Gå til innhold
Hundesonen.no

Brennesle


Bullitt

Recommended Posts

Jeg lurer på om hunder stikker seg på brennesle? Jeg har prøvd å styre den lille krabaten min unna,

men det har jo hendt at hun tar fart og braser rett igjennom en klynge.

Det virker ikke som hun klør noe ekstra eller noe sånt etterpå, men jeg vil bare være sikker.

Det er dukker op ganske mange rare spørsmål når man er fersk hundeeier :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke de brenner seg. Tenkte på det samme her om dagen, da Fibi satte seg ned og tissa midt i ei tue med små brennesleplanter. Hun brydde seg ikke i det hele tatt. La valpen din gå i brennesla, du. :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Somregel ikke fordi de har pels som bekytter huden. Men på utsatte steder uten pels vil de kunne brenne seg. Bernerfrøkna hadde det med å gå å snuse i alt mulig buskas og var det brennesle der brant hun seg på innsiden av ørene. Ganske søt var hun der hun gikk og rista på hode så ørene flagra for å få bort den ekkle brenninga :icon_clapping: Men det er jo ikke noe mer farlig for hunder enn mennesker. Ubehagelig, men det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om hunder stikker seg på brennesle? Jeg har prøvd å styre den lille krabaten min unna,

men det har jo hendt at hun tar fart og braser rett igjennom en klynge.

Det virker ikke som hun klør noe ekstra eller noe sånt etterpå, men jeg vil bare være sikker.

Det er dukker op ganske mange rare spørsmål når man er fersk hundeeier :wub:

Hei.

Vi har med hunder å gjøre her. Leser at du er fersk hundeeier, så du er "unnskyldt".

Men jeg tenker på noen av de andre svarene du har fått her. Brenner de seg så brenner seg. Da lærer de at de ikke bør vasse i brennesle. Jeg har aldri tenkt på om hunden min kan brenne seg på brennesle, den må jo få erfare ting selv.

Det er jo ingen som driver å passer på om ulver, løshunder osv brenner seg. De lærer av sine misstag.

Kan jo ikke drive å beskytte de fra noe så stuslig som brennesle. Det er hunder, ikke mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har med hunder å gjøre her. Leser at du er fersk hundeeier, så du er "unnskyldt".

Men jeg tenker på noen av de andre svarene du har fått her. Brenner de seg så brenner seg. Da lærer de at de ikke bør vasse i brennesle. Jeg har aldri tenkt på om hunden min kan brenne seg på brennesle, den må jo få erfare ting selv.

Det er jo ingen som driver å passer på om ulver, løshunder osv brenner seg. De lærer av sine misstag.

Kan jo ikke drive å beskytte de fra noe så stuslig som brennesle. Det er hunder, ikke mennesker.

De skal selvsagt lære seg hva man skal unngå, men jeg ville nå ha passet litt på en liten valp så den ikke får store smerter. Små valper har som kjent nakne mager ... Symra trakk seg brått bort fra noe brennenesle som hun sto og snuste på for et par dager siden. Da sto jeg passiv og ventet på at det skulle skje, hun er nemlig over året nå og må lære seg slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal selvsagt lære seg hva man skal unngå, men jeg ville nå ha passet litt på en liten valp så den ikke får store smerter. Små valper har som kjent nakne mager ...

Hvor ofte overlater man en liten valp til seg selv da? De første ukene etter man har fått en valp er man jo sammen med den i alle settinger.

Som regel går man jo ikke på steder der det "kryr" av brennesle heller, så jeg ser desverre ikke problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron går mye løs på tur ol. derfor han jeg ikke oversikten hva han tråkker på hele tiden, men for 1 mnd siden eller noe så gikk han oppi brenneslene og begynte å halte å slikke seg på poten. Kun potene som ble "utsatt" ikke der dem har pels :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har med hunder å gjøre her. Leser at du er fersk hundeeier, så du er "unnskyldt".

Men jeg tenker på noen av de andre svarene du har fått her. Brenner de seg så brenner seg. Da lærer de at de ikke bør vasse i brennesle. Jeg har aldri tenkt på om hunden min kan brenne seg på brennesle, den må jo få erfare ting selv.

Det er jo ingen som driver å passer på om ulver, løshunder osv brenner seg. De lærer av sine misstag.

Kan jo ikke drive å beskytte de fra noe så stuslig som brennesle. Det er hunder, ikke mennesker.

