Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden å trekke?


Zoey

Recommended Posts

Jeg har en whippet (ikke akkurat den utimate trekkhund, men dog :rolleyes: ) Som jeg har lyst til å lære å trekke litt.. Meg på rollerblades foreksempel!

Men hun er totalt uinteresert i å dra noe som helst, og loffer bare ved sia mi.. (skal ikke klage på at hun kan gå pent i bånd da..)

så da lurte jeg på om det er noen som har noe bra tips om hvordan jeg kan lære henne det?

Nå har jeg brukt "donald" metoden, og holdt en godbit forran henne mens jeg har oppmuntret til trekking.. Da drar hun som bare det, men virker liksom ikke helt som om skjønner greia alikevel :)

Så:Kom med gode forslag=)

Ps: bruker selvsagt sele på henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal da ikke kimse av whippeter. :) Jeg har fått en liten elsk på disse hundene merker jeg. Og jeg som trodde jeg ikke likte mynder. Så feil kan man ta.

Hvis hun ikke liker å trekke i hele tatt kan det bli litt vanskelig å få henne kjempeiverig, kanskje..

Men prøv å gjøre det veldig morsomt at du tar fra rollerblades. Oppfør deg litt tullete i håp om at det skal gire henne skikkelig opp, og ros som en gal når hun viser det minste tegn til å trekke.

OG, gi deg med en gang hun synes det er gøy! Ikke gi henne mulighet til å bli lei, selv om det er når hun synes det er gøy det er så liderlig fristende å fortsette. Avslutt alltid treningen før hun rekker å bli lei. Ikke fall for fristelsen til å prøve bittelitt til. Her snakker jeg av erfaring. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en identisk tråd for en stund siden (ta gjerne et søk), og fikk endel tips der. Det som gjorde at det løsnet for oss, var at vi gikk sammen med andre hunder; da er hun mer giret, og drar mer. Jeg brukte samme sele på henne hver gang, og samme utstyret på meg (magebelte med strikk). Etterhvert skjønte hun cluet når vi gikk med andre, og da kunne jeg prøve meg alene med henne. Det skjønte hun ikke helt til å begynne med, men kom inn i det etter noen ganger. I begynnelsen, hvis jeg byttet sele, sluttet hun å dra, men det gjør hun ikke nå mer; nå drar hun uansett hvilken sele hun har, og hun starter nesten med en gang.

Jeg roste henne når hun trakk, og fant "min" måte å gjøre det på - som ildnet henne mest opp, noe som merkelig nok (?) var intens hvisking - jahjahjahjah.. Begynte jeg å kauke og hoie falt hun av, men hviskingen synes hun var spennende og interessant, og fikk henne til å fokusere mer fremover. Du må nesten bare se hva din hund reagerer mest på der.

Jeg vekslet mellom at hun skulle dra mens jeg gikk, eller jeg sparket (litt vanskelig på dette føret, men..). Jeg har ikke tillatt noen snusing osv mens hun drar; det blir en slags jobb hun skal gjøre. Og så skiller jeg mellom at "nå skal hun dra" og "nå skal du gå fint fordi .....(fx møter noen på smal vei)", ved hjelp av hvordan jeg holder båndet.

"Donald-metoden" (morsomt navn) går jo ut på lokking, og kritikken mot lokking er jo at hundene blir veldig opptatte av lokkemidlet (godisen), og ikke atferden de gjør (trekker). I stedet ville jeg kanskje brukt noe som ikke var så tydelig lokking for hunden, fx gå noen meter (finn avstanden selv) bak hundekompiser eller venn/kjæreste. Kanskje har du noen hunden liker godt, som kan jogge litt foran dere? Bare pass på at hunden drar på en hensiktsmessig måte, og ikke blir overivrig og lærer seg dårlig dra-teknikk. Hunden skal ikke gallopere med mindre du har stor fart (og da skal den ikke dra tungt, men kun "holde det gående", typisk for ski/spark), den skal ha hodet mer nedover enn oppover (ikke gå og kikke på deg), og den skal skyve ifra med bakbeina, ikke krafse seg fremover med frambeina. Jeg liker å se for meg en hest som bokstavelig talt "legger seg i selen", og prøve å få hunden min til å gjøre det samme.

