Tiden etter et angrep og klinikkopphold?

[Ludde]

Tirsdag i forrige uke, ble lille Melis (Dvergschnauzer på 4 mnd) angrepet av tre større hunder. Hun har ligget på Oslo Dyreklinikk siden da, med brudd i en del av kjeven. Nå går mye bedre med henne, og jeg kan få lov å reise å hente henne i morgen. (dette var kortversjonen, og ønsker du hele historien kan du ta en titt i bloggen min)

Hun kommer til å komme hjem, med en bandasje som sitter stramt over snuten, som en slags munnkurv, da hun ikke får lov til å tygge på 4-6 uker. Heldigvis har de tatt bort sonden som var operert inn i halsen hennes for å mate henne, og heller slakket litt på bandasjen slik at hun kan få tyntflytende for inn gjennom en sprøyte rett i munnen. Hun er allikevel veldig sårbar og får ikke lov til å leke med andre hunder før hun er frisk.

Normalt, om jeg hadde hatt en hund som hadde hatt en skremmende opplevelse med andre hunder, ville jeg gjort mitt aller beste for å få samlet på gode hundemøter etter dette, slik at hunden ikke skulle bli varig skremt, men lære at de fleste hunder faktisk er veldig snille å greie. Det blir litt vanskelig nå, og jeg lurer igrunnen på om noen har noen gode tips. Skal jeg forsøke å finne noen snille hunder, som hun i det minste skal få snuse litt på og hilse forsiktig, eller bør jeg bare heller vente de kanskje 6 ukene, og ta tak i problemet da?

Vi går på kurs nå i hverdagslydighet, og hun synes det er artig å trene, synes dere at vi burde fortsette så smått og iallfall være på treningene, eller burde vi bare holde oss unna ( kursleder oppfordrer oss til ikke å la hundene hilse, selv om vi avogtill jukser litt med det, så er hun vandt til å være der, uten å hilse på de andre hundene)

Er det noen som har noe tips til hvor vi kan gå tur, som er koselig, uten at man skal være skrekkelig engstelig for å treffe løse hunder som vil enten leke eller sloss? Har pønsket ut Østensjøvannet, der de fleste har kontroll på hundene sine, men tar gjerne imot andre forslag.

Er det noen som har hatt hund med brudd i kjeven, som kan fortelle litt om sine erfaringer? tenker sånn i forhold til om de ble helt bra etterpå feks?

Er ellers på jakt etter gode tips til å skjemme bort sin lille hund maksimalt, som ikke innebærer god mat, tyggeben eller leker. Skulle så gjerne gjøre noe spesiellt for henne!

[Raksha]

Åh fy, stakkars lille. Det der er alle småhundeieres mareritt. Får virkelig håpe at lille Melis står over uten for mange men.

Når det kommer til hva du skal gjøre videre, så er det fryktelig vanskelig å gi deg tips. Men jeg ville satt fokus på trygghet. Ta henne med på kurset når hun er i form til det og bare kos dere. Skal dere trene på andre hunder i en til en møter, så ville jeg forsikra meg 100% om at dette faktisk er så rolige og trygge hunder at det ikke kan skje ting som skremmer henne eller gir henne smerter igjen.

Må vist legge til en ting her. Se an hvordan hun reagerer først. Ser av bloggen din at hun ikke reagerer negativt på hundene på klinikken. Fortsetter hun med det, så for all del, ikke gjør noen big deal av det. Beskytt henne selvsagt, slik at hun ikke får vondt igjen og sånt, men er ikke hun redd andre hunder etterpå, så er det ingen grunn til å gjøre noen stor greie av det.

Lykke til videre!

[akela]

Kjenner en valp som var utsatt for omtrent det samme, med "bare" én hund, men med stygg skade som resultat. Den har hverken blitt "rasistisk" - altså at den reagerer på hunder av samme rase som skaderen, eller generelt ødelagt i forhold til andre hunder, den er en trygg voksen hund nå.

Kanskje det er "bra" når galt skulle skje, at det skjedde så tidlig - at hvalpen din kanskje var for ung til at den klarer å ta inn over seg situasjonen? Virker den trygg og fin nå med andre hunder høres det lovende ut. Det har jo noe med hundens medfødte arv på gemyttsiden også, om det er en stødig liten sak som ikke utvikler frykt så lett, sies det vel. At den reagerte såpass "rolig" som du beskriver i bloggen, var det vel (leste det igår natt, så var ikke så våken...), er jo et godt tegn.

Samtidig så er det vel også sagt at skremmende opplevelser kan komme tilbake når hunden er voksen. At "vold avler vold", og at hunder som selv er blitt tatt hardt som unge, kan ta andre hunder/hvalper hardt selv når de blir voksne. Men igjen kommer det jo an på hvor mye hunden din fikk med seg av situasjonen; kanskje oppfattet den bare at den fikk seg en korreks - den "skjønner" jo ikke at den ble alvorlig skadd, mitt inntrykk er at graden av fysisk skade ikke "oppfattes" av hunden, det skumleste er derimot måten det skjedde på.

