Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Kan du fortelle litt om din toller? Hva bruker du den til, hvordan er den mot andre hunder osv.

Hvilken oppdretter kjøpte du den av?

Skrevet

Akkurat no ka eg ikkje fortelle mykje om tolleren min, sia eg enda ikkje har fått ho. Men ho skal komme heim i løpet av dei nærmaste vekene :wub: Gleder meg til å følgje denne tråden og høre om alle tollerane på Sonen! :D

Skrevet

Hei,

Jeg og samboer har en toller på 10 mnd. som heter Bailey, han kommer fra Kennel Adorea i Arendal. Vi går for tiden på bronsemerket, og skal snart starte på agility. Han skal stilles ut for første gang neste helg, og til sommeren skal han på World dog show :) . Av personlighet så er han noe reservert som de fleste tollere er, han er veldig myk, men også sta som bare det.

Hans store kjærlighet er pinner, tennisball og ostepop, dette kan han rett og slett dø for! Kos er ikke så veldig viktig for han, men han kommer oftere og oftere til oss nå etterhvert. Skvetten er han også, men han har en god evne til å takle dette når vi gir han muligheten.

Han oppfører seg til tider som en katt, og han ELSKER å gå mellom bena våre og gi seg mot oss. Han bor også sammen en stor innekatt som heter Rambo, de er faktisk helt like i pelsfargen. Bailey kan ikke forstå at pus ikke vil kos med han hele tid og de er rimelig søte sammen. Ja, det var litt om min lille tollertass:)

Skrevet

www.freewebs.com/tollerhund

Der står det litt ymse om min røde tornado.

Argon brukes til litt alt-mulig-hund. Blir brukt til å være sammen med barn og andre hunder som er usikkre, agility (pensjonert i år), lydighet, spor,søk, trekke pulk, sykle, jogge, .... osv.... Han er som jeg kaller; min personlige trener, securitasvakt, psykolog og koseklump:)

Mot andre hunder? Argon blir brukt noe i slipp med andre hunder som mangler språk, er usikre eller lignende. Han har et flott og tyderlig språk vil jeg si. Litt narvestad og lar seg ikke pelle på nesen, men har en enorm lang lunte til tider som jeg misunner han:) Han har aldri vært noe spesielt leken med andre hunder så etter å ha hilst på noen er det 95%sjans at han vil bare videre i livet. Han liker helst de hundene som er med på snuse/tusle prosjekter, ellers velger han ofte heller å gå sammen med oss eiere fremmfor å løpe sammen med bikkjene:)

Hvis jeg skal si noe om noe jeg ville endret på han så er det vel det at han er redd for en ting her i verden (blitt skremt skikkerlig når han var valp) og det er når folk nyser eller hoste-nyser. Selv nyser han på kommando:)

Ellers har han ikke vært av de friskeste opp gjennom livet , men han er heldigvis veldig bra nå så håper jeg får ha han et par år til. Jeg tror jeg må lete lenge etter en bedre og penere hund:)

Skrevet

Min Toller fyller 2 år i juli. Hun er fra Tollerstemmens kennel utenfor Sandnes og heter Enya (Tollerstemmens Jessie på stamtavlen).

Enya brukes til det meste. Hun er familiehund, turkompis og fungerer godt både i lydighet og agility. Nå blir det ikke mer agility trening på oss da klubben vår har endret treningstider, men vi trener nå til bronsemerket i lydighet.

Vi har vært på en utstilling uten at resultatet der var mye å snakke om.. Skal på fler!

Hun elsker å lære små morsomme triks og det er gøy å lære henne det også.

Hun er veldig lettlært og smart. Men hun er også utrolig sta og vet hva hun vil.

Hun er flink med andre hunder. Har hatt et par småkrangler, men da har det vært ball eller pinne i bildet. Der er hun ikke så flink. Hun liker ikke å dele. De hundene hun vanligvis leker med finner seg i det og lar henne ta ballen.

