Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har fått ny katt


jaktlykke

Recommended Posts

For 9 år siden fikk katten min (Maiken) kattunger. Odin og Loke som de het dengangen fikk nye hjem - den ene hos moren min. Der ble han omdøpt til Raptus - for han hadde nokså mange "raptusløp" om kveldene i stua hennes :D

De to har hatt et godt liv sammen i 9 år - nå er moren min flyttet til et sted der det ikke er enkelt med husdyr. Så jeg har overtatt gamlingen.

Heldigvis er han vant til bikkjene mine, så det har gått over all forventning. Første uka var han inne, da jeg var livredd for at han skulle stikke av. Men en dag slapp jeg ham ut og etter den tid har han utforsket eiendommen og omegn. Han er kastrert så jeg trenger ikke være redd for at han skal plage naboens hunnkatter :lol:

Moren hans Maiken (nå 11 år gammel) bor stadig vekk hos oss, men det virker ikke som om mor og sønn husker hverandre igjen. De ligger foreløpig litt på avstand og ser på hverandre - men det er helt greit.

Han er veldig kjælen og liker å ligger på skuldrene dine og kose.

Her er et par bilder av Raptus.

2wdxb4i.jpg

Første dagen hos oss og en smule skeptisk!

2c0cva.jpg

Litt mer husvarm her ja - oppå samboeren skuldre!

w6um3q.jpg

Herlig å ligge på skuldrene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det!

Jeg har alltid hatt et litt spesielt forhold til Raptus; dengangen han ble født måtte jeg være jordmor og dra ham ut :lol: For hodet hans var så stort og Maiken er bitteliten - så han satt dønn fast. En ekkel situasjon for jeg var redd jeg skulle dra hodet av ham stakkars!

Større kjælegris skal man leite lenge etter; Maiken er stikk motstatt. Hun ligger helst i en krok for seg selv om kommer innom for å få litt klapp når hun finner det for godt. Raptus derimot blir med inn på badet og hopper opp på servanten og står der og gnikker seg inntil meg når jeg pusser tennene hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er veldig kjekt å ha ham "hjemme" igjen. Han bodde jo bare noen få måneder her hos oss - men jeg har jo vært masse sammen med ham gjennom alle årene mens han har bodd hos moren min. De to var perlevenner; nå bor hun på omsorgsbolig etter å ha amputert foten sin og kan dessverre ikke ta seg av ham mer.

Raptus er en diger katt; man hører liksom når han kommer ned trappa :rolleyes: Hundene har stor respekt for ham - heldigvis så kjenner de hverandre fra før og de er jo oppvokst med moren så de vet at katt er ålreite dyr hihi.

Det morsomste var jo første kvelden da Aika polarhund lå ved siden av matskåla si og sov. Så kommer en sulten pus og strener rett forbi nasen hennes og begynner å forsyne seg i HENNES skål! Dæsken - det der hadde ikke gått bra om det hadde vært en fremmed hund kan jeg si- men Raptus bare lukket øynene og spiste og koste seg verre. Aika bare lå og glodde helt slått ut av hvor frekk den pelsdotten var. Ikke et knurr - ikke en reaksjon - hun bare lot ham ta seg ut. Så det er nok noe i det der at uansett når katten kommer i hus - så er den sjef over bikkjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her kommer et nytt bilde av Raptus. Han stortrives hos oss og er ute og boltrer seg i skogen hele dagene :wub: Han kommer stormende inn hver kveld for å spise og deretter skal han kose-mose hele meg. Han er en skikkelig kosekatt!

rhu2o8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Raptus minner svært om en hannkatt som kom til oss da vi bodde på Skedsmokorset for flere år siden.

Da han kom til oss var han svært dehydrert, vi bodde i blokk den gangen, og han lå så syk og svak ved utgangsdøra.

Jeg forbarmet meg over stakkaren, vi hadde ingen andre dyr på den tiden. Kjørte han til Veterinærhøyskolen i Oslo, da var han helt gul i tannkjøttet og svært mager.

Han kunne ikke holde på avføringen, så jeg vasket han i badekaret da vi kom hjem. Har aldri sett maken til tålmodig katt! Det så som han skjønte at vi ville hjelpe ham! :-)

Husker ikke nå hva vi kalte ham, men en koselig katt var det! :) Han ble hos oss til han var helt frisk, men plutselig var han borte. Tror neppe han var kastrert, så han var vel på sjekkern igjen tenker jeg! :)

Hadde han blitt så hadde jeg sørget for at han hadde blitt "bjellefri", men det ble han ikke. Tenker på ham nå og da, med litt vemod...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig reagerte min teflonhjerne! :) Katten som kom til oss på Skedsmokorset kalte vi Fidel! :) Fordi han var langåret og lignet litt på Fidel Castro! :)

En litt artig historie om Fidel var da jeg satt ved salongbordet i stuen og spiste kylling. Jeg så ikke at Fidel lå under bordet, og holdt nok kyllingen fristende nær ham, mellom knærne mine, så vidt jeg husker. Og plutselig skjøt det fram to kraftige labber, og på et sekund var kyllingen borte! ;) Jeg kikket under duken, og da var allerede kyllingen fortært! Kjapp kar den godeste Fidel! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...