunder som er med på alt!

Selv har jeg prøvd lydighet og spor med min, og han gir masse uansett hva vi holder på med.

Til høsten skal vi gå en Funksjonsanalyse, og det blir spennende å se hva slags resultater vi får! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nysgjerrig når du sa du ville valgt dverg forran mellompuddel, hvilke erfaringer har du gjort deg som tilsier det?

Sheltie har jeg også vurdert men har desverre bare møtt individer som er litt for usikre.. :lol:

Dvergene jeg har møtt har vært lite gneldrete, omvendt for de mellom. I tillegg har mellom'ene jeg har vært på kurs med osv, vært oversosiale og litt for ukonsentrert for min smak. Men dette varierer jo så klart fra individ til individ.

Og jeg ville valgt mellom i stedet for dverg - først og fremst fordi dvergene etter min erfaring er litt mer "løsmunnete", og gjerne har noen sopranstemmer som ikke klinger særlig godt i mine ører...

Se over :lol: Dessuten så sa jeg at det var min personlige mening. Det er nok mye forskjeller ute å går blant individene :yes:

Og de røyter liksom ikke? Min erfaring med disse hundene er at de røyter, MYE.

Takk for hyggelig kommentar om jenta mi, Linx :)

Det jeg synes skiller vannhunden fra puddelen er først og fremst at jeg ser på vannhunden som noe mer robust og tøff, samt at den bjeffer vesentlig mindre enn de mellom- / dvergpudlene jeg har møtt. I tillegg er den ikke så vanlig, det er jeg opptatt av. Som Mari nevnte i sitt rasevalg-innlegg trenger jeg en rase som på meg har litt POW-effekt, noe en puddel ikke har på meg.

Toller vet jeg ikke noe om røytenivå på, men ser for meg at det kan være en del ja. Sheltien røyter ikke mye. Den røyter i røyteperioden, resten av året er det omtrent ingenting fra min. Er jo en del klipping osv med puddel igjen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddelen har jeg sett MYE på da den er den som er mest aktuell, men det at den er sta..hmm.. her må det vel gå an med et par repetisjoner av en øvelse, for så å leke litt, og deretter ta en helt ny, ukjent øvelse og så tilbake til den første igjen..? eller blir det bare surr, kanskje? :lol:

..

Jeg burde kanskje presisere litt. :lol: Slik jeg kjenner puddelen og slik den er beskrevet i de fleste rasebøker er det er en klok, egenrådig hund som lett kan kjede seg ved terping. Puddelen kan derfor virke sta fordi den ikke vil/gidder å gjøre samme øvelse utallige ganger, det betyr ikke at den ikke vil trene f.eks lydighet, den vil bare trene variert. Dvs en flatcoat kan gjøre samme øvelsen 20 ganger etter hverandre og synes det er knallgøy, det gjør ikke en puddel. En puddel ville kjedet seg, - Hallo, jeg kan øvelsen liksom, kan vi gjøre noe annet nå..? Den kan heller gjøre flere typer øvelser etter hverandre og kose seg. Og det gjør f.eks lydighetstrening mer variert og gøy synes jeg. Alle pudlene jeg kjenner elsker hodetrim og trening, enten det er lydighet, agility, søk osv, puddelen er virkelig som poteten, kan brukes til alt. :) Jeg vet om flere pudler som gjør det bra i agility og det har blant annet vært mellompudler med på landslaget i lydighet.

Forskjellen på mellompuddel og dverg er etter min erfaring støy nivået.. jo mindre hund, jo løsere munn, generelt sett. Men selvfølgelig finnes det unntak. Min dverg gneldrer lite, men så har jeg hatt et sterkt fokus på lyd i oppdragelsen, jeg kjøpte valpen med minst lyd og har vært streng når det gjelder gneldring i tide og utide. Helsemessig vil jeg påstå at dvergen er den friskeste av disse to, puddel er uansett er frisk rase, men det er en del HD på mellompuddel og det kan det være greit å sjekke nøye ut.

For min del har puddelen førsteplass i hjertet mitt. :yes: Bare tenk, den kommer i 4 størrelser, 6 farger (rød, aprikos, sølv, hvit, brun, sort) og er leken, klok, livlig og morsom som bare en puddel kan være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har fått gode forslag av de andre her.

Tror også du bør sjekke ut Puddel, Havanais og Portugisisk Vannhund.

Jeg må også legge til at Havanaisen foreløpig er en veldig frisk rase, og at de jevnt over har et veldig godt gemytt.

De er veldig sosiale og omgjengelige hunder som er med på alt!