Jeg begynte også å tenke på om de faktisk brenner seg da jeg leste trådstarters innlegg, og jeg er ikke nybegynner på hund - men jeg er kanskje bare dum?

Min konklusjon ble i hvert fall at jeg har hatt hunder som løper rett gjennom uten å bry seg, og jeg har hatt de som har virket som om de unngår det. Lille valpen her rynker på nesa, fnyser og trekker kjapt til seg hodet når den lukter på brennelse, så "noe" skjer i hvert fall.

Jeg synes det blir litt søkt å sammenligne en familiehund med en ulv. Vi tar hunder inn i våre hjem, og vår plikt blir da å beskytte dem siden de umulig kan bli like herdet som en løshund eller ulv. Vi har vel også hund fordi vi har et ønske om å ha et annet liv i våre liv, noen kaller det et omsorgsbehov. Om man ønsker å lære hunden sin til ikke å lukte på brennesle på andre måter enn ved erfaring av smerte, for å beskytte den, så kan vel ikke det være så fælt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også å tenke på om de faktisk brenner seg da jeg leste trådstarters innlegg, og jeg er ikke nybegynner på hund - men jeg er kanskje bare dum?

Uffda, får da ikke håpe det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullt klar over at de bør gjøre seg erfaringer om hva som kan stikke, gjøre vondt osv..

Men tanken er at med en valp som fortsatt kan være litt skeptisk til de nye omgivelsene utendørs,

bør jeg unngå ting som kanskje gjør det mer skummelt i begynnelsen.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullt klar over at de bør gjøre seg erfaringer om hva som kan stikke, gjøre vondt osv..

Men tanken er at med en valp som fortsatt kan være litt skeptisk til de nye omgivelsene utendørs,

bør jeg unngå ting som kanskje gjør det mer skummelt i begynnelsen.......

Det er jeg enig i. Var og gikk med valpen min over et slags hoggefelt i går, og der var det tydeligvis masse masse små brennesler nedi gresset, som jeg ikke så før vi hadde gått et stykke. Valpen, som er bar på magen og veldig lita i det hele tatt, reagerte tydeligvis på det. Hun likte seg ikke, men kunne ikke flykte, siden hun da plutselig stod midt oppi et hav av brennelse. Slikket seg på potene, satte seg ned og slikket på magen og "sank" litt sammen. Det var ikke så gøy å være ute mer da, syns hun, hun som nettopp hadde løpt tulling og hoppet rundt og kost seg. Så jo, de brenner seg, og jeg synes man ikke bør utsette små valper for det med "vilje". (Jeg løftet opp valpen min da jeg så at hun reagerte, og bar henne til et sted hvor det ikke var brennesle.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at mange valper er ganske så "nakne" på magen, og da kan de brenne seg. Knerten her er forsatt ganske bar mellom bena og brant seg senest forrige uke. Han ble litt rød på huden og slikket/klødde. Smurte han med aloevera og ble en erfaring rikere... Styr unna brennesle! Greit at de skal lære ting selv, men hva med å hjelpe en ung uerfaren hund litt på veien da, og ikke tråkke midt i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke det er noen vits å utsette hunden for potensiell smerte bare fordi den bør lære seg det.

Min rase har ikke noe underull, og veldig tynn og fin pels, og på valpene er magen veldig utsatt. Spesielt når de i tillegg er 10 cm over bakken.. Hadde den tråkket oppi brennesle hadde den brent seg og fått vondt.

Hvis jeg trodde hunden min var et menneske hadde jeg sagt "Nei ikke gå der. Det er brennesle og da får du vondt!".

Men siden jeg vet at han er en hund sier jeg ikke det, fordi han skjønner det ikke.

Derfor forhindrer jeg han fra å tråkke oppi det istedet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke det er noen vits å utsette hunden for potensiell smerte bare fordi den bør lære seg det.

Min rase har ikke noe underull, og veldig tynn og fin pels, og på valpene er magen veldig utsatt. Spesielt når de i tillegg er 10 cm over bakken.. Hadde den tråkket oppi brennesle hadde den brent seg og fått vondt.

Hvis jeg trodde hunden min var et menneske hadde jeg sagt "Nei ikke gå der. Det er brennesle og da får du vondt!".

Men siden jeg vet at han er en hund sier jeg ikke det, fordi han skjønner det ikke.

Derfor forhindrer jeg han fra å tråkke oppi det istedet. :)

Enig! Ville du latt barnet ditt "lære seg det selv" for eksempel? Vet det ikke skal sammenlignes, bare ment som en tankevekker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...