Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv..


Walla

Recommended Posts

Hunden min var den mest sosiale hunden ever når hun var valp mot både mennesker og dyr, men SELVFØLGELIG så måtte det komme noe og ødelegge dette.

Vi var på tur en gang og hadde hun bånd, da det plutselig kom 2 løse rottweilere og angrep hun. Hun var jo i bånd stakkars og var bare lille valpen mot 2 store rottweilere. Skadet ble hun faktisk :wub: *Sint på mannen med rottweilere.

Dette er jo en stund siden nå men det sitter faktsik igjen. Hun blir redd av å møte andre hunder i bånd og hun glefser og knurrer mens de andre hundene bare vil hilse..

Lurte kanskje på om noen kan hjelpe meg og fortelle litt hva jeg kan gjøre for å forhindre at hun blir sånn.. Hadde blitt kjempe glad da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg den mest kunskaps rike inne hunde atferd,men siden hunden di er usikker og redd for andre hunder så kan det kanskje hjelpe å la henne være sammen med en annen hund som er rolig og stødig og som ikke bryr seg om den atferden slik at du får bygget opp selvtilliten til hunden...eller være en plass det det er andre hunder og stå å observere på avstand sånn at hun får følelsen av og være trygg og ikke la andre fremmede hunder få lov hilse,men passere di på avstand sånn at hunder ser den andre hunden,men likevell kan føle seg trygg...men som sagt dette vet jeg for lite så kanskje andre har noen bedre råd å komme med:)

Edit:måtte rette di værste skrivefeila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en venn av meg til å komme med hunden sin som er snill som en lam en gang og de kom godt overens, men jeg tror det er bare fordi hunden hennes ikke er interissert i å være sjefen. Det er det Wapa finner truende nettopp dette med at andre hunder skal kontrollere henne eller hva jeg skal kalle det.

Men jeg skal prøve på det du sa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med å kontrollere? Skjønner ikke helt hva de andre hundene gjør.. når mine møter nye hunder, tviler jeg på at akkurat det er første tanke, men mer "hvem er duv- er du grei- skal vi leke/gå vår vei/parre/slåss..?"

Jeg ville ikke utsatt henne for hilsesituasjoner hun tydeligvis ikke mestrer. Når hun trekker seg tilbake, viser hun tydelig at hun ikke liker ting. Ikke press henne ytterligere; hun har jo ikke noe valg, og kan finne ut at aggresjon er løsningen neste gang.. Finn stødige, trygge hunder, og bygg opp omgangskretsen derfra.

Bøker fins det massevis av, spesielt klikkersk, disse er ofte på engelsk. Ta en titt på canis, så finner du sikkert drøssevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tipper det kan være, er at denne hunden er blitt engstelig i møtet med andre hunder - og derfor reagerer når de kommer innenfor "trygghetssonen" hennes, kanskje ikke minst når de er litt "påtrengende". En usikker hund vekker dessverre "mye rart" hos andre hunder, ikke minst de ikke så ålreite andre hundene - slike som "insisterer" på å hilse på en som ikke ønsker å bli hilst på.

Ser det tydelig på et par hunder vi kjenner: Den som ønsker litt mer avstand, men som ikke er gammel nok til å bli tatt helt på alvor, blir oftere forsøkt "tvangshilst" av litt bråkjekke hunder, enn den som er stødig, voksen og uhyre selvsikker - og kvarte størrelsen.

Du har en strihåret vorsteher, som jo er en rase med litt krutt i. Når den føler seg truet eller er usikker, så er det ikke uventet at den reagerer med å vise "aggressivitet" - det er vel fryktaggresjon da. Men bjeffingen og knurringen er vel EGENTLIG hennes måte å si fra at "ikke kom nærmere, jeg fikser det ikke". Hvis du da lar andre hunder fortsette å få komme bort, vil hun kanskje ta i enda mer. Andre hunder burde forøvrig ikke "føle for" å komme bort - de vet godt at det dreier seg om en redd hund, og en høflig og dannet hund ville da avstå fra å trenge seg på...

Som eier må du 1) hindre at andre hunder kommer stormende bort og trenger seg på din redde hund og samtidig 2) jobbe for å endre din hunds innstilling til andre hunder.

Din hund hadde én negativ opplevelse, som den ikke har kommet over. Vet ikke hvor gammel den var, det skriver du ikke. En valp som har blitt skremt, kan lett bli "ekkel" selv når den blir større - vold avler vold, pleier man å si: Den fikk stryk av voksne hunder, den kan risikere å gjøre det samme mot andre, yngre hunder. Eller den kan utvikle en atferd som ender med at den flyr på andre hunder. Det er lett å være etterpåklok - og spørre hva du gjorde i tiden etterpå for å gjøre hunden trygg igjen? Ser du er ganske ung, og det er vel noen voksne som også har et ansvar for denne hunden? For nå burde dere virkelig oppsøke kyndig hjelp - hos en atferdskonsulent eller hundetrener, som kan hjelpe dere med å få hunden tryggere igjen.

Det er umulig å gi råd uten å ha sett hunden, og du burde gjøre mer enn å lese bøker - en utagerende vorsteher som risikerer å angripe andre hunder av frykt kan bli farlige greier. Men hvis du vil lese bøker UANSETT, så er gode forfatternavn Åsa Ahlbom, Eva Bodfäldt, Micke Gustafsson, Anders Hallgren. Søk på navnene, så får du opp flere bøker. Da handler det om hunder og atferd generelt, men det kan nok også være nyttig for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...