Gå til innhold
Hundesonen.no

Ivrig hannhund og tisper


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Diesel har virkelig kommet i rette alderen hvor tisper er såå herlige :ahappy:

Skal jeg la han få seg en karamell eller skal jeg stoppe han før det kommer så langt at han i det hele tatt prøver å jokke??

Han har småjokket litt på to av sine 'kjærester' men det slår jeg ned på, fordi de er yngre/like gamle som han og sier ikke fra. Bare løper og vrir seg unna. Han slutter når vi tar av de båndet, da er det pinnelek som er tingen :lol:

Han har fått seg en ny venn nå. Labradortispe på fire år. Han er ekstrem i begynnelsen på turen(de er løse). Men hun sier ifra at dette får han ikke lov til! Men han tar liksom ikke helt hintet, og blir leken. Hun må kjefte mye før han slutter.

Det er delte meninger om denne biten har jeg erfart, derfor så spør jeg dere:

Skal jeg ta han i bånd eller skal jeg la han holde på slik at han lærer av den voksne hunden at slikt gjør man ikke??

Skrevet

Jeg er muligens litt sær der, men jeg syns hanhundeier har ansvaret selv for å lære bikkja at sånt ikke er greit. For meg er det overhodet ikke greit at tispa må kjefte mye før hanhunden tar hintet. Er det ei tispe som setter han kort og konsist på plass slik at han respekterer det med en gang, så ja greit. Men i alle andre situasjoner hadde jeg gått inn og lært han at sånr ikke er ok.

Skrevet

Jeg har såklart ansvaret, og hadde ikke likt at en hannhund plaga tispa mi på den måten.. Så jeg skjønner godt hva du mener :ahappy:

Når han er i bånd får han IKKE lov til slikt griseri. Det skjer når de er løse, mest i begynnelsen på turen.

Skrevet

Det kan se ut til at veldig mange hannhundeiere baserer seg på at andres tisper skal ta seg av hundeoppdragelsen for dem <_< Noe jeg anser som en uting på vegne av de stakkars tispene..

Ta kontroll over hunden din hvis han ikke tar et første hint fra tispen.

Når han er i bånd får han IKKE lov til slikt griseri. Det skjer når de er løse, mest i begynnelsen på turen.

Ja, men da fører du han i bånd inntil gemyttene har roet seg litt ikke sant? :ahappy:

*Dobbelpost, bruk redigerings-/siteringsfunksjonen, mod Emilie*

Skrevet
Det kan se ut til at veldig mange hannhundeiere baserer seg på at andres tisper skal ta seg av hundeoppdragelsen for dem <_< Noe jeg anser som en uting på vegne av de stakkars tispene..

Ta kontroll over hunden din hvis han ikke tar et første hint fra tispen.

Enig. Hatt både tisper og hanhund jeg. Ingen av tispene mine har vært typen som har sagt ifra selv, så har ikke hanhundeier gått inn da, så har jeg jaggu gjort det selv. Hanhunden min gikk rett i bånd om han prøvde seg på sånt og ikke tok hintet på første beskjed fra meg. Riing er en uting.

Skrevet
Ja, men da fører du han i bånd inntil gemyttene har roet seg litt ikke sant? :lol:

Jepp! Når jeg slipper han etter en stund er det pinne for alle penga :ahappy:

Riing er en UTING ja ! Jeg blir irritert dersom han ikke slutter, og da er det rett i båndet. Men det er som sagt i begynnelsen av en tur, og jeg vil ikke kalle han en "ekstremjokker".

Jeg var vitne til at en gjeng Chihuahua parret på hverandre mens eierene stod å lo og diskuterte hvem som var mest dominant. :rolleyes: -aldri i verden om min hadde fått lov til noe sånt. Da er den jo dømt til å bli en dominant hanngris. Syns jeg ser det for meg.. fem belgere ri på hverandre. hah.

Skrevet

Slik jeg ser det så er det hannhundeier sitt ansvar å lære hormonbomben hva som er lov og ikke. Tispene er jo så forskjellig, så hva den ene liker eller ei vet man jo aldri (og hvis en tispe tillater riing, mens en annen ikke, så blir jo ikke det så lett å forholde seg til for hunden heller :ahappy:). Og når man selv da ønsker at hunden IKKE skal ri på tispene, så kan man kun forsøke å oppdra den selv.

Skrevet
Skal jeg la han få seg en karamell eller skal jeg stoppe han før det kommer så langt at han i det hele tatt prøver å jokke??

Det heter for det første ikke "ivrig hannhund", det heter uhøflig. Det hjelper for det andre ikke at han får seg en "karamell", annet enn at han lærer seg at han ikke skal drive på med sånt med akkurat den tispa der.

Jeg kan ikke fordra hannhund-eiere som venter på at MINE tisper skal si fra, jeg syns ikke mine tisper behøver å bli mer "tispete" enn de er, de trenger ikke å lære at det eneste som hjelper er å gå hardt ut, og det er ikke deres ansvar å oppdra alle hannhunder i verden.

Ingen av mine hanner har fått lov å være gris med andres tisper heller, de har ikke fått lov å lære seg at det er bare å holde på til tispa er dritsur. Har de ikke hørt etter når jeg har snakket til dem, har jeg putta de i bånd, enkelt og greit. Man får oppføre seg ordentlig, eller så er det faktisk ikke noe moro..

Skrevet

Vel, hadde ikke en hannhund respektert min tispe når hun sa fra, ville jeg satt pris på om de fjernet hannhunden når det viste seg han ikke tok hintet. Altså at han var rett på igjen et halvt sekund etterpå. Hvis ikke ville jeg nok ikke giddet å henge mer med dere. Tispa mi skal ikke bli maltraktert av en overkåt, uhøflig hannhund som eier ikke har kontroll og kustus på!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...