Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har fått ny katt


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

For 9 år siden fikk katten min (Maiken) kattunger. Odin og Loke som de het dengangen fikk nye hjem - den ene hos moren min. Der ble han omdøpt til Raptus - for han hadde nokså mange "raptusløp" om kveldene i stua hennes :D

De to har hatt et godt liv sammen i 9 år - nå er moren min flyttet til et sted der det ikke er enkelt med husdyr. Så jeg har overtatt gamlingen.

Heldigvis er han vant til bikkjene mine, så det har gått over all forventning. Første uka var han inne, da jeg var livredd for at han skulle stikke av. Men en dag slapp jeg ham ut og etter den tid har han utforsket eiendommen og omegn. Han er kastrert så jeg trenger ikke være redd for at han skal plage naboens hunnkatter :lol:

Moren hans Maiken (nå 11 år gammel) bor stadig vekk hos oss, men det virker ikke som om mor og sønn husker hverandre igjen. De ligger foreløpig litt på avstand og ser på hverandre - men det er helt greit.

Han er veldig kjælen og liker å ligger på skuldrene dine og kose.

Her er et par bilder av Raptus.

2wdxb4i.jpg

Første dagen hos oss og en smule skeptisk!

2c0cva.jpg

Litt mer husvarm her ja - oppå samboeren skuldre!

w6um3q.jpg

Herlig å ligge på skuldrene

Skrevet

Takk for det!

Jeg har alltid hatt et litt spesielt forhold til Raptus; dengangen han ble født måtte jeg være jordmor og dra ham ut :lol: For hodet hans var så stort og Maiken er bitteliten - så han satt dønn fast. En ekkel situasjon for jeg var redd jeg skulle dra hodet av ham stakkars!

Større kjælegris skal man leite lenge etter; Maiken er stikk motstatt. Hun ligger helst i en krok for seg selv om kommer innom for å få litt klapp når hun finner det for godt. Raptus derimot blir med inn på badet og hopper opp på servanten og står der og gnikker seg inntil meg når jeg pusser tennene hihi.

Skrevet

Ja det er veldig kjekt å ha ham "hjemme" igjen. Han bodde jo bare noen få måneder her hos oss - men jeg har jo vært masse sammen med ham gjennom alle årene mens han har bodd hos moren min. De to var perlevenner; nå bor hun på omsorgsbolig etter å ha amputert foten sin og kan dessverre ikke ta seg av ham mer.

Raptus er en diger katt; man hører liksom når han kommer ned trappa :rolleyes: Hundene har stor respekt for ham - heldigvis så kjenner de hverandre fra før og de er jo oppvokst med moren så de vet at katt er ålreite dyr hihi.

Det morsomste var jo første kvelden da Aika polarhund lå ved siden av matskåla si og sov. Så kommer en sulten pus og strener rett forbi nasen hennes og begynner å forsyne seg i HENNES skål! Dæsken - det der hadde ikke gått bra om det hadde vært en fremmed hund kan jeg si- men Raptus bare lukket øynene og spiste og koste seg verre. Aika bare lå og glodde helt slått ut av hvor frekk den pelsdotten var. Ikke et knurr - ikke en reaksjon - hun bare lot ham ta seg ut. Så det er nok noe i det der at uansett når katten kommer i hus - så er den sjef over bikkjene.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Her kommer et nytt bilde av Raptus. Han stortrives hos oss og er ute og boltrer seg i skogen hele dagene :wub: Han kommer stormende inn hver kveld for å spise og deretter skal han kose-mose hele meg. Han er en skikkelig kosekatt!

rhu2o8.jpg

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Raptus minner svært om en hannkatt som kom til oss da vi bodde på Skedsmokorset for flere år siden.

Da han kom til oss var han svært dehydrert, vi bodde i blokk den gangen, og han lå så syk og svak ved utgangsdøra.

Jeg forbarmet meg over stakkaren, vi hadde ingen andre dyr på den tiden. Kjørte han til Veterinærhøyskolen i Oslo, da var han helt gul i tannkjøttet og svært mager.

Han kunne ikke holde på avføringen, så jeg vasket han i badekaret da vi kom hjem. Har aldri sett maken til tålmodig katt! Det så som han skjønte at vi ville hjelpe ham! :-)

Husker ikke nå hva vi kalte ham, men en koselig katt var det! :) Han ble hos oss til han var helt frisk, men plutselig var han borte. Tror neppe han var kastrert, så han var vel på sjekkern igjen tenker jeg! :)

Hadde han blitt så hadde jeg sørget for at han hadde blitt "bjellefri", men det ble han ikke. Tenker på ham nå og da, med litt vemod...

Skrevet

Plutselig reagerte min teflonhjerne! :) Katten som kom til oss på Skedsmokorset kalte vi Fidel! :) Fordi han var langåret og lignet litt på Fidel Castro! :)

En litt artig historie om Fidel var da jeg satt ved salongbordet i stuen og spiste kylling. Jeg så ikke at Fidel lå under bordet, og holdt nok kyllingen fristende nær ham, mellom knærne mine, så vidt jeg husker. Og plutselig skjøt det fram to kraftige labber, og på et sekund var kyllingen borte! ;) Jeg kikket under duken, og da var allerede kyllingen fortært! Kjapp kar den godeste Fidel! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...