Husk at start er tyngre for hunden, enn å holde det gående. Drar hun noe tungt, som et dekk, er det tyngre å starte og stoppe hele tiden, enn å bare holde dekket i fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte å gjøre det på er å bruke en leke eller noe som hun liker å løpe etter. Hold henne fast i halsbåndet eller selen. Før du slipper henne bruker du en kommando som JA eller GÅ, deretter slipper du.

Gjør det så pass mange ganger at hunden vet hva det betyr og blir skikkelig gira. Etterhvert så kaster du ike leken, men sier gå og løper med henne. Hvis hun da springer så kan du rose henne og belønne med en leke. Det viktigste er at hun blir skikkelig gira på å løpe.

Hvis du ser at hun løper når du sier kommandoen kan du ta på henne sele og bånd. Si samme kommandoen og løp med henne, deretter belønn og ros. Når hun mestrer det, kan du prøve å gjøre det samme mens hun trekker deg.

Det er på en måte slik jeg har gjort med Kali, bare at egentlig lagte jeg ikke den kommandoen fordi hun skulle trekke, men den var fin å bruke når vi først skulle bruke henne til det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er det ikke sånn at alle hunder nødvendigvis vil bli gode trekkhunder som legger seg i sela med liv og lyst. Det kommer mye an på hundens personlighet, gener eller hva jeg skal kalle det også. Men alle hunder kan selvfølgelig lære seg å dra. Jo eldre hunden er og jo mer innrutinert den er på å ikke trekke i halsbåndet, jo vanskeligere blir det. En god voksen hund som aldri har fått trekke vil kanskje aldri bli en god trekkhund, men er den en aktiv og energisk hund kan det godt hende den vil synes det er moro. Det beste tror jeg er å finne en trygg, god snørekjøringshund (som ikke finner på masse tull) og sette wippeten sammen med. Hunder blir ofte gira av hverandre og lærer av hverandre i denne sammenhengen. Men har du ikke mulighet til det kan du jo prøve dette:

Bruk for det første en god sele allerede fra starten som du bare tar på hunden når du skal trene trekk med den. Tren trekk i korte økter og ta av selen mellom øktene. Selen blir et arbeidsredskap og tegn for hunden på hva som skal skje. Fest et strikktau i selen og heng noe med litt tyngde etter hunden. F.eks. noen kjettinger (er hunden redd for lyden bør du lære den at lyden av kjetting eller hva du skal henge etter er greit før du tar frem sela i det hele tatt). Det skal ikke være tungt, men hunden skal kjenne at det er litt motstand den må trekke. Velg deg ut en strekkning på kanskje 100 meter og la hunden trekke kjettingstumpen mens du løper ved siden av den (jeg personelig syns ikke noe om at man skal måtte huie på og gire hunden hele veien. Lær den heller hva den skal gjøre og vær stille). Jogg strekningen ros og ta så av hunden sela og la den løpe tulling løs, lek med den, kanskje til og med gi den en godbit iblandt (men du får ingen god trekkhund som jobber for godbiten i seg selv). Løp så tilbake til der du starta (hunden trekker ikke tilbake) og gjenta det hele. Jogg de samme 100 meterne mens hunden trekker, slipp løs, lek osv og si deg godt fornøyd med økta. Ikke overdriv. Kort og moro hver dag. Ikke mange repetisjoner (hunden skal ikke bli fysisk sliten i innlæringa), men gjenta gjerne et par ganger om dagen.

Når hunden fikser dette med glede kan du begynne å bevege deg gradvis lenger bakover mens hunden trekker sine 100 meter. Fortsett på akkurat samme måte med kortkorte økter og moro til du kan løpe helt bak ved kjettingen mens hunden trekker fremover. Går det bra at du løper helt bak kan du koble strikktauet om fra kjettingen til magebeltet ditt og løpe samme strekka med løs, lek og herjing etter de 100 meterne.

Når hunden fikser dette kan du utvide til andre steder. Kanskje må du gå litt tilbake når du går på nye steder i starten. Etterhvert utvider du selvfølgelig også lengden. Husk å variere terreng og underlag. Når hunden har forstått poenget kan du begynne å la den trekke foran syklen (ikke type springer) på sommerføre, eller mens du jogger og snørekjøre på vintern. Husk i starten å alltid slutte mens hunden vil mer. En wippet vil sikkert synes det er moro med stor fart innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...