Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasebeskrivelse Dvergschnauzer, FCI’s rasenr.: 183

Opprinnelsesland/hjemland:

Tyskland.

Helhetsinntrykk:

Liten, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret. Elegant og en forminsket utgave av en schnauzer, men uten dvergpreg.

Viktige proporsjoner:

Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden.

Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.

Adferd/temperament:

Intelligent, uforferdet, utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en velegnet familiehund, så vel som vakthund, som også egner seg godt i en liten bolig.

Hode:

Passende til kroppen.

Skalle: Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.

Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.

Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.

Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.

Lepper: Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kjever/tenner: Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett.

Kraftige hvite tenner.

Kinn: Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.

Øyne: Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.

Ører: Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals:

Muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.

Skulder: Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm: Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.

Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.

Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.

Håndrot: Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.

Mellomhånd: Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.

Poter: Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

Kropp:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig. Kort og stram.

Lend: Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.

Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst: Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.

Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale:

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.

Knær: Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser: Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.

Poter: Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.

Bevegelser:

Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.

Hud:

Godt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Sort: Ensfarget sort med sort underull.

Salt/pepper: Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.

Sort/sølv: Det ideelle er sorte dekkhår med sort underull. Hvite tegninger over øynene, på kinnene, skjegget, strupen, to trekantede flekker på brystet, mellomhånden, potene, på innsiden av bakbena og anus. Panne, hals og utsiden av ørene sorte.

Hvit: Ensfarget hvit med hvit underull.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

  • 8 years later...
Skrevet

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Skrevet
3 timer siden, bie skrev:

Er det noen DS-eiere som kan oppdatere litt her? :D

- lynne, aktivitetsnivå?
- er hannene stort sett greie med hverandre?
- hvor ofte må de nappes, må pelsen bli lang mellom hver napping? Er det helt bak mål å barbere de?
- sykdommer å være obs på?
- følger hver farge egne linjer eller blandes de? Forskjell på fargene, noen mer utsatt for sykdom enn andre?

Lynne: Stort sett easy going, men er for all del ikke en gjeterhundtype. Tenk terrier, men mildere. Svarer hvis de blir invitert. 

Aktivitetsnivå: Middels. En times hovedtur, ispedd litt andre aktiviteter er greit. Blir gjerne med på dagstur i fjellet, eller Norge på tvers. Arbeidsvillige, kløv og spor er supert. Agility og lydighet - kan måtte jobbe litt for å finne riktig motivator, for repetisjoner er litt kjedelig, men elsker å løpe.

Hannhunder: Stort sett greie med hverandre, så lenge de er oppdratt og sosialisert. Har de fått gå på sjølstyr så hender det de skal vise hvem som har mest hår på ballene.

Pels: Om man helnapper så napper man 2-4 ganger pr år, individuelle forskjeller. Hvor lang den er er også individuelt. Man prøvenapper litt, og når den slipper så er det bare å plukke. Aldri napp en pels som ikke slipper greit, det er vondt og man får en hund som hater pelsstellet. Hvis man klipper så ødelegger man pelskvaliteten, og hunden blir mer utsatt for vær (frossen, våt, solbrent). Skal man stille ut hunden så er napping et must. Vi som stiller litt rullerer pelsen, dvs vi napper det lengste en gang pr uke/fjortende dag.

Sykdommer: Det er i all hovedsak øyesykdom man skal følge med på, da katarakt og PRA. PRA er sjelden, katarakt mer utbredt. Varierende hvor seriøst oppdretterne tar dette, men fra 01.04.2016 må alle foreldredyr være øyelyste for å få valpene registrert i NKK. Ellers så regnes rasen som en frisk rase, med få problemer.

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). Sykdomsbildet er likt mellom fargene, det er heller linjene man må se nærmere på.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Line skrev:

Farge: I Norge og andre land som er medlemmer av ISPU er ikke fargeblanding tillatt, men det gjøres i noen land som ikke er medlemmer. Derfor vil man også i Norge kunne få flere fargevarianter i et kull, men de registreres da som renraset i den fargen de er (en hvit født av sorte foreldre blir da registrert som hvit, og det følger ingen restriksjoner ved dette). 

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Skrevet
14 minutter siden, Anilex skrev:

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? 

Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull.  Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Skrevet
3 timer siden, Line skrev:

Svenskene er ikke medlem av ispu, tror jeg. I så fall bryter de kraftig med regelverket, for der blandes det farger over en lav sko, og ikke med spesielle formål i mente. 

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Skrevet
13 minutter siden, Anilex skrev:

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands ;)

Tja, det finnes da hvite med god pels - man må bare ut av sin egen bakgård. Men skal man holde seg til det nære og kjære, så kan det hende man må blande for å forbedre pelsen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
    • Skal jeg bare la kattene gå løse mens hundene bjeffer konstant i burene? Blir helt døv av det. Tenkte jeg skulle gi hundene noe å tygge på i burene mens kattene går rundt hvis det er lurt?
    • Hvis de ser hverandre et kvarter daglig og hundene da er i bur tror jeg ikke det vil være tilstrekkelig for å få de til å gå overens, men skape mer frustrasjon og jaktlyst hos hundene. De bør være sammen over tid, men uten mulighet for fysisk kontakt. Sannsynligvis bør du også jobbe aktivt med ro hos hundene når kattene er i nærheten. Om det i det hele tatt er mulig tror jeg du har ganske mye arbeid foran deg hvis du skal få dette til å gå greit over tid.  Gjeterhunder har en god del jaktinstinkt, og når de er to sammen vil de også dra opp hverandre mye mer. Hvis det er mulig så ville jeg jobbet mer med dem én og én. Kanskje låne bort den ene hunden noen uker mens du jobber intensivt med den andre sammen med kattene, og så bytte? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...