Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har fått ny katt


jaktlykke

Recommended Posts

For 9 år siden fikk katten min (Maiken) kattunger. Odin og Loke som de het dengangen fikk nye hjem - den ene hos moren min. Der ble han omdøpt til Raptus - for han hadde nokså mange "raptusløp" om kveldene i stua hennes :D

De to har hatt et godt liv sammen i 9 år - nå er moren min flyttet til et sted der det ikke er enkelt med husdyr. Så jeg har overtatt gamlingen.

Heldigvis er han vant til bikkjene mine, så det har gått over all forventning. Første uka var han inne, da jeg var livredd for at han skulle stikke av. Men en dag slapp jeg ham ut og etter den tid har han utforsket eiendommen og omegn. Han er kastrert så jeg trenger ikke være redd for at han skal plage naboens hunnkatter :lol:

Moren hans Maiken (nå 11 år gammel) bor stadig vekk hos oss, men det virker ikke som om mor og sønn husker hverandre igjen. De ligger foreløpig litt på avstand og ser på hverandre - men det er helt greit.

Han er veldig kjælen og liker å ligger på skuldrene dine og kose.

Her er et par bilder av Raptus.

2wdxb4i.jpg

Første dagen hos oss og en smule skeptisk!

2c0cva.jpg

Litt mer husvarm her ja - oppå samboeren skuldre!

w6um3q.jpg

Herlig å ligge på skuldrene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det!

Jeg har alltid hatt et litt spesielt forhold til Raptus; dengangen han ble født måtte jeg være jordmor og dra ham ut :lol: For hodet hans var så stort og Maiken er bitteliten - så han satt dønn fast. En ekkel situasjon for jeg var redd jeg skulle dra hodet av ham stakkars!

Større kjælegris skal man leite lenge etter; Maiken er stikk motstatt. Hun ligger helst i en krok for seg selv om kommer innom for å få litt klapp når hun finner det for godt. Raptus derimot blir med inn på badet og hopper opp på servanten og står der og gnikker seg inntil meg når jeg pusser tennene hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er veldig kjekt å ha ham "hjemme" igjen. Han bodde jo bare noen få måneder her hos oss - men jeg har jo vært masse sammen med ham gjennom alle årene mens han har bodd hos moren min. De to var perlevenner; nå bor hun på omsorgsbolig etter å ha amputert foten sin og kan dessverre ikke ta seg av ham mer.

Raptus er en diger katt; man hører liksom når han kommer ned trappa :rolleyes: Hundene har stor respekt for ham - heldigvis så kjenner de hverandre fra før og de er jo oppvokst med moren så de vet at katt er ålreite dyr hihi.

Det morsomste var jo første kvelden da Aika polarhund lå ved siden av matskåla si og sov. Så kommer en sulten pus og strener rett forbi nasen hennes og begynner å forsyne seg i HENNES skål! Dæsken - det der hadde ikke gått bra om det hadde vært en fremmed hund kan jeg si- men Raptus bare lukket øynene og spiste og koste seg verre. Aika bare lå og glodde helt slått ut av hvor frekk den pelsdotten var. Ikke et knurr - ikke en reaksjon - hun bare lot ham ta seg ut. Så det er nok noe i det der at uansett når katten kommer i hus - så er den sjef over bikkjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her kommer et nytt bilde av Raptus. Han stortrives hos oss og er ute og boltrer seg i skogen hele dagene :wub: Han kommer stormende inn hver kveld for å spise og deretter skal han kose-mose hele meg. Han er en skikkelig kosekatt!

rhu2o8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Raptus minner svært om en hannkatt som kom til oss da vi bodde på Skedsmokorset for flere år siden.

Da han kom til oss var han svært dehydrert, vi bodde i blokk den gangen, og han lå så syk og svak ved utgangsdøra.

Jeg forbarmet meg over stakkaren, vi hadde ingen andre dyr på den tiden. Kjørte han til Veterinærhøyskolen i Oslo, da var han helt gul i tannkjøttet og svært mager.

Han kunne ikke holde på avføringen, så jeg vasket han i badekaret da vi kom hjem. Har aldri sett maken til tålmodig katt! Det så som han skjønte at vi ville hjelpe ham! :-)

Husker ikke nå hva vi kalte ham, men en koselig katt var det! :) Han ble hos oss til han var helt frisk, men plutselig var han borte. Tror neppe han var kastrert, så han var vel på sjekkern igjen tenker jeg! :)

Hadde han blitt så hadde jeg sørget for at han hadde blitt "bjellefri", men det ble han ikke. Tenker på ham nå og da, med litt vemod...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig reagerte min teflonhjerne! :) Katten som kom til oss på Skedsmokorset kalte vi Fidel! :) Fordi han var langåret og lignet litt på Fidel Castro! :)

En litt artig historie om Fidel var da jeg satt ved salongbordet i stuen og spiste kylling. Jeg så ikke at Fidel lå under bordet, og holdt nok kyllingen fristende nær ham, mellom knærne mine, så vidt jeg husker. Og plutselig skjøt det fram to kraftige labber, og på et sekund var kyllingen borte! ;) Jeg kikket under duken, og da var allerede kyllingen fortært! Kjapp kar den godeste Fidel! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...