Ene hunden her ble forsøkt flydd på av en stor hund da den var to år gammel. Hunden løp løs mot min hund som var i bånd, brølende og med masse aggresjon fra femten meters avstand, til jeg fikk sparket den unna. Min hund ble ikke preget av dette, men den dag i dag får han litt "skrekkblandet fryd" når han flørter med tisper av samme rasen - det er eneste gangen han lar noen som helst hund påvirke seg. Det er tydelig at rasen festet seg, det er en rase med karaktertisk pelsfarge, selv om det ikke "skjedde" noe.

Så det jeg tenker på, er jo at du kanskje skal være obs på når hunden din hilser på FLERE hunder samtidig, situasjoner som kan minne om den uheldige... at det ikke blir noe flashback der, så den plutselig reagerer rart. Det VIKTIGSTE nå er nesten at den ikke får FLERE uheldige erfaringer - en redd hund har dessverre en ulykksalig evne til å "tiltrekke" seg småeklinger eller usikre hunder med kontrollbehov som kan like å trykke ned en annen hund. Kanskje din hund vil kunne reagere litt hvis flere hunder kommer mot den, slike ting, og da lønner det seg å forebygge; at du i fremtiden - når hun skal få hilse på nye hunder igjen, så tar du det ikke "rett på", men kanskje avtaler at dere kan rusle litt bortover sammen med hundene i bånd, kanskje kan du be om hjelp her inne fra noen som kan være førsterundes "støttekontakter", slike ting.

Skaff deg noen gode "hundevenner" dere kan gå sammen på tur med (når den tid kommer), da vil hunden din få litt "firbeint støtte", samtidig som du vet at dere er flere. Din reaksjon blir også viktig, det vet du sikkert. Jeg vet om folk med småhunder som har vært litt utrygge som har dratt på hundecafé, der forholdene er litt mer kontrollerte, det finnes jo egne småhundtreff (står vel om det her inne), slike ting - og så får du velge steder med litt omhu å gå tur etterhvert, unngå "rushtider", prøve å bli menneske- og hundekjenner på avstand (burde nesten vært synsk iblant...), og så videre.

Rundt Østensjøvannet er det jo absolutt båndtvang, der er det vel neppe noen som er så dumme at de slipper hundene, så det kan jo være en ide. Kanskje kan du finne frem til noen rolige, adstadige voksne hunder som hun kan få treffe, bare gå tur sammen med i bånd (begge hundene), det kan jo være en myk og lekfri start. Trening er kanskje ikke så dumt, det finnes vel rolige ting du kan trene på, og så skjer det likevel noe for henne. Etterhvert da - når hun tåler det. I mellomtiden kan du kanskje ta henne til et litt folksomt sted, kanskje ha med en stor kurv hun kan sitte i og ha hunden i kurven på benken ved siden av deg eller du har hunden på fanget (så ingen stormer bort og klapper og maser), og bare la henne SE på ting som skjer, på folkeliv og sånn?

Du får spørre veterinær nøye, så du får en "tidsplan". Så er det jo dette med varme da, hun kan vel ikke pese så mye, og nå som det blir varmere må du jo også passe på den biten.

[Ludde]

Tusen takk for gode svar!

Jeg har akkurat vært på klinikken og henta lillemor nå. Hun ser skrekkelig pjusk ut med den bandasjen rundt munnen, men halen hennes gikk i ett som vanlig og hun pratet og virket glad for å se meg. Det første hun gjorde når hun kom hjem var å løpe på kjøkkenet for å se om det var noe mat på gang, så det er ingenting å si på hverken matvett eller livsglede.

Jeg er utrolig takknemlig for at hun er seg selv lik, da skal dette gå bra! Jeg har fått to uker fri fra jobb, så nå skal vi bare være hjemme å kose oss! Det er så utrolig godt å ha henne hjemme igjen!

Jeg gruer meg litt til vi skal ut på første tur i nabolaget, men her kjenner jeg iallfall mesteparten av hundene, og en del av av hundeeierene, så jeg vet at de vil ta hensyn, og at de sikkert også hjelper til med forsiktig hilsing eller å rusle en tur sammen slik du foreslår Akela.

Snakket med instruktøren på det kurset vi tar i går, og hun sa at vi var hjertelig velkommen til å komme å trene litt eller bare se på. Så det skal vi gjøre på torsdag. Det er kurs i kveld også, men det synes jeg var litt for tidlig.

Nå ligger hun og sover i sofaen ganske så fredelig, og når hun våkner får vi prøve oss på en liten tur ut!

[Peers]

Min yngste hund ble bitt for et par måneder siden (da var hun 6 mnd). Hun fikk ikke på langt nær så stor skade som din, vi slapp unna med "bare" hovent ansikt, øyeinfeksjon og betennelse i kroppen. Dessverre har dette hatt en relativt stor innvirkning på psyken hennes i forhold til andre hunder. Tidligere var hun tøff og selvsikker, og hilste på alt av hunder med glede. Nå er hun mer usikker; hun kan boffe litt på avstand, reise bust og underkaster seg. Hun er ikke sint eller viser aggresjon på noen som helst måte, men er rett og slett litt redd. Vi har jobbet mye med dette, og det går mye bedre nå.

Det vi gjorde var å treffe alle de snille hundene vi kjenner, og å være med på treff hvor jeg visste at de andre hundene var snille og greie.