Gå til innhold
Hundesonen.no

Ivrig hannhund og tisper


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Diesel har virkelig kommet i rette alderen hvor tisper er såå herlige :ahappy:

Skal jeg la han få seg en karamell eller skal jeg stoppe han før det kommer så langt at han i det hele tatt prøver å jokke??

Han har småjokket litt på to av sine 'kjærester' men det slår jeg ned på, fordi de er yngre/like gamle som han og sier ikke fra. Bare løper og vrir seg unna. Han slutter når vi tar av de båndet, da er det pinnelek som er tingen :lol:

Han har fått seg en ny venn nå. Labradortispe på fire år. Han er ekstrem i begynnelsen på turen(de er løse). Men hun sier ifra at dette får han ikke lov til! Men han tar liksom ikke helt hintet, og blir leken. Hun må kjefte mye før han slutter.

Det er delte meninger om denne biten har jeg erfart, derfor så spør jeg dere:

Skal jeg ta han i bånd eller skal jeg la han holde på slik at han lærer av den voksne hunden at slikt gjør man ikke??

Skrevet

Jeg er muligens litt sær der, men jeg syns hanhundeier har ansvaret selv for å lære bikkja at sånt ikke er greit. For meg er det overhodet ikke greit at tispa må kjefte mye før hanhunden tar hintet. Er det ei tispe som setter han kort og konsist på plass slik at han respekterer det med en gang, så ja greit. Men i alle andre situasjoner hadde jeg gått inn og lært han at sånr ikke er ok.

Skrevet

Jeg har såklart ansvaret, og hadde ikke likt at en hannhund plaga tispa mi på den måten.. Så jeg skjønner godt hva du mener :ahappy:

Når han er i bånd får han IKKE lov til slikt griseri. Det skjer når de er løse, mest i begynnelsen på turen.

Skrevet

Det kan se ut til at veldig mange hannhundeiere baserer seg på at andres tisper skal ta seg av hundeoppdragelsen for dem <_< Noe jeg anser som en uting på vegne av de stakkars tispene..

Ta kontroll over hunden din hvis han ikke tar et første hint fra tispen.

Når han er i bånd får han IKKE lov til slikt griseri. Det skjer når de er løse, mest i begynnelsen på turen.

Ja, men da fører du han i bånd inntil gemyttene har roet seg litt ikke sant? :ahappy:

*Dobbelpost, bruk redigerings-/siteringsfunksjonen, mod Emilie*

Skrevet
Det kan se ut til at veldig mange hannhundeiere baserer seg på at andres tisper skal ta seg av hundeoppdragelsen for dem <_< Noe jeg anser som en uting på vegne av de stakkars tispene..

Ta kontroll over hunden din hvis han ikke tar et første hint fra tispen.

Enig. Hatt både tisper og hanhund jeg. Ingen av tispene mine har vært typen som har sagt ifra selv, så har ikke hanhundeier gått inn da, så har jeg jaggu gjort det selv. Hanhunden min gikk rett i bånd om han prøvde seg på sånt og ikke tok hintet på første beskjed fra meg. Riing er en uting.

Skrevet
Ja, men da fører du han i bånd inntil gemyttene har roet seg litt ikke sant? :lol:

Jepp! Når jeg slipper han etter en stund er det pinne for alle penga :ahappy:

Riing er en UTING ja ! Jeg blir irritert dersom han ikke slutter, og da er det rett i båndet. Men det er som sagt i begynnelsen av en tur, og jeg vil ikke kalle han en "ekstremjokker".

Jeg var vitne til at en gjeng Chihuahua parret på hverandre mens eierene stod å lo og diskuterte hvem som var mest dominant. :rolleyes: -aldri i verden om min hadde fått lov til noe sånt. Da er den jo dømt til å bli en dominant hanngris. Syns jeg ser det for meg.. fem belgere ri på hverandre. hah.

Skrevet

Slik jeg ser det så er det hannhundeier sitt ansvar å lære hormonbomben hva som er lov og ikke. Tispene er jo så forskjellig, så hva den ene liker eller ei vet man jo aldri (og hvis en tispe tillater riing, mens en annen ikke, så blir jo ikke det så lett å forholde seg til for hunden heller :ahappy:). Og når man selv da ønsker at hunden IKKE skal ri på tispene, så kan man kun forsøke å oppdra den selv.

Skrevet
Skal jeg la han få seg en karamell eller skal jeg stoppe han før det kommer så langt at han i det hele tatt prøver å jokke??

Det heter for det første ikke "ivrig hannhund", det heter uhøflig. Det hjelper for det andre ikke at han får seg en "karamell", annet enn at han lærer seg at han ikke skal drive på med sånt med akkurat den tispa der.

Jeg kan ikke fordra hannhund-eiere som venter på at MINE tisper skal si fra, jeg syns ikke mine tisper behøver å bli mer "tispete" enn de er, de trenger ikke å lære at det eneste som hjelper er å gå hardt ut, og det er ikke deres ansvar å oppdra alle hannhunder i verden.

Ingen av mine hanner har fått lov å være gris med andres tisper heller, de har ikke fått lov å lære seg at det er bare å holde på til tispa er dritsur. Har de ikke hørt etter når jeg har snakket til dem, har jeg putta de i bånd, enkelt og greit. Man får oppføre seg ordentlig, eller så er det faktisk ikke noe moro..

Skrevet

Vel, hadde ikke en hannhund respektert min tispe når hun sa fra, ville jeg satt pris på om de fjernet hannhunden når det viste seg han ikke tok hintet. Altså at han var rett på igjen et halvt sekund etterpå. Hvis ikke ville jeg nok ikke giddet å henge mer med dere. Tispa mi skal ikke bli maltraktert av en overkåt, uhøflig hannhund som eier ikke har kontroll og kustus på!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...