Jump to content
Hundesonen.no

Sår og skorper på halen


C.J

Recommended Posts

Ja, jeg hadde en tråd lenger nede her ang. stress/allergi hos hunden min. Skulle ringe veterinæren men måtte vente på at forsikringen ble i orden, og i mens begynte bitingen/slikkingen på potene å avta. Så jeg utsatte det (ikke skyt meg nå). I dag (søndag av alle dager) oppdager jeg at hun i stedet klør og biter i halen (har vært bortreist siden onsdag så det er mulig hun har gjort det siden da...), og jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Jeg går snart på veggene. Skal ringe veterinæren i morgen, og er rimelig sikker på at dette er allergi. Jeg er livredd for at jeg får det svaret jeg tror jeg får - atopisk dermatitt. Har lest masse om allergi hos hund og jeg synes jeg finner flere og flere symptomer på det.

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Kan nevne at hun har fått Frontline de siste 5-6 ukene. Hun har aldri brukt dette middelet før, har bare brukt Exspot. Grunnen til byttet var fordi hun hadde vært sammen med en hund som det ble observert lus på for noen uker siden, og ville derfor bruke Frontline i tilfelle hun også skulle ha lus. Vi har ikke sett noe lus på henne så om hun i det hele tatt har hatt så har middelet tatt knekken på de. MEN - i samme periode som hun fikk Frontline begynte bitingen/slikkingen på potene, og nå etter dose nr. 2 fikk hun disse sårene og skorpedannelsene på halen. Kan dette være bivirkninger??

Link to comment
Share on other sites

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Link to comment
Share on other sites

jeg ser at hun har mye skorper og sår på undersiden av halen, såret ser ikke bra ut, det blør til og med.

Undersiden av halen, mener du da oppe mot rumpa? Dryppet du frontline på halerota?

Min hund reagerte på frontline, og holdt på å klø deg tullete. Men det gikk fort over, og hun viste aldri noen allergisymptomer av noe annet.

Hvor gammel er denne hunden? Er allergi og hudroblemer utbredt på rasen?

Hva er deres erfaringer med allergi? Vil hunden likevel få et bra liv? Jeg tenker bare på at hun må avlives, jeg..... Vet jo at den del hunder blir avlivet hvert år pga. sterke hudlidelser. Er det mulig å få meg til å tenke positivt eller går det bare èn vei (nedover) når en hund får påvist allergi?

Slapp av og pust med magen! :yes: En allergi-diagnose betyr ikke automatisk avlivning, det er mye som kan prøves først. Om ikke noe annet hjelper kan man også sette hunden på kortison. Det pleier å hjelpe fort, og mang en hund har fått leve lykkelig i mange år etter diagnose.

Det første du kan gjøre er å få henne av frontline og se hvordan ståa er da.

Det andre er å se på diett. Mange blir helt fine av allergien sin ved riktig diett og muligens noen kosttilskudd. Noen hunder er bare intolerante for enkelte ingredienser, men om de får de i seg over lengre tid kan det trigge andre allergier som ellers ikke ville plaget dem. Et eliminasjonsdiett-program (vanskelig, men desidert det sikreste for å diagnostisere forallergi) vilgi deg veldig mye informasjon i matveien.

Det tredje du kan se på er om det kan være luftbårne allergener. Det er vår nå, og pollen begynner vel å gjøre sitt inntog. Det kan bety at hun må medisineres i de periodene hun plages, men vil være fin resten av året. Støvallergi er ganske utbredt, og er det så at hun plages med det er det mye man kan gjøre med rengjøring hjemme for å minske/eliminere problemet.

Kortison er siste skanse, og selv om folk får helt fnatt bare de hører ordet må man huske at legemidlet har gitt mange hunder en meget god livskvalitet i mange år, som de ikke ville hatt ellers. Ja, det har ekle bivirkninger, spesielt på sikt, men for meg ville valget være enkelt. Jeg har selv en hund nå, som enten må gå på kortison fast, eller bare innimellom når allergien hans trigges. Hunden har sannsynligvis hatt allergi siden to-års alderen (symptomene var noe annerledes enn din, furunkulose, men også slikking på poter). Han er seks år nå, og vi er ikke engang i nærheten av å vurdere avlivning.

