Gå til innhold
Hundesonen.no

Ivrig hannhund og tisper


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Diesel har virkelig kommet i rette alderen hvor tisper er såå herlige :ahappy:

Skal jeg la han få seg en karamell eller skal jeg stoppe han før det kommer så langt at han i det hele tatt prøver å jokke??

Han har småjokket litt på to av sine 'kjærester' men det slår jeg ned på, fordi de er yngre/like gamle som han og sier ikke fra. Bare løper og vrir seg unna. Han slutter når vi tar av de båndet, da er det pinnelek som er tingen :lol:

Han har fått seg en ny venn nå. Labradortispe på fire år. Han er ekstrem i begynnelsen på turen(de er løse). Men hun sier ifra at dette får han ikke lov til! Men han tar liksom ikke helt hintet, og blir leken. Hun må kjefte mye før han slutter.

Det er delte meninger om denne biten har jeg erfart, derfor så spør jeg dere:

Skal jeg ta han i bånd eller skal jeg la han holde på slik at han lærer av den voksne hunden at slikt gjør man ikke??

Skrevet

Jeg er muligens litt sær der, men jeg syns hanhundeier har ansvaret selv for å lære bikkja at sånt ikke er greit. For meg er det overhodet ikke greit at tispa må kjefte mye før hanhunden tar hintet. Er det ei tispe som setter han kort og konsist på plass slik at han respekterer det med en gang, så ja greit. Men i alle andre situasjoner hadde jeg gått inn og lært han at sånr ikke er ok.

Skrevet

Jeg har såklart ansvaret, og hadde ikke likt at en hannhund plaga tispa mi på den måten.. Så jeg skjønner godt hva du mener :ahappy:

Når han er i bånd får han IKKE lov til slikt griseri. Det skjer når de er løse, mest i begynnelsen på turen.

Skrevet

Det kan se ut til at veldig mange hannhundeiere baserer seg på at andres tisper skal ta seg av hundeoppdragelsen for dem <_< Noe jeg anser som en uting på vegne av de stakkars tispene..

Ta kontroll over hunden din hvis han ikke tar et første hint fra tispen.

Når han er i bånd får han IKKE lov til slikt griseri. Det skjer når de er løse, mest i begynnelsen på turen.

Ja, men da fører du han i bånd inntil gemyttene har roet seg litt ikke sant? :ahappy:

*Dobbelpost, bruk redigerings-/siteringsfunksjonen, mod Emilie*

Skrevet
Det kan se ut til at veldig mange hannhundeiere baserer seg på at andres tisper skal ta seg av hundeoppdragelsen for dem <_< Noe jeg anser som en uting på vegne av de stakkars tispene..

Ta kontroll over hunden din hvis han ikke tar et første hint fra tispen.

Enig. Hatt både tisper og hanhund jeg. Ingen av tispene mine har vært typen som har sagt ifra selv, så har ikke hanhundeier gått inn da, så har jeg jaggu gjort det selv. Hanhunden min gikk rett i bånd om han prøvde seg på sånt og ikke tok hintet på første beskjed fra meg. Riing er en uting.

Skrevet
Ja, men da fører du han i bånd inntil gemyttene har roet seg litt ikke sant? :lol:

Jepp! Når jeg slipper han etter en stund er det pinne for alle penga :ahappy:

Riing er en UTING ja ! Jeg blir irritert dersom han ikke slutter, og da er det rett i båndet. Men det er som sagt i begynnelsen av en tur, og jeg vil ikke kalle han en "ekstremjokker".

Jeg var vitne til at en gjeng Chihuahua parret på hverandre mens eierene stod å lo og diskuterte hvem som var mest dominant. :rolleyes: -aldri i verden om min hadde fått lov til noe sånt. Da er den jo dømt til å bli en dominant hanngris. Syns jeg ser det for meg.. fem belgere ri på hverandre. hah.

Skrevet

Slik jeg ser det så er det hannhundeier sitt ansvar å lære hormonbomben hva som er lov og ikke. Tispene er jo så forskjellig, så hva den ene liker eller ei vet man jo aldri (og hvis en tispe tillater riing, mens en annen ikke, så blir jo ikke det så lett å forholde seg til for hunden heller :ahappy:). Og når man selv da ønsker at hunden IKKE skal ri på tispene, så kan man kun forsøke å oppdra den selv.

Skrevet
Skal jeg la han få seg en karamell eller skal jeg stoppe han før det kommer så langt at han i det hele tatt prøver å jokke??

Det heter for det første ikke "ivrig hannhund", det heter uhøflig. Det hjelper for det andre ikke at han får seg en "karamell", annet enn at han lærer seg at han ikke skal drive på med sånt med akkurat den tispa der.

Jeg kan ikke fordra hannhund-eiere som venter på at MINE tisper skal si fra, jeg syns ikke mine tisper behøver å bli mer "tispete" enn de er, de trenger ikke å lære at det eneste som hjelper er å gå hardt ut, og det er ikke deres ansvar å oppdra alle hannhunder i verden.

Ingen av mine hanner har fått lov å være gris med andres tisper heller, de har ikke fått lov å lære seg at det er bare å holde på til tispa er dritsur. Har de ikke hørt etter når jeg har snakket til dem, har jeg putta de i bånd, enkelt og greit. Man får oppføre seg ordentlig, eller så er det faktisk ikke noe moro..

Skrevet

Vel, hadde ikke en hannhund respektert min tispe når hun sa fra, ville jeg satt pris på om de fjernet hannhunden når det viste seg han ikke tok hintet. Altså at han var rett på igjen et halvt sekund etterpå. Hvis ikke ville jeg nok ikke giddet å henge mer med dere. Tispa mi skal ikke bli maltraktert av en overkåt, uhøflig hannhund som eier ikke har kontroll og kustus på!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...