Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden å trekke?


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en whippet (ikke akkurat den utimate trekkhund, men dog :rolleyes: ) Som jeg har lyst til å lære å trekke litt.. Meg på rollerblades foreksempel!

Men hun er totalt uinteresert i å dra noe som helst, og loffer bare ved sia mi.. (skal ikke klage på at hun kan gå pent i bånd da..)

så da lurte jeg på om det er noen som har noe bra tips om hvordan jeg kan lære henne det?

Nå har jeg brukt "donald" metoden, og holdt en godbit forran henne mens jeg har oppmuntret til trekking.. Da drar hun som bare det, men virker liksom ikke helt som om skjønner greia alikevel :)

Så:Kom med gode forslag=)

Ps: bruker selvsagt sele på henne!

Skrevet

Man skal da ikke kimse av whippeter. :) Jeg har fått en liten elsk på disse hundene merker jeg. Og jeg som trodde jeg ikke likte mynder. Så feil kan man ta.

Hvis hun ikke liker å trekke i hele tatt kan det bli litt vanskelig å få henne kjempeiverig, kanskje..

Men prøv å gjøre det veldig morsomt at du tar fra rollerblades. Oppfør deg litt tullete i håp om at det skal gire henne skikkelig opp, og ros som en gal når hun viser det minste tegn til å trekke.

OG, gi deg med en gang hun synes det er gøy! Ikke gi henne mulighet til å bli lei, selv om det er når hun synes det er gøy det er så liderlig fristende å fortsette. Avslutt alltid treningen før hun rekker å bli lei. Ikke fall for fristelsen til å prøve bittelitt til. Her snakker jeg av erfaring. :wub:

Skrevet

Hadde en identisk tråd for en stund siden (ta gjerne et søk), og fikk endel tips der. Det som gjorde at det løsnet for oss, var at vi gikk sammen med andre hunder; da er hun mer giret, og drar mer. Jeg brukte samme sele på henne hver gang, og samme utstyret på meg (magebelte med strikk). Etterhvert skjønte hun cluet når vi gikk med andre, og da kunne jeg prøve meg alene med henne. Det skjønte hun ikke helt til å begynne med, men kom inn i det etter noen ganger. I begynnelsen, hvis jeg byttet sele, sluttet hun å dra, men det gjør hun ikke nå mer; nå drar hun uansett hvilken sele hun har, og hun starter nesten med en gang.

Jeg roste henne når hun trakk, og fant "min" måte å gjøre det på - som ildnet henne mest opp, noe som merkelig nok (?) var intens hvisking - jahjahjahjah.. Begynte jeg å kauke og hoie falt hun av, men hviskingen synes hun var spennende og interessant, og fikk henne til å fokusere mer fremover. Du må nesten bare se hva din hund reagerer mest på der.

Jeg vekslet mellom at hun skulle dra mens jeg gikk, eller jeg sparket (litt vanskelig på dette føret, men..). Jeg har ikke tillatt noen snusing osv mens hun drar; det blir en slags jobb hun skal gjøre. Og så skiller jeg mellom at "nå skal hun dra" og "nå skal du gå fint fordi .....(fx møter noen på smal vei)", ved hjelp av hvordan jeg holder båndet.

"Donald-metoden" (morsomt navn) går jo ut på lokking, og kritikken mot lokking er jo at hundene blir veldig opptatte av lokkemidlet (godisen), og ikke atferden de gjør (trekker). I stedet ville jeg kanskje brukt noe som ikke var så tydelig lokking for hunden, fx gå noen meter (finn avstanden selv) bak hundekompiser eller venn/kjæreste. Kanskje har du noen hunden liker godt, som kan jogge litt foran dere? Bare pass på at hunden drar på en hensiktsmessig måte, og ikke blir overivrig og lærer seg dårlig dra-teknikk. Hunden skal ikke gallopere med mindre du har stor fart (og da skal den ikke dra tungt, men kun "holde det gående", typisk for ski/spark), den skal ha hodet mer nedover enn oppover (ikke gå og kikke på deg), og den skal skyve ifra med bakbeina, ikke krafse seg fremover med frambeina. Jeg liker å se for meg en hest som bokstavelig talt "legger seg i selen", og prøve å få hunden min til å gjøre det samme.