Allergi er ingen dødsdom i seg selv, men man må jo selvsagt se på hunden og livskvalitet.

Kom deg til veterinæren. :) Husk at en allergitest (blodprøve) ikke er å stole 100% på, og vil ikke si deg noe du ikke kan finne ut av på egen hånd med litt tid og ressurser.

Nå må du ikke bruke oss som en unnskyldning til å ikke ta hunden din til dyrlegen. Du takket jo for råd sist og skulle få sjekket ut hva det kunne være, men avbestilte timen! :ahappy: Da kommer pekefingeren min ganske kjapt fram her og det blir bare tøysete å sitte her og gjette på hva som kan være galt med hunden din. :lol:

Jeg synes det blir litt tøysete å gni salt i såret jeg da. Showtime har tydelig lært leksa si, og til hennes forsvar begynte symptomene å avta. Greit nok om du hadde kommet med noe konstruktivt i tillegg og pakket inn kritikken som kontruktiv, men innlegget er meningsløst slik det står i min mening. Hun er redd for hunden sin. Den følelsen er den kjipeste i verden. Skyt i vei.

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke hunden din blir stresset av en slik kortvarig endring i turmønsteret. Ville nok testet den for mulige allergier og generellt få en helsesjekk av den.

Dette var mitt råd i den forrige tråden.

*klippe*

Edit: Nå har jeg lest den forrige tråden, og såvidt jeg kunne se fikk ikke Showtime et eneste råd om å dra til veterinæren. Hun fikk beskrivelser av hunder som lever med slikking av poter.

Det er vel ganske tydelig hva jeg råder henne til i den andre tråden, eller er jeg utrolig dårlig til å formulere meg?

Link to comment
Share on other sites

Dette var mitt råd i den forrige tråden.

Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Guest 2ne
Da leste jeg tydeligvis feil tråd. Jeg åpnet naturlig nok den som dreide seg om slikking jeg, denne.

Jeg føler alikevel at poenget mitt står. :ahappy:

Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :lol:

Link to comment
Share on other sites

Du burde kanskje lest denne tråden? Hun er jo tydeligvis bekymret for hva som feiler hunden hennes, og da er det vel mest naturlig å dra til veterinær? Eller? :ahappy:

Ja, jeg så den i etterkant. Men det var ikke den som virket mest relevant å åpne i min mening. Selvsagt er det naturlig å dra til veterinæren, jeg har ikke skrevet noe annet. Heller det motsatte. Alikevel synes jeg idas første innlegg var ganske unødvendig, helt uten å bidra til tråden. Det virker i første innlegg som om Showtime har lært leksa si liksom, så hva er poenget med å gni det inn. Igjen, greit nok om det var pakket inn i noe informativt, men det var det ikke. Og jeg synes det er helt legitimt å ha spørsmål om allergi uten å ha vært til veterinæren først.

Kanskje vi komme tilbake til topic nå, slik at Showtime kan få noe utav denne tråden.

Link to comment
Share on other sites

Takk for et konstruktivt og informativt svar, Mari :ahappy: Jeg dryppet ikke Frontline ved haleroten, er klar over at den kun skal dryppes mellom skuldrene. Hunden blir 3 år i august, og allergi/hudproblemer er, så vidt jeg vet, ikke særlig utbredt på rasen.

ida: Jeg sitter ikke her og gjetter på hva som er galt med hunden min. Grunnen til at veterinær ikke er blitt oppsøkt er fordi vi (familien), pga. latskap, ikke har fått forsikringen i orden enda. Jeg valgte å se an situasjonen noen dager, mens forsikringen ble ordnet. Det er klart jeg hadde bestilt veterinærtime med det samme dersom det hadde vært noe som krevde øyeblikkelig hjelp! Men hunden hadde ingen hudforandringer, "bare" kløe. Og dersom en allergi-diagnose blir stilt FØR forsikringen er i orden, så får vi ikke dekket en dritt. Så ja, jeg er fult klar over at jeg er skikkelig dum som ikke har fikset forsikring, men hunden har ikke vært så plaget som du kanskje innbiller deg. Og bare for å understreke det igjen - hun skal til veterinær i morgen.

