Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasebeskrivelse Dvergschnauzer, FCI’s rasenr.: 183

Opprinnelsesland/hjemland:

Tyskland.

Helhetsinntrykk:

Liten, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret. Elegant og en forminsket utgave av en schnauzer, men uten dvergpreg.

Viktige proporsjoner:

Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden.

Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.

Adferd/temperament:

Intelligent, uforferdet, utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en velegnet familiehund, så vel som vakthund, som også egner seg godt i en liten bolig.

Hode:

Passende til kroppen.

Skalle: Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.

Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.

Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.

Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett.

Kraftige hvite tenner.

Kinn: Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.

Øyne: Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.

Ører: Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.

Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.

Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.

Håndrot: Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.

Mellomhånd: Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.

Poter: Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig. Kort og stram.

Lend: Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.

Knær: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.

Poter: Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.

Bevegelser:

Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.

Hud:

Godt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Sort: Ensfarget sort med sort underull.

Salt/pepper: Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.

Sort/sølv: Det ideelle er sorte dekkhår med sort underull. Hvite tegninger over øynene, på kinnene, skjegget, strupen, to trekantede flekker på brystet, mellomhånden, potene, på innsiden av bakbena og anus. Panne, hals og utsiden av ørene sorte.

Hvit: Ensfarget hvit med hvit underull.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

  • 8 years later...
Skrevet

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Skrevet
3 timer siden, bie skrev:

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Lynne: Stort sett easy going, men er for all del ikke en gjeterhundtype. Tenk terrier, men mildere. Svarer hvis de blir invitert. 

Aktivitetsnivå: Middels. En times hovedtur, ispedd litt andre aktiviteter er greit. Blir gjerne med på dagstur i fjellet, eller Norge på tvers. Arbeidsvillige, kløv og spor er supert. Agility og lydighet - kan måtte jobbe litt for å finne riktig motivator, for repetisjoner er litt kjedelig, men elsker å løpe.

Hannhunder: Stort sett greie med hverandre, så lenge de er oppdratt og sosialisert. Har de fått gå på sjølstyr så hender det de skal vise hvem som har mest hår på ballene.

Pels: Om man helnapper så napper man 2-4 ganger pr år, individuelle forskjeller. Hvor lang den er er også individuelt. Man prøvenapper litt, og når den slipper så er det bare å plukke. Aldri napp en pels som ikke slipper greit, det er vondt og man får en hund som hater pelsstellet. Hvis man klipper så ødelegger man pelskvaliteten, og hunden blir mer utsatt for vær (frossen, våt, solbrent). Skal man stille ut hunden så er napping et must. Vi som stiller litt rullerer pelsen, dvs vi napper det lengste en gang pr uke/fjortende dag.

Sykdommer: Det er i all hovedsak øyesykdom man skal følge med på, da katarakt og PRA. PRA er sjelden, katarakt mer utbredt. Varierende hvor seriøst oppdretterne tar dette, men fra 01.04.2016 må alle foreldredyr være øyelyste for å få valpene registrert i NKK. Ellers så regnes rasen som en frisk rase, med få problemer.

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). Sykdomsbildet er likt mellom fargene, det er heller linjene man må se nærmere på.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Line skrev:

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). 

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Skrevet
14 minutter siden, Anilex skrev:

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Skrevet
3 timer siden, Line skrev:

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Skrevet
13 minutter siden, Anilex skrev:

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Tja, det finnes da hvite med god pels - man må bare ut av sin egen bakgård. Men skal man holde seg til det nære og kjære, så kan det hende man må blande for å forbedre pelsen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...