Gå til innhold
Hundesonen.no

Det klør på halen!


Recommended Posts

Spot er en Border Collie på snart 5 år. Han er og har alltid vært frisk og rask, en rolig avbalansert hund. Han har gått på vom og hundemat, og i perioder på Skyttens. Så for snart1 1/2 uke siden fikk vi en del prøver på et nytt tørrfor (belcando og bewi dog). Spot har gått på dette siden da. For noen dager siden så vi at han klødde på halen, og spiste av seg pelsen ytterst på haletuppen. Har spraya ham med Optima PH og satt på en lett bandasje så han ikke skulle slikke/bite, denne lar han være i fred. Nå nettopp satt samboeren min i sofaen med Spot i fanget og oppdager plutselig at han har begynt å bite på halen lenger ned mot halerota også. Der han har gnagd er det litt rødt og fuktig. Følger med ham nå så han ikke slikker slik at vi ser om det væsker noe fra det. Har sett over resten av hunden og han er helt normal i huden ellers, ingen unormal kløe ellers heller. Han er rett og slett helt om han bruker, bortsett fra denne gnaginga på halen.

Tenkte først at han kunne fått et sår/stikk ytterst på halen, men det kan det jo ikke være nå som vi ser han har det lenger inn på halen også.

Skifter tilbake til V&H umiddelbart.

Venter vi noen dager og ser om v&h + optima ph gjør susen?

Andre gode råd?

Løper vi til dyrlege med en gang?

Regner med at om vi drar rett til veterinær blir det tatt masse forskjellige prøver, satt på svindyrt spesialfor og blir bedt om å se det an noen dager …. Eller? jeg er ikke hønemor som løper til vetten i tide og utide, men denne type plager har jeg ikke vært borti før.

Noen som har meninger om saken?

Legger ved bilder:

shale.jpg

shale2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier at han gnager lenger ned mot haleroten så tenker jeg umiddelbart på analkjertlene. Selv om han ikke har hatt problemer med det tidligere, så kan dette allikevel komme som julen på kjerringen. Jeg ville ha undersøkt dette ganske kjapt. Og skulle det være betennelse i analkjertlene, så kan det være rimelig ubehagelig for dem (kan gå hull på selve kjertlene også, hvis det går for langt). Når det går så langt at han gnager av pels, så kan det umulig være allright for ham. Selvfølgelig kan man undersøke dette selv, men hvis du aldri har gjort det- så tror jeg at jeg ville overlate dette til en veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

analkjertlene er som de skal være:)

det er heller ikke så langt ned han gnager, mer "rett ned for midten" av halen, altså ikke langt unna der hvor de har denne kjertelen på halen (men mer på siden av halen, så det er ikke kjertelen som plager ham heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...