Link to comment
Share on other sites

Sjekk om det er karenstid på forsikringen, noen selskaper opererer med slikt. Spørs uansett om dere får dekket noe på forsikringen da hunden har symptomer før forsikringen ble tegnet. På egenmelding skal man skrive når hunden ble syk, og forsikringssvindel er ganske dryge saker... Så ha ditt på det rene, det lønner seg i lengden! :ahappy:

Lykke til hos veterinæren i morgen! :lol:

Om de anbefaler allergitest er det som sagt ikke mye den kan fortelle deg som du ikke kan finne ut av selv. Dessuten er det i min erfaring relativt sjelden de gir svar som stemmer nøyaktig med virkeligheten. En allergitest er ganske dyr, så jeg ville ikke vært det første jeg forsøkte for å si det sånn.

Link to comment
Share on other sites

Da har vi vært hos veterinæren. Chantana fikk sovemedisin og halen ble barbert. Skorpene og det åpne såret var faktisk blitt bedre og veterinæren renset det. Hun sjekket huden på hele hunden nøye, spesielt mellom tærne, og hadde liten tro på at det kunne være allergi, da huden over hele kroppen så veldig fin ut, - bortsett fra halen da, hvor hun har en overflatisk hudinfeksjon. Vi har fått Fuciderm (?) gel for å rense 2 ganger daglig i en uke.

Dersom hun blir plaget med øret igjen (hun har jo, som nevnt, hatt ørebetennelse to ganger og mye ørevoks), så skal veterinæren sjekke for bakoverliggende årsaker. Altså at vi kan utelukke bakterier o.l før vi begynner å tenke på allergi (hvis jeg forsto det riktig...).

Nå var det ikke jeg som var hos veterinæren etter at sovemedisinen ble gitt (måtte på jobb), så jeg fikk ikke spurt om hvorfor hun klødde sånn på potene, men det kan jo være pga. det lille såret hun fikk på den ene poten i tiden før hun begynte å klø. Hun kan jo rett å slett ha kommet i en sånn klø-syklus eller hva det nå kalles. Men uansett, hun klør jo mindre og mindre på potene nå, og det er jo supert :icon_redface: Selv om jeg ikke kan slå meg helt til ro med at den eneste grunnen til at veterinæren utela allergi var pga. av huden ellers så så bra ut... Men jeg får bare følge med som en hauk fremover.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt to allergihunder, den ene har jeg nå. Det du beskriver er ganske identisk med symptomene på mine.

Kokos har blank skinnende pels, helt fin i huden med unntak av noen større/mindre sår og nærmest ihjel-slikket rundt analåpningen og på undersiden av halen. Hvorfor ikke ta en test, for å se? Iallefall teste kortison i en ukes tid og se hva som skjer. De påsto Kokos umulig kunne ha allergi, til tross for at hun klødde(klør) mellom 50 og 100 ganger per dag. De sa dette var stress, ikke noe annet. Da hun gikk på kortison i en uke klødde hun 2 ganger i løpet av 7 dager, så det er KUN allergi. Hun har påvist husstøvmidd og lagermidd allergi, der hun på husstøv fikk over 3000 enheter(150 + er allergi). Etter at vi fikk vaskehjelp, har null tepper og kun skinnmøbler ser det ut til å holdes i sjakk.

Min tidligere golden hadde også allergi, og ble avlivet pga dette. Hun bet seg til blods med en gang vi ikke fulgte med. Til sammenlikning slo hennes test kun ut på 800 enheter og hun hadde ikke husstøvmidd-allergi. Til gjengjeld var hun allergisk mot andre hunder, katter, all botanikk, en rekke matvarer, lagermidd osv.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...