Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasebeskrivelse Dvergschnauzer, FCI’s rasenr.: 183

Opprinnelsesland/hjemland:

Tyskland.

Helhetsinntrykk:

Liten, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret. Elegant og en forminsket utgave av en schnauzer, men uten dvergpreg.

Viktige proporsjoner:

Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden.

Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.

Adferd/temperament:

Intelligent, uforferdet, utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en velegnet familiehund, så vel som vakthund, som også egner seg godt i en liten bolig.

Hode:

Passende til kroppen.

Skalle: Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.

Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.

Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.

Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett.

Kraftige hvite tenner.

Kinn: Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.

Øyne: Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.

Ører: Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.

Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.

Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.

Håndrot: Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.

Mellomhånd: Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.

Poter: Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig. Kort og stram.

Lend: Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.

Knær: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.

Poter: Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.

Bevegelser:

Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.

Hud:

Godt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Sort: Ensfarget sort med sort underull.

Salt/pepper: Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.

Sort/sølv: Det ideelle er sorte dekkhår med sort underull. Hvite tegninger over øynene, på kinnene, skjegget, strupen, to trekantede flekker på brystet, mellomhånden, potene, på innsiden av bakbena og anus. Panne, hals og utsiden av ørene sorte.

Hvit: Ensfarget hvit med hvit underull.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

  • 8 years later...
Skrevet

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Skrevet
3 timer siden, bie skrev:

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Lynne: Stort sett easy going, men er for all del ikke en gjeterhundtype. Tenk terrier, men mildere. Svarer hvis de blir invitert. 

Aktivitetsnivå: Middels. En times hovedtur, ispedd litt andre aktiviteter er greit. Blir gjerne med på dagstur i fjellet, eller Norge på tvers. Arbeidsvillige, kløv og spor er supert. Agility og lydighet - kan måtte jobbe litt for å finne riktig motivator, for repetisjoner er litt kjedelig, men elsker å løpe.

Hannhunder: Stort sett greie med hverandre, så lenge de er oppdratt og sosialisert. Har de fått gå på sjølstyr så hender det de skal vise hvem som har mest hår på ballene.

Pels: Om man helnapper så napper man 2-4 ganger pr år, individuelle forskjeller. Hvor lang den er er også individuelt. Man prøvenapper litt, og når den slipper så er det bare å plukke. Aldri napp en pels som ikke slipper greit, det er vondt og man får en hund som hater pelsstellet. Hvis man klipper så ødelegger man pelskvaliteten, og hunden blir mer utsatt for vær (frossen, våt, solbrent). Skal man stille ut hunden så er napping et must. Vi som stiller litt rullerer pelsen, dvs vi napper det lengste en gang pr uke/fjortende dag.

Sykdommer: Det er i all hovedsak øyesykdom man skal følge med på, da katarakt og PRA. PRA er sjelden, katarakt mer utbredt. Varierende hvor seriøst oppdretterne tar dette, men fra 01.04.2016 må alle foreldredyr være øyelyste for å få valpene registrert i NKK. Ellers så regnes rasen som en frisk rase, med få problemer.

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). Sykdomsbildet er likt mellom fargene, det er heller linjene man må se nærmere på.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Line skrev:

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). 

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Skrevet
14 minutter siden, Anilex skrev:

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Skrevet
3 timer siden, Line skrev:

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Skrevet
13 minutter siden, Anilex skrev:

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Tja, det finnes da hvite med god pels - man må bare ut av sin egen bakgård. Men skal man holde seg til det nære og kjære, så kan det hende man må blande for å forbedre pelsen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...