Det inntrykket jeg har fått av rasen er at de er morsomme, glade og engasjerte vesener, og utrolig sjarmerende *smelt* Som du også sier er med på alt. Tror jeg hadde ledd hele tiden hadde jeg hatt en Havanais ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje presisere litt. ;) Slik jeg kjenner puddelen og slik den er beskrevet i de fleste rasebøker er det er en klok, egenrådig hund som lett kan kjede seg ved terping. Puddelen kan derfor virke sta fordi den ikke vil/gidder å gjøre samme øvelse utallige ganger, det betyr ikke at den ikke vil trene f.eks lydighet, den vil bare trene variert. Dvs en flatcoat kan gjøre samme øvelsen 20 ganger etter hverandre og synes det er knallgøy, det gjør ikke en puddel. En puddel ville kjedet seg, - Hallo, jeg kan øvelsen liksom, kan vi gjøre noe annet nå..? Den kan heller gjøre flere typer øvelser etter hverandre og kose seg. Og det gjør f.eks lydighetstrening mer variert og gøy synes jeg. Alle pudlene jeg kjenner elsker hodetrim og trening, enten det er lydighet, agility, søk osv, puddelen er virkelig som poteten, kan brukes til alt. :P Jeg vet om flere pudler som gjør det bra i agility og det har blant annet vært mellompudler med på landslaget i lydighet.

Forskjellen på mellompuddel og dverg er etter min erfaring støy nivået.. jo mindre hund, jo løsere munn, generelt sett. Men selvfølgelig finnes det unntak. Min dverg gneldrer lite, men så har jeg hatt et sterkt fokus på lyd i oppdragelsen, jeg kjøpte valpen med minst lyd og har vært streng når det gjelder gneldring i tide og utide. Helsemessig vil jeg påstå at dvergen er den friskeste av disse to, puddel er uansett er frisk rase, men det er en del HD på mellompuddel og det kan det være greit å sjekke nøye ut.

For min del har puddelen førsteplass i hjertet mitt. :P Bare tenk, den kommer i 4 størrelser, 6 farger (rød, aprikos, sølv, hvit, brun, sort) og er leken, klok, livlig og morsom som bare en puddel kan være. :P

Det høres ut som man kan komme så langt man bare vil med en puddel, uansett hva det skulle være, agility eller søk. Og at det er en selv som eventuelt setter en stopper for hvor langt man vil nå. Og at man trener riktig, uten terping:)

Mellompuddelen er vel den størrelsen som er aktuell blandt pudlene, men da må jeg granske nøye for å luke ut HD, får vel titte litt på opdrettere i Sverige også.

Den kommer i for mange farger, alle er like nydelige :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojoj, slik har jeg ikke sett havanaisen før :shocked: En serdeles lærevillig sak på linkene i allefall, jeg har sett havanaisen i et nytt lys, takket være deg ;) Du må gjerne fortelle mer om rasen!

Ja, det er mange som blir overrasket når de ser en havanais jobbe :P Kathryn Braund - erfaren lydighetsinstruktør og oppdretter av havanais og portugisisk vannhund - sier følgende om rasen:

The Havanese is very bright and WILLING when it comes to obedience. Well, there are a few with independent attitudes re repetition, but they are the exceptions. The Havanese is a natural heeler, always looking up at you, so heeling is fun for them. They can excel in competitive obedience, in agility and in any active dog sport. It comes naturally to them. They are as you know very active and their ancestry proves it, coming down from the Barbet (cousin to Portuguese Water Dog and Poodle). ... In herding, some herd very well, others simply chase. In long ago times, they were excellent ratters as well as being the clowns of circuses. They are quite capable dogs. ... They are quite perceptive of moods of owners. Love the outdoors regardless of weather and are exceptionally easy to train.

Jeg er riktignok ikke 100% enig i dette med været. De blir fort kalde hvis de blir våte. Regndekken/varmedekken kan komme godt med i nordisk høst- og vintervær. Men som man sier: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær :P

Her kan du lese mer om havanaisen:

http://en.wikipedia.org/wiki/Havanese

På dette nettstedet er det masse informasjon:

http://www.mts.net/~mckay55/main.html

Du kan også melde deg inn i det norske havanaisforumet:

http://www.bichonhavanais.no/forum/

Det inntrykket jeg har fått av rasen er at de er morsomme, glade og engasjerte vesener, og utrolig sjarmerende *smelt* Som du også sier er med på alt. Tror jeg hadde ledd hele tiden hadde jeg hatt en Havanese :P

Ja, de er morsomme. Jeg har hatt mye god underholdning i de 8-9 årene jeg har hatt rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lettlært

- Ikke sta

- "Eager to please"

er vel ikke akkurat ofte brukte beskrivelser på Tibetanske Spanieler.. :ahappy:

De jeg har møtt har ihvertfall vært mer "hva kan du gjøre for meg?" enn "hva kan jeg gjøre for deg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...