Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden å trekke?


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en whippet (ikke akkurat den utimate trekkhund, men dog :rolleyes: ) Som jeg har lyst til å lære å trekke litt.. Meg på rollerblades foreksempel!

Men hun er totalt uinteresert i å dra noe som helst, og loffer bare ved sia mi.. (skal ikke klage på at hun kan gå pent i bånd da..)

så da lurte jeg på om det er noen som har noe bra tips om hvordan jeg kan lære henne det?

Nå har jeg brukt "donald" metoden, og holdt en godbit forran henne mens jeg har oppmuntret til trekking.. Da drar hun som bare det, men virker liksom ikke helt som om skjønner greia alikevel :)

Så:Kom med gode forslag=)

Ps: bruker selvsagt sele på henne!

Skrevet

Man skal da ikke kimse av whippeter. :) Jeg har fått en liten elsk på disse hundene merker jeg. Og jeg som trodde jeg ikke likte mynder. Så feil kan man ta.

Hvis hun ikke liker å trekke i hele tatt kan det bli litt vanskelig å få henne kjempeiverig, kanskje..

Men prøv å gjøre det veldig morsomt at du tar fra rollerblades. Oppfør deg litt tullete i håp om at det skal gire henne skikkelig opp, og ros som en gal når hun viser det minste tegn til å trekke.

OG, gi deg med en gang hun synes det er gøy! Ikke gi henne mulighet til å bli lei, selv om det er når hun synes det er gøy det er så liderlig fristende å fortsette. Avslutt alltid treningen før hun rekker å bli lei. Ikke fall for fristelsen til å prøve bittelitt til. Her snakker jeg av erfaring. :wub:

Skrevet

Hadde en identisk tråd for en stund siden (ta gjerne et søk), og fikk endel tips der. Det som gjorde at det løsnet for oss, var at vi gikk sammen med andre hunder; da er hun mer giret, og drar mer. Jeg brukte samme sele på henne hver gang, og samme utstyret på meg (magebelte med strikk). Etterhvert skjønte hun cluet når vi gikk med andre, og da kunne jeg prøve meg alene med henne. Det skjønte hun ikke helt til å begynne med, men kom inn i det etter noen ganger. I begynnelsen, hvis jeg byttet sele, sluttet hun å dra, men det gjør hun ikke nå mer; nå drar hun uansett hvilken sele hun har, og hun starter nesten med en gang.

Jeg roste henne når hun trakk, og fant "min" måte å gjøre det på - som ildnet henne mest opp, noe som merkelig nok (?) var intens hvisking - jahjahjahjah.. Begynte jeg å kauke og hoie falt hun av, men hviskingen synes hun var spennende og interessant, og fikk henne til å fokusere mer fremover. Du må nesten bare se hva din hund reagerer mest på der.

Jeg vekslet mellom at hun skulle dra mens jeg gikk, eller jeg sparket (litt vanskelig på dette føret, men..). Jeg har ikke tillatt noen snusing osv mens hun drar; det blir en slags jobb hun skal gjøre. Og så skiller jeg mellom at "nå skal hun dra" og "nå skal du gå fint fordi .....(fx møter noen på smal vei)", ved hjelp av hvordan jeg holder båndet.

"Donald-metoden" (morsomt navn) går jo ut på lokking, og kritikken mot lokking er jo at hundene blir veldig opptatte av lokkemidlet (godisen), og ikke atferden de gjør (trekker). I stedet ville jeg kanskje brukt noe som ikke var så tydelig lokking for hunden, fx gå noen meter (finn avstanden selv) bak hundekompiser eller venn/kjæreste. Kanskje har du noen hunden liker godt, som kan jogge litt foran dere? Bare pass på at hunden drar på en hensiktsmessig måte, og ikke blir overivrig og lærer seg dårlig dra-teknikk. Hunden skal ikke gallopere med mindre du har stor fart (og da skal den ikke dra tungt, men kun "holde det gående", typisk for ski/spark), den skal ha hodet mer nedover enn oppover (ikke gå og kikke på deg), og den skal skyve ifra med bakbeina, ikke krafse seg fremover med frambeina. Jeg liker å se for meg en hest som bokstavelig talt "legger seg i selen", og prøve å få hunden min til å gjøre det samme.

