Gå til innhold
Hundesonen.no

Søtlig og kvalm lukt


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Ja, sånn har Charliebass gått en stund. Har nevnt det for to forskjellige veterinærer under andre ærend, men ingen av de har egentlig sagt noe særlig om det. Så jeg regner med at det ikke er noe krise iallefall.

Kan dette være en slags soppinfeksjon? Han klør ikke, han har ikke noe slags ubehag i huden. Lukten kommer fra hele hunden.

Han hadde nettopp en omgang med antibiotika og kortison for en hudinfeksjon, men dette problemet startet før det bare så det er sagt. Ånden ble bedre under kuren, men ikke lukta fra kroppen i noe særlig grad.

Han lukter selv etter han blir dusjet.

Er det noe jeg kan gjøre selv for å forsøke å få bort dette? Fikk tips om Eple Cider Eddik på et annet forum, men ikke den vanlige for kjøpes på butikken. Den måtte ha "the mother" i seg, som er en uklar film av noe slag. Kan vist brukes både innvortes og utvortes. Vet uansett ikke helt hvor jeg kan få tak i sånt. Helios kanskje?

Charlie er en seks år gammel amstaff om det spiller noen rolle. :)

Skrevet

Regner med du har luktet analkjertelgugge før, det lukter jo "søtt", kvalmt og varmt. Blææærgh. Hvis det lukter av hele ham er det vel kanskje uansett utelukket at det er det?

Skrevet

Skjønner ikke heeelt hva du mener med "søtt og kvalmt", men en periode mens Tulla gikk på homeopatipiller, kom det mer "lukt" av henne. Det var forbigående, og kom av behandlingen. Dette kunne oppstått av seg selv også, uten behandling, visstnok. Lukten hennes var mer "hundelukt", eller noe i den duren. Det finnes homeopatpreparat som skal få bort sånn lukt, bla den hun gikk på da (som også var årsaken til at lukten oppstod; det er litt sånn homeopati fungerer). Hvis det ikke er noe alvorlig som dyrleger reagerer på, så hadde det kanskje vært noe å prøve? Lukten til Tulla kunne jeg knapt kamuflere med en dusj, shampolukten overdøvet den noen timer før lukten kom tilbake.

Skrevet
Regner med du har luktet analkjertelgugge før, det lukter jo "søtt", kvalmt og varmt. Blææærgh. Hvis det lukter av hele ham er det vel kanskje uansett utelukket at det er det?

Nei, det er ikke analkjertelslush! For ja, jeg har opplevd den! Det er ikke sååå ille. Må stikke snuta nedi ham for å lukte det.

Du kan få neseprøve neste gang vi ses. :)

Skjønner ikke heeelt hva du mener med "søtt og kvalmt",

Det nærmeste jeg kommer til å forklare det er at han lukter litt silo.

Hvis det ikke er noe alvorlig som dyrleger reagerer på, så hadde det kanskje vært noe å prøve?

Det har jeg dessverre ikke råd til. Først må jeg prøve noe som jeg kan gjøre "hjemmefra", og se om det funker. Økonomien tillater ikke noe annet enn det som er høyst nødvendig på en stund. Og siden det ikke plager ham, så må "drastiske" tiltak dessverre vente. :D

Lukten til Tulla kunne jeg knapt kamuflere med en dusj, shampolukten overdøvet den noen timer før lukten kom tilbake.

Samma her. I tillegg hater gutten å dusje, stakkar lille. Så vi forsøker å gjøre det så sjeldent som mulig.

Skrevet

Ble ikke helt ferdig med resonnementet mitt i sted, men det jeg tenker, utifra hva som skjedde med Tulla og det stoffet hun gikk på, er at preparatet handler om å "drive ut avfall" fra kroppen. Og det kommer da ut gjennom åpninger i kroppen; analkjertler, øyne, ører, munn og hud. Huden er jo et stort "organ", og denne lukten kom altså fra huden. Dette ble forårsaket av Sulfur som vi brukte på Tulla, men Sulfur kan også brukes for å bli kvitt sånne "plager". Altså, kanskje Charlie har noe i systemet sitt som må ut, og så kommer det ut som lukt via huden? En slags renselsesprosess om du skjønner? Det var ei som holdt på å utdanne seg til homeopat som svarte i mine homeopati-tråder, kanskje du kan høre med henne hva hun mener om saken? Selve Sulfuren koster jo ikke så masse, tror det var ca 150 kr for et glass, og det holder lenge.

Skrevet
En slags renselsesprosess om du skjønner? Det var ei som holdt på å utdanne seg til homeopat som svarte i mine homeopati-tråder, kanskje du kan høre med henne hva hun mener om saken? Selve Sulfuren koster jo ikke så masse, tror det var ca 150 kr for et glass, og det holder lenge.

Ah, vakkert! 150 måtte jeg vel brukt på eplecider eddik også. Husker du hva denne brukeren heter?

Du er en knupp! :)

Skrevet
Ah, vakkert! 150 måtte jeg vel brukt på eplecider eddik også. Husker du hva denne brukeren heter?

Du er en knupp! :)

Min tråd Marie.S het hun. Vet ikke om hun vil si noe om noe så konkret, og det kan jo være at du må ha et annet middel enn Sulfur, men det skader jo ikke med en søt PM til henne. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...