Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison ved huggormbitt?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Skrevet

Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Guest Jonna
Skrevet
Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Det er helt normalt at man trapper ned etter høye Kortison doser. Årsaken til dette er at kroppen produserer kortison selv, men i for små doser til å bearbeide f.eks huggormbitt. Ved å tilføre kortison så "stopper" kroppen å produsere det, da den mener kroppen har "nok". Defor er nedtrapping viktig for å være sikker på at kroppen igjen produserer Krotison.

At en fagperson uttaler at "det skal fikse seg selv" syns jeg er hårreisene. Ved å legge den inn, gi den kortison, smertestillende og intravinøs veske vil det hjelpe kroppen å bearbeide bittet. Dermed gi hunden er kortere rekonvals tid og mindre slitasje på hunden vitale organer som jobber i høygir ved "forgiftning" (nyrer, hjerte o.l.)

Skrevet

I sverige behandler de huggorm bitt med antihistaminer, ikke kortison... De gjør altså ikke dette i norge? Syns det er hårreisende jeg...

Fikk beskjed av min vet. søster da hun jobbet i sverige, å ringe til veterinæren på forhånd før jeg dro dit om hunden min var blitt bitt, for å sørge for at jeg kom til en som ikke behandlet med kortison, men som behandlet med antihistaminer..

" Huggormgiften er en kompleks blanding av enzymer og polypeptider med både lokale og systemiske virkninger. I tillegg vil giften øke frisettingen av endogene substanser som histamin, bradykinin, prostaglandin og serotonin. Dette kan medvirke til mange av de systemiske effektene som kan oppstå etter et bitt.

Ved bitt uten giftinnsprøytning ("tørre bitt") får man ingen reaksjon. Minst 30 % av bittene er tørre.

Giften blir oftest injisert intrakutant eller subkutant og sprer seg lokalt rundt bittstedet og videre til sirkulasjonen. Det er høyest plasmakonsentrasjon av giften innen ½- 4 timer etter bittet. Deretter synker plasmakonsentrasjonen med en halveringstid på 8 timer.

De systemiske reaksjonene kommer vanligvis raskt, ofte innen 1 time.

Lokale reaksjoner begynner oftest innen noen timer, og kan utvikle seg og over 2-3 døgn. Mange av de alvorlige komplikasjonene sees ofte sent i det akutte forløpet.

Hvis det ikke har oppstått noen lokal eller systemisk reaksjon innen 6-8 timer, antas det å ha vært et tørt bitt.

Personen som er bitt skal holde seg mest mulig i ro, fordi fysisk aktivitet kan bidra til raskere og økt spredning av giften ut i kroppen. Kroppsdelen som er bitt skal holdes høyt og mest mulig i ro. Bittstedet skal være helt i fred. Immobiliser de pasientene som skal til lege/sykehus så godt som mulig under transporten.

Symptomatisk behandling vil være tilstrekkelig i mange tilfeller:

* Hold bittstedet høyt og i ro.

* Væskebehandling med krystalloider og kolloide løsninger er viktig.

* Tilstreb god diurese for å motvirke nyreskade.

* Adrenalin er førstevalg ved betydelig blodtrykksfall og sjokkutvikling.

* Ved respirasjonspåvirkning kan det være aktuelt å gi adrenalin, antihistaminer og steroider.

* For de lokale symptomene er det utelukkende antivenin som er effektivt.

* Gi smertelindring ved behov.

* Følg blod- og urinstatus, syre/base- og elektrolyttbalanse (1).

* Tetanusprofylakse etter gjeldende retningslinjer.

Behandling med antivenin

Indikasjonener for antiveninbehandling

* Sjokkutvikling (1)

* Sirkulasjonspåvirkning som svarer dårlig på symptomatisk behandling eller som kommer tilbake (1).

* Vedvarende eller tilbakevendende gastrointestinale symptomer (1).

* Tydelig progresjon av lokale symptomer med fare for stor utbredelse i løpet av de tre første døgnene.

* Angioneurotisk ødem med risiko for utvikling av respirasjonshemming (1).

* Mindre alvorlige sirkulatoriske forstyrrelser eller rask ødemutvikling (kraftig progredierende lokalreaksjon) med ett eller flere av de følgende symptomer: Uttalt leukocytose, omfattende hemolyse, koagulopati, metabolsk acidose, forhøyet CK eller EKG-forandringer (6).

* Antivenin er særlig indisert ved forgiftningsreaksjoner hos småbarn, eldre og gravide (7).

Antivenin bør gis når en av indikasjonene for antiveninbehandling er oppfylt. Dersom lokalreaksjonen er svært omfattende, har behandling med antivenin usikker effekt på eventuelle alvorlige komplikasjoner som ARDS (4). Man skal likevel gi antivenin i disse tilfellene. "

Dette gjelder mennesker, men går ut i fra at det er en viss sammenheng når det gjelder hunder, bortsettfra at det selvsagt er mye farligere for hunder pga størrelsen på hundene.

http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftning...linger/4825.cms

Guest Jonna
Skrevet

Alle mine svenske venner får Kortison på lik linje som vi gjør hos veterinær. Altså som akutt behandling før dem kommer seg fram.

Jeg skal ikke si sikkert hva vetrinærene faktisk gir når dem kommer på klinikk i Norge. (jeg har heldigvis ikke fått noe bitt på mine hunder)

Men årsaken til at man gir Kortison er jo for å unngå hevelse, lettere å transportere hunden som ikke får den smerte hevelsen som ett tillegg. Og du unngår at vev dør pga sore hevelser om det tar lang tid å komme fram.

Det høres jo mye bedre å gi antihistamin, men jeg vet ikke hva forskningen sier på hund og virkningen der i forhold til folk?

Men at hunder blir sendt hjem uten å få noen form for intravinøs veske, det syns jeg er mest hårreisende! Ser med skrekk nyreskvikten komme.

Anngående det med "tørre bitt" så kommer det mest ann på om ormen har fanget ett bytte i det siste eller ikke... Er ikke alttis dem har bygget opp fulldose igjen. Men det er ikke noe jeg ville sjangset på at et var om jeg fant ett bitt på dyret...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå har jeg funnet en ganske informativ artikkel av veterinær Christophe Bujon. Se et par sider ned, så står det om "ormbett". Her er artiklen.

Her er en artikkel om behandling av huggormbitt som ligger på sidene til svenske veterinärförening. Der står det både om behandling før man kommer veterinær og hos veterinær.

Som jeg kan se er det aller, aller viktigste å holde hunden i ro (glad jeg skal få meg hund som er liten nok til å kunne bæres nå) og få den til veterinær så fort som mulig.

Jeg kommer nå fortsatt til å ha med kortison i tilfelle hunden blir bitt i halsregionen pga faren for at hevelsen skal hindre luftveiene eller hvis jeg er langt til skogs eller fjells og vil bruke lang tid på å komme meg til veterinær. Men det virker jo som man heller mer og mer mot at kortison stort sett har liten effekt ved huggormsbitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...