Kortison ved huggormbitt?

[glx-rider]

Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

[Guest Jonna]

Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Det er helt normalt at man trapper ned etter høye Kortison doser. Årsaken til dette er at kroppen produserer kortison selv, men i for små doser til å bearbeide f.eks huggormbitt. Ved å tilføre kortison så "stopper" kroppen å produsere det, da den mener kroppen har "nok". Defor er nedtrapping viktig for å være sikker på at kroppen igjen produserer Krotison.

At en fagperson uttaler at "det skal fikse seg selv" syns jeg er hårreisene. Ved å legge den inn, gi den kortison, smertestillende og intravinøs veske vil det hjelpe kroppen å bearbeide bittet. Dermed gi hunden er kortere rekonvals tid og mindre slitasje på hunden vitale organer som jobber i høygir ved "forgiftning" (nyrer, hjerte o.l.)

[helle]

I sverige behandler de huggorm bitt med antihistaminer, ikke kortison... De gjør altså ikke dette i norge? Syns det er hårreisende jeg...

Fikk beskjed av min vet. søster da hun jobbet i sverige, å ringe til veterinæren på forhånd før jeg dro dit om hunden min var blitt bitt, for å sørge for at jeg kom til en som ikke behandlet med kortison, men som behandlet med antihistaminer..

" Huggormgiften er en kompleks blanding av enzymer og polypeptider med både lokale og systemiske virkninger. I tillegg vil giften øke frisettingen av endogene substanser som histamin, bradykinin, prostaglandin og serotonin. Dette kan medvirke til mange av de systemiske effektene som kan oppstå etter et bitt.

Ved bitt uten giftinnsprøytning ("tørre bitt") får man ingen reaksjon. Minst 30 % av bittene er tørre.

Giften blir oftest injisert intrakutant eller subkutant og sprer seg lokalt rundt bittstedet og videre til sirkulasjonen. Det er høyest plasmakonsentrasjon av giften innen ½- 4 timer etter bittet. Deretter synker plasmakonsentrasjonen med en halveringstid på 8 timer.

De systemiske reaksjonene kommer vanligvis raskt, ofte innen 1 time.

Lokale reaksjoner begynner oftest innen noen timer, og kan utvikle seg og over 2-3 døgn. Mange av de alvorlige komplikasjonene sees ofte sent i det akutte forløpet.

Hvis det ikke har oppstått noen lokal eller systemisk reaksjon innen 6-8 timer, antas det å ha vært et tørt bitt.

Personen som er bitt skal holde seg mest mulig i ro, fordi fysisk aktivitet kan bidra til raskere og økt spredning av giften ut i kroppen. Kroppsdelen som er bitt skal holdes høyt og mest mulig i ro. Bittstedet skal være helt i fred. Immobiliser de pasientene som skal til lege/sykehus så godt som mulig under transporten.

Symptomatisk behandling vil være tilstrekkelig i mange tilfeller:

* Hold bittstedet høyt og i ro.

* Væskebehandling med krystalloider og kolloide løsninger er viktig.

* Tilstreb god diurese for å motvirke nyreskade.

* Adrenalin er førstevalg ved betydelig blodtrykksfall og sjokkutvikling.

* Ved respirasjonspåvirkning kan det være aktuelt å gi adrenalin, antihistaminer og steroider.

* For de lokale symptomene er det utelukkende antivenin som er effektivt.

* Gi smertelindring ved behov.

* Følg blod- og urinstatus, syre/base- og elektrolyttbalanse (1).

* Tetanusprofylakse etter gjeldende retningslinjer.

Behandling med antivenin

Indikasjonener for antiveninbehandling

* Sjokkutvikling (1)

* Sirkulasjonspåvirkning som svarer dårlig på symptomatisk behandling eller som kommer tilbake (1).

* Vedvarende eller tilbakevendende gastrointestinale symptomer (1).

* Tydelig progresjon av lokale symptomer med fare for stor utbredelse i løpet av de tre første døgnene.

* Angioneurotisk ødem med risiko for utvikling av respirasjonshemming (1).

* Mindre alvorlige sirkulatoriske forstyrrelser eller rask ødemutvikling (kraftig progredierende lokalreaksjon) med ett eller flere av de følgende symptomer: Uttalt leukocytose, omfattende hemolyse, koagulopati, metabolsk acidose, forhøyet CK eller EKG-forandringer (6).

* Antivenin er særlig indisert ved forgiftningsreaksjoner hos småbarn, eldre og gravide (7).

Antivenin bør gis når en av indikasjonene for antiveninbehandling er oppfylt. Dersom lokalreaksjonen er svært omfattende, har behandling med antivenin usikker effekt på eventuelle alvorlige komplikasjoner som ARDS (4). Man skal likevel gi antivenin i disse tilfellene. "

Dette gjelder mennesker, men går ut i fra at det er en viss sammenheng når det gjelder hunder, bortsettfra at det selvsagt er mye farligere for hunder pga størrelsen på hundene.

http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftning...linger/4825.cms

[Guest Jonna]

Alle mine svenske venner får Kortison på lik linje som vi gjør hos veterinær. Altså som akutt behandling før dem kommer seg fram.

Jeg skal ikke si sikkert hva vetrinærene faktisk gir når dem kommer på klinikk i Norge. (jeg har heldigvis ikke fått noe bitt på mine hunder)

Men årsaken til at man gir Kortison er jo for å unngå hevelse, lettere å transportere hunden som ikke får den smerte hevelsen som ett tillegg. Og du unngår at vev dør pga sore hevelser om det tar lang tid å komme fram.

Det høres jo mye bedre å gi antihistamin, men jeg vet ikke hva forskningen sier på hund og virkningen der i forhold til folk?

Men at hunder blir sendt hjem uten å få noen form for intravinøs veske, det syns jeg er mest hårreisende! Ser med skrekk nyreskvikten komme.

Anngående det med "tørre bitt" så kommer det mest ann på om ormen har fanget ett bytte i det siste eller ikke... Er ikke alttis dem har bygget opp fulldose igjen. Men det er ikke noe jeg ville sjangset på at et var om jeg fant ett bitt på dyret...

[Guest Snusmumrikk]

Nå har jeg funnet en ganske informativ artikkel av veterinær Christophe Bujon. Se et par sider ned, så står det om "ormbett". Her er artiklen.

Her er en artikkel om behandling av huggormbitt som ligger på sidene til svenske veterinärförening. Der står det både om behandling før man kommer veterinær og hos veterinær.

Som jeg kan se er det aller, aller viktigste å holde hunden i ro (glad jeg skal få meg hund som er liten nok til å kunne bæres nå) og få den til veterinær så fort som mulig.

Jeg kommer nå fortsatt til å ha med kortison i tilfelle hunden blir bitt i halsregionen pga faren for at hevelsen skal hindre luftveiene eller hvis jeg er langt til skogs eller fjells og vil bruke lang tid på å komme meg til veterinær. Men det virker jo som man heller mer og mer mot at kortison stort sett har liten effekt ved huggormsbitt.