Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collie unghund- et problem


ipadda

Recommended Posts

Hei.

Tanten min har fått seg en Border Collie valp, den er nå 5 måneder.

De har slitt lenge med å få den stueren, men det begynner og komme seg..

Max som hunden heter, har begynnt å bli virkelig krevende, og de sliter med og få han til.

Jeg har nå tilbudt meg å gå kurs og ha ham hjemme hos meg i de 10 ukene kurset varer, mot at de betaler kurs og för under oppholdet.

Fra før av har jeg en Dansk Svensk Gårdshund tispe på snart 5 måneder, hun er stueren, kjempe flink på innkallinger og får nå lov å gå løs i huset mens vi er på skole o.l

Men jeg tviler litt på å ha max hjemme, da jeg ikke vet hvordan det vil gå med to valper i huset, og jeg har ikke lyst at Betty skal lære noe av max´s ugang..

Jeg var veldig imot at tanten og typen skulle få seg hund, og det at de skulle ha border ble ikke bedre fra min side..

De har ingen erfaring med hund fra før av.

Jeg har en misstanke om at hunden er en smule understimulert, og jeg snakket med henne på telefon et par timer i går.

Jeg spørte hvor mye og hvor ofte de lufter ham, til svar fikk jeg at de gikk ut med ham på morningen, og at han fikk ca 2 lange turer i uken. Jeg fortalte henne at dette var alt for lite for en Border Collie, og at de aldri ville få ham stueren hvis de ikke går ut med ham etter at han har lekt, spist osv....

Jeg har veldig lyst å hjelpe til, jeg går lang tur hver dag, og trener utstilling på torsdag.

Hver onsdag er jeg med på felles turer, hvor hundene får springe løs og kose seg!

Problemet mitt er at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i ting, kan jeg ha begge valpene i huset ??

Betty er ingen krevende hund, men jeg har ikke lyst hun skal lære og bli det :)

Hva tror du ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke at dette er noe hjelp, men ville det ikke være bedre å få dem til å gå kurs med hunden selv? Hjelpe dem og støtte dem i hverdagen og lære dem om hva en hund trenger. Saken er at jeg tror faktisk ikke hunden vil bli noe bedre hjemme hos dem av at du har den hos deg og trener den. Familien til ei venninde av meg fikk seg en vorstehund på impulskjøp. Det var en herlig hund med en fantastisk mentalitet, men i huset deres ble han et monster. Alt for krevende for dem. De omplasserte klokelig hunden til en jeger som straks fikk skikk på den, men hver gang han var hjemme hos dem på besøk falt han tilbake til de gamle, dårlige vanene han hadde hatt mens han bodde der. En gang jeg var der og han kom på besøk var det første han gjorde å løpe en runde turbo rundt i stua, hoppe opp på bordet og stjele et rundstykke. Den hunden gjorde aldri sånt hjemme hos sin nye eier eller andre steder, men han forbandt dem og stedet med at han kom unna med det meste og kunne styre som han ville. At bordervalpen blir lydig og grei på kurs med deg og hjemme hos deg betyr ikke at den trenger å bli det hos tanten din. Og ikke lærer tanta di noe av det heller.

Så mitt forslag er at du heller får dem på kurs og prøver å lære dem en del om hva det vil si å ha hund, så kan du heller være snill og avlaste dem litt i løpet av uka ved å ta han med på turer osv hvis de bor nærme nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo litt sånn... at kanskje du ikke skal "vise" hunden at det finnes et bedre liv, hvis han først er "dømt" til å være der hos disse eierne...

At han ikke lærer at det finnes et liv med lange turer, morsomt hodearbeide, og så videre. Håpet får være at han tilpasser seg livet hos tanten din, og ikke vet så mye om en annen verden enn det.

Man kan ikke "redde" andre, men kanskje er det bedre for hundene at de ikke vet om så mye annet? Hva folk som dette skal med hund, får nå være - det er nok av slike eiere, tror jeg; border collie har høye registreringstall, og så mange aktive eiere som gjør alt riktig, finnes det vel neppe...?

Kjente noen som i en periode passet en voksen hund, som da brått fikk mye tur, mye stell, et godt liv, og de angret seg i ettertid - når eieren, som ikke ville innse at ting ikke var som de skulle, kom på besøk sammen med hunden når den var tilbake hos vedkommende, så ville knapt hunden gå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

akela har egentlig skrevet alt jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, og hun har et veldig godt poeng.

Prøv heller å oppmuntre eierne til kurs og mer stimulering av hunden sin, det er nok den beste (og eneste?) løsningen for at de skal få et godt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre har sagt her så er jeg enig i at du burde oppmuntre dem til å gå kurset selv. Det positive med det er jo at de forhåentligvis blir motivert til å trene hunden videre, feks lydighet eller agility. De får sannsynligvis mange gode råd fra instruktørene om de forklarer probleme sine til dem. Ikke at dine råd ikke var gode, men noen ganger så hører man mer på folk utenfra, spesielt hvis de har lang erfaring med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...