Gå til innhold
Hundesonen.no

Så gikk det galt likevel...


Linda Marie

Recommended Posts

... det handler altså om å forebygge, ikke handle for seint.

Og der er det MANGE som feiler. "Bedre føre var, enn etter snar" er fryktelig viktig, men dessverre et "prinsipp" som mange overser eller ikke "vil" ta til etterretning. Og hva ender det med? Jo, en trist situasjon for både hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Det jeg ikke skjønner, er, etter at man har sagt meningen sin, og kalt en person "ansvarsløs", og diverse annet, at man da ikke kan være fornøyd over at man har fått kritisert, å så gå videre. Poenget her var ikke at hun bare skulle ha sympatimeldinger, men at dersom noen er ærlige om en situasjon de kanskje ikke håndterte 100%, og faktisk tar selvkritikk for det som skjedde, at det da virker veldig dårlig gjort at folk fortsetter å kritisere! Hun har jo allerede gitt beskjed om at hun føler det ganske ille for det som skjedde, tror dere da at dere kan si henne noe hun ikke allerede har sagt til seg selv? Om en person skriver at saken er sensitiv, og at hun føler det ganske hardt rundt det, og ber om litt empati, så synes jeg egentlig det er litt frekt å ignorere fullt ut det som hun sier. Tror dere det blir noe greit for henne å skrive inn om slike hendelser i fremtiden da, om folk ikke tar hensyn til andres følelser her? Selv debattforum (dette er vel ikke en gang et rent debattforum, men et hundeforum hvor folk kan diskutere og dele historier) har faktisk visse regler angående oppførsel og høflighet. Å si ifra en gang at dere synes det var uansvarlig er greit, så lenge det sies på en konstruktiv måte (om det er mulig) men å fortsette å si det, å bli såpass krass, det synes jeg egentlig ikke er greit, så lenge hundeeieren her faktisk føler det som veldig negativt og sårende.

Edit: Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. :) Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. :) Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Hm, meg det var rettet til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle jo helst ikke skjedd, men jeg har forståelse for at noen gang ender ting som de gjør fordi man overså tegnene som i etterpåklokskapens lys er åpenbare. Det kunne jo også gått bra, men det gjorde det ikke denne gangen. Det er mange ting som styrer det, vil jeg tro.

Jeg kan trøste deg med at jeg heller ikke er verdensmester (antageligvis mindre enn deg) - jeg tenkte umiddelbart at dette kunne ha skjedd meg! Jeg er ikke alltid like forutseende og bevisst i hver eneste lille handling jeg foretar meg - alltid.

Jeg syns jo ikke at bitt av barn er lite alvorlig og noe man må tåle, men jeg har forståelse for at ting som dette kan skje. Så får man lære av det til neste gang - og du skal virkelig ha for at du har analysert situasjonen og delt den nettopp med det for øye. Gjennom din historie har jeg lært litt også!

Jeg må innrømme jeg av og til syns vi er litt nådeløse med "føre var" holdningen ovenfor hundene våre. Om man virkelig begynner å tenke i de baner er jo egentlig det meste potensielt farlig, både hunder og alt annet - og hvor går grensen til avlivning?

Jeg har faktisk forståelse for at det kan være vanskelig å "blåse av en kule" og bestemme at ens egen hund skal dø basert på "kanskje" og "føre var". Å bestemme over liv og død er altfor langt fra hverdagskost for meg til at jeg gir noen den siste hvile med mindre en del er prøvd først. Jeg vet ennå ikke hvor min grense går for å ta livet av en kamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...