Husk at start er tyngre for hunden, enn å holde det gående. Drar hun noe tungt, som et dekk, er det tyngre å starte og stoppe hele tiden, enn å bare holde dekket i fart.

Skrevet

En måte å gjøre det på er å bruke en leke eller noe som hun liker å løpe etter. Hold henne fast i halsbåndet eller selen. Før du slipper henne bruker du en kommando som JA eller GÅ, deretter slipper du.

Gjør det så pass mange ganger at hunden vet hva det betyr og blir skikkelig gira. Etterhvert så kaster du ike leken, men sier gå og løper med henne. Hvis hun da springer så kan du rose henne og belønne med en leke. Det viktigste er at hun blir skikkelig gira på å løpe.

Hvis du ser at hun løper når du sier kommandoen kan du ta på henne sele og bånd. Si samme kommandoen og løp med henne, deretter belønn og ros. Når hun mestrer det, kan du prøve å gjøre det samme mens hun trekker deg.

Det er på en måte slik jeg har gjort med Kali, bare at egentlig lagte jeg ikke den kommandoen fordi hun skulle trekke, men den var fin å bruke når vi først skulle bruke henne til det ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå er det ikke sånn at alle hunder nødvendigvis vil bli gode trekkhunder som legger seg i sela med liv og lyst. Det kommer mye an på hundens personlighet, gener eller hva jeg skal kalle det også. Men alle hunder kan selvfølgelig lære seg å dra. Jo eldre hunden er og jo mer innrutinert den er på å ikke trekke i halsbåndet, jo vanskeligere blir det. En god voksen hund som aldri har fått trekke vil kanskje aldri bli en god trekkhund, men er den en aktiv og energisk hund kan det godt hende den vil synes det er moro. Det beste tror jeg er å finne en trygg, god snørekjøringshund (som ikke finner på masse tull) og sette wippeten sammen med. Hunder blir ofte gira av hverandre og lærer av hverandre i denne sammenhengen. Men har du ikke mulighet til det kan du jo prøve dette:

Bruk for det første en god sele allerede fra starten som du bare tar på hunden når du skal trene trekk med den. Tren trekk i korte økter og ta av selen mellom øktene. Selen blir et arbeidsredskap og tegn for hunden på hva som skal skje. Fest et strikktau i selen og heng noe med litt tyngde etter hunden. F.eks. noen kjettinger (er hunden redd for lyden bør du lære den at lyden av kjetting eller hva du skal henge etter er greit før du tar frem sela i det hele tatt). Det skal ikke være tungt, men hunden skal kjenne at det er litt motstand den må trekke. Velg deg ut en strekkning på kanskje 100 meter og la hunden trekke kjettingstumpen mens du løper ved siden av den (jeg personelig syns ikke noe om at man skal måtte huie på og gire hunden hele veien. Lær den heller hva den skal gjøre og vær stille). Jogg strekningen ros og ta så av hunden sela og la den løpe tulling løs, lek med den, kanskje til og med gi den en godbit iblandt (men du får ingen god trekkhund som jobber for godbiten i seg selv). Løp så tilbake til der du starta (hunden trekker ikke tilbake) og gjenta det hele. Jogg de samme 100 meterne mens hunden trekker, slipp løs, lek osv og si deg godt fornøyd med økta. Ikke overdriv. Kort og moro hver dag. Ikke mange repetisjoner (hunden skal ikke bli fysisk sliten i innlæringa), men gjenta gjerne et par ganger om dagen.

Når hunden fikser dette med glede kan du begynne å bevege deg gradvis lenger bakover mens hunden trekker sine 100 meter. Fortsett på akkurat samme måte med kortkorte økter og moro til du kan løpe helt bak ved kjettingen mens hunden trekker fremover. Går det bra at du løper helt bak kan du koble strikktauet om fra kjettingen til magebeltet ditt og løpe samme strekka med løs, lek og herjing etter de 100 meterne.

Når hunden fikser dette kan du utvide til andre steder. Kanskje må du gå litt tilbake når du går på nye steder i starten. Etterhvert utvider du selvfølgelig også lengden. Husk å variere terreng og underlag. Når hunden har forstått poenget kan du begynne å la den trekke foran syklen (ikke type springer) på sommerføre, eller mens du jogger og snørekjøre på vintern. Husk i starten å alltid slutte mens hunden vil mer. En wippet vil sikkert synes det er moro med stor fart innimellom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...