Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasebeskrivelse Dvergschnauzer, FCI’s rasenr.: 183

Opprinnelsesland/hjemland:

Tyskland.

Helhetsinntrykk:

Liten, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret. Elegant og en forminsket utgave av en schnauzer, men uten dvergpreg.

Viktige proporsjoner:

Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden.

Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.

Adferd/temperament:

Intelligent, uforferdet, utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en velegnet familiehund, så vel som vakthund, som også egner seg godt i en liten bolig.

Hode:

Passende til kroppen.

Skalle: Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.

Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.

Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.

Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett.

Kraftige hvite tenner.

Kinn: Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.

Øyne: Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.

Ører: Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.

Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.

Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.

Håndrot: Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.

Mellomhånd: Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.

Poter: Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig. Kort og stram.

Lend: Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.

Knær: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.

Poter: Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.

Bevegelser:

Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.

Hud:

Godt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Sort: Ensfarget sort med sort underull.

Salt/pepper: Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.

Sort/sølv: Det ideelle er sorte dekkhår med sort underull. Hvite tegninger over øynene, på kinnene, skjegget, strupen, to trekantede flekker på brystet, mellomhånden, potene, på innsiden av bakbena og anus. Panne, hals og utsiden av ørene sorte.

Hvit: Ensfarget hvit med hvit underull.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

  • 8 years later...
Skrevet

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Skrevet
3 timer siden, bie skrev:

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Lynne: Stort sett easy going, men er for all del ikke en gjeterhundtype. Tenk terrier, men mildere. Svarer hvis de blir invitert. 

Aktivitetsnivå: Middels. En times hovedtur, ispedd litt andre aktiviteter er greit. Blir gjerne med på dagstur i fjellet, eller Norge på tvers. Arbeidsvillige, kløv og spor er supert. Agility og lydighet - kan måtte jobbe litt for å finne riktig motivator, for repetisjoner er litt kjedelig, men elsker å løpe.

Hannhunder: Stort sett greie med hverandre, så lenge de er oppdratt og sosialisert. Har de fått gå på sjølstyr så hender det de skal vise hvem som har mest hår på ballene.

Pels: Om man helnapper så napper man 2-4 ganger pr år, individuelle forskjeller. Hvor lang den er er også individuelt. Man prøvenapper litt, og når den slipper så er det bare å plukke. Aldri napp en pels som ikke slipper greit, det er vondt og man får en hund som hater pelsstellet. Hvis man klipper så ødelegger man pelskvaliteten, og hunden blir mer utsatt for vær (frossen, våt, solbrent). Skal man stille ut hunden så er napping et must. Vi som stiller litt rullerer pelsen, dvs vi napper det lengste en gang pr uke/fjortende dag.

Sykdommer: Det er i all hovedsak øyesykdom man skal følge med på, da katarakt og PRA. PRA er sjelden, katarakt mer utbredt. Varierende hvor seriøst oppdretterne tar dette, men fra 01.04.2016 må alle foreldredyr være øyelyste for å få valpene registrert i NKK. Ellers så regnes rasen som en frisk rase, med få problemer.

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). Sykdomsbildet er likt mellom fargene, det er heller linjene man må se nærmere på.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Line skrev:

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). 

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Skrevet
14 minutter siden, Anilex skrev:

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Skrevet
3 timer siden, Line skrev:

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Skrevet
13 minutter siden, Anilex skrev:

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Tja, det finnes da hvite med god pels - man må bare ut av sin egen bakgård. Men skal man holde seg til det nære og kjære, så kan det hende man må blande for å forbedre pelsen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...