Husk at start er tyngre for hunden, enn å holde det gående. Drar hun noe tungt, som et dekk, er det tyngre å starte og stoppe hele tiden, enn å bare holde dekket i fart.

Skrevet

En måte å gjøre det på er å bruke en leke eller noe som hun liker å løpe etter. Hold henne fast i halsbåndet eller selen. Før du slipper henne bruker du en kommando som JA eller GÅ, deretter slipper du.

Gjør det så pass mange ganger at hunden vet hva det betyr og blir skikkelig gira. Etterhvert så kaster du ike leken, men sier gå og løper med henne. Hvis hun da springer så kan du rose henne og belønne med en leke. Det viktigste er at hun blir skikkelig gira på å løpe.

Hvis du ser at hun løper når du sier kommandoen kan du ta på henne sele og bånd. Si samme kommandoen og løp med henne, deretter belønn og ros. Når hun mestrer det, kan du prøve å gjøre det samme mens hun trekker deg.

Det er på en måte slik jeg har gjort med Kali, bare at egentlig lagte jeg ikke den kommandoen fordi hun skulle trekke, men den var fin å bruke når vi først skulle bruke henne til det ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå er det ikke sånn at alle hunder nødvendigvis vil bli gode trekkhunder som legger seg i sela med liv og lyst. Det kommer mye an på hundens personlighet, gener eller hva jeg skal kalle det også. Men alle hunder kan selvfølgelig lære seg å dra. Jo eldre hunden er og jo mer innrutinert den er på å ikke trekke i halsbåndet, jo vanskeligere blir det. En god voksen hund som aldri har fått trekke vil kanskje aldri bli en god trekkhund, men er den en aktiv og energisk hund kan det godt hende den vil synes det er moro. Det beste tror jeg er å finne en trygg, god snørekjøringshund (som ikke finner på masse tull) og sette wippeten sammen med. Hunder blir ofte gira av hverandre og lærer av hverandre i denne sammenhengen. Men har du ikke mulighet til det kan du jo prøve dette:

Bruk for det første en god sele allerede fra starten som du bare tar på hunden når du skal trene trekk med den. Tren trekk i korte økter og ta av selen mellom øktene. Selen blir et arbeidsredskap og tegn for hunden på hva som skal skje. Fest et strikktau i selen og heng noe med litt tyngde etter hunden. F.eks. noen kjettinger (er hunden redd for lyden bør du lære den at lyden av kjetting eller hva du skal henge etter er greit før du tar frem sela i det hele tatt). Det skal ikke være tungt, men hunden skal kjenne at det er litt motstand den må trekke. Velg deg ut en strekkning på kanskje 100 meter og la hunden trekke kjettingstumpen mens du løper ved siden av den (jeg personelig syns ikke noe om at man skal måtte huie på og gire hunden hele veien. Lær den heller hva den skal gjøre og vær stille). Jogg strekningen ros og ta så av hunden sela og la den løpe tulling løs, lek med den, kanskje til og med gi den en godbit iblandt (men du får ingen god trekkhund som jobber for godbiten i seg selv). Løp så tilbake til der du starta (hunden trekker ikke tilbake) og gjenta det hele. Jogg de samme 100 meterne mens hunden trekker, slipp løs, lek osv og si deg godt fornøyd med økta. Ikke overdriv. Kort og moro hver dag. Ikke mange repetisjoner (hunden skal ikke bli fysisk sliten i innlæringa), men gjenta gjerne et par ganger om dagen.

Når hunden fikser dette med glede kan du begynne å bevege deg gradvis lenger bakover mens hunden trekker sine 100 meter. Fortsett på akkurat samme måte med kortkorte økter og moro til du kan løpe helt bak ved kjettingen mens hunden trekker fremover. Går det bra at du løper helt bak kan du koble strikktauet om fra kjettingen til magebeltet ditt og løpe samme strekka med løs, lek og herjing etter de 100 meterne.

Når hunden fikser dette kan du utvide til andre steder. Kanskje må du gå litt tilbake når du går på nye steder i starten. Etterhvert utvider du selvfølgelig også lengden. Husk å variere terreng og underlag. Når hunden har forstått poenget kan du begynne å la den trekke foran syklen (ikke type springer) på sommerføre, eller mens du jogger og snørekjøre på vintern. Husk i starten å alltid slutte mens hunden vil mer. En wippet vil sikkert synes det er moro med stor fart innimellom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...