Gå til innhold
Hundesonen.no

Så gikk det galt likevel...


Linda Marie

Recommended Posts

... det handler altså om å forebygge, ikke handle for seint.

Og der er det MANGE som feiler. "Bedre føre var, enn etter snar" er fryktelig viktig, men dessverre et "prinsipp" som mange overser eller ikke "vil" ta til etterretning. Og hva ender det med? Jo, en trist situasjon for både hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Det jeg ikke skjønner, er, etter at man har sagt meningen sin, og kalt en person "ansvarsløs", og diverse annet, at man da ikke kan være fornøyd over at man har fått kritisert, å så gå videre. Poenget her var ikke at hun bare skulle ha sympatimeldinger, men at dersom noen er ærlige om en situasjon de kanskje ikke håndterte 100%, og faktisk tar selvkritikk for det som skjedde, at det da virker veldig dårlig gjort at folk fortsetter å kritisere! Hun har jo allerede gitt beskjed om at hun føler det ganske ille for det som skjedde, tror dere da at dere kan si henne noe hun ikke allerede har sagt til seg selv? Om en person skriver at saken er sensitiv, og at hun føler det ganske hardt rundt det, og ber om litt empati, så synes jeg egentlig det er litt frekt å ignorere fullt ut det som hun sier. Tror dere det blir noe greit for henne å skrive inn om slike hendelser i fremtiden da, om folk ikke tar hensyn til andres følelser her? Selv debattforum (dette er vel ikke en gang et rent debattforum, men et hundeforum hvor folk kan diskutere og dele historier) har faktisk visse regler angående oppførsel og høflighet. Å si ifra en gang at dere synes det var uansvarlig er greit, så lenge det sies på en konstruktiv måte (om det er mulig) men å fortsette å si det, å bli såpass krass, det synes jeg egentlig ikke er greit, så lenge hundeeieren her faktisk føler det som veldig negativt og sårende.

Edit: Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. :) Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. :) Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Hm, meg det var rettet til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle jo helst ikke skjedd, men jeg har forståelse for at noen gang ender ting som de gjør fordi man overså tegnene som i etterpåklokskapens lys er åpenbare. Det kunne jo også gått bra, men det gjorde det ikke denne gangen. Det er mange ting som styrer det, vil jeg tro.

Jeg kan trøste deg med at jeg heller ikke er verdensmester (antageligvis mindre enn deg) - jeg tenkte umiddelbart at dette kunne ha skjedd meg! Jeg er ikke alltid like forutseende og bevisst i hver eneste lille handling jeg foretar meg - alltid.

Jeg syns jo ikke at bitt av barn er lite alvorlig og noe man må tåle, men jeg har forståelse for at ting som dette kan skje. Så får man lære av det til neste gang - og du skal virkelig ha for at du har analysert situasjonen og delt den nettopp med det for øye. Gjennom din historie har jeg lært litt også!

Jeg må innrømme jeg av og til syns vi er litt nådeløse med "føre var" holdningen ovenfor hundene våre. Om man virkelig begynner å tenke i de baner er jo egentlig det meste potensielt farlig, både hunder og alt annet - og hvor går grensen til avlivning?

Jeg har faktisk forståelse for at det kan være vanskelig å "blåse av en kule" og bestemme at ens egen hund skal dø basert på "kanskje" og "føre var". Å bestemme over liv og død er altfor langt fra hverdagskost for meg til at jeg gir noen den siste hvile med mindre en del er prøvd først. Jeg vet ennå ikke hvor min grense går for å ta livet av en kamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...