Hun vet å si ifra hvis en annen blir for innpåsliten eller masete. Hun er veldig leken, og får stadig raptuser, hvor hun bare springer kjempefort rundt et eller annet eller fra side til side:)

Enya elsker å bade. Det er ingenting i verden som er bedre enn det. Bortsett fra når bading kombineres med apport. Hun koser seg også veldig på tur i skogen og spesielt når hun får løpe løs. Hun er flink til det og kommer bra på innkalling. Været har ikke så mye å si. Ut på tur må man om det regner, snør eller det er sol. Men på sommeren er hun ikke så ivrig for det kan bli litt i varmeste laget.

Hun elsker også å være med på biltur, uansett om hun sitter i bur baki min stasjonsvogn, ligger i baksetet på bilen til samboern eller sitter i baksetet på transiten til svigers. Bare hun får være med er hun fornøyd:)

Hun er flink til å forholde seg til flere forskjellige mennesker, og er ganske flink med barn. Hun kan bli litt ivrig for de aller minste. Nå har ikke vi barn enda så hun har ikke vært så mye sammen med barn.

Men som de fleste andre sier om sin Toller: Min er den beste:)

Les også mer om henne og se bilder på hjemmesiden i banneret mitt..

Skrevet

Takk for at dere forteller:) Tenker på å få meg en toller selv!

Men er det "vanlig" at tolleren er reservert? Mot hva?

Skrevet
Takk for at dere forteller:) Tenker på å få meg en toller selv!

Men er det "vanlig" at tolleren er reservert? Mot hva?

Hvis du leser rasebøker, eller artikler i Retrivernytt el., vil du finne at rasen kan være reservert mot fremmede. De skal dog ikke være engstelige, men det er altså rasetypisk å rett og slett ikke være så opptatt av fremmede mennesker. Eller andre hunder for den del.

Skrevet

Bailey er som Ida sier rett og slett ikke opptatt av mennesker han ikke kjenner, et kort sniff og det er stort sett nok. Synes dette egentlig er veldig greit når vi går tur, er dog viktig å være obs på når de er små og ALLE skal klappe den søte pelsdotten. Selv var jeg nok litt for dårlig til å si ifra at alle faktisk ikke fikk lov til å hilse på han, det har jeg lært meg nå, om jeg så må si at han har lus. Derimot overøser han de han kjenner godt med kjærlighet, det holder i massevis for meg:)

Skrevet

Enya min er ikke reservert mot fremmede. Hun liker alle hun:) Men det kan jo hende hun vokser fra det etterhvert!

Skrevet

Har en toller på 2 år.

Har gått på en del lydighetskurs og tatt bronsemerket.

Dina er mest familiehund og turkompis, men vi trener litt lydighet.

Min toller er redd for veldig mye. Fikk høre at det var bestefaren også. :P

Dina liker andre hunder og mennesker, men etter en liten stund er de ikke like morsome.

Hvordan er de i forhold til røyting? Røyter din mye?

Dina røyter veldig mye. "Klappa du Dina før du gikk?" er et veldig vanlig spørsmål. :P

Skrevet
*Klippe*

Min toller er redd for veldig mye. Fikk høre at det var bestefaren også. :P

Dina liker andre hunder og mennesker, men etter en liten stund er de ikke like morsome.

Jeg har lest et sted at der andre hunder kan skvette litt, eller bli skremt, men riste frykten av seg, kan tolleren "bære med seg" frykten for lang lang tid. Kanskje for resten av livet. Så når du leser i andre tråder om at en hund bør riste av seg skremmnde opplevelser for å være en dugelig hund, bør tolleren så godt det er mulig slippe for mange erfaringer på alvorlige fryktepisoder. Både fordi det er en "myk" og førerorientert hund, som kan være mer vâr enn andre såkalte robuste raser og fordi den altså kan ha problemer med å "riste" opplevelsen av seg.

Skrevet

Men hva er det de pleier å bil redde for? Høye lyder, skumle mennesker osv...

Skrevet
Jeg har lest et sted at der andre hunder kan skvette litt, eller bli skremt, men riste frykten av seg, kan tolleren "bære med seg" frykten for lang lang tid. Kanskje for resten av livet. Så når du leser i andre tråder om at en hund bør riste av seg skremmnde opplevelser for å være en dugelig hund, bør tolleren så godt det er mulig slippe for mange erfaringer på alvorlige fryktepisoder. Både fordi det er en "myk" og førerorientert hund, som kan være mer vâr enn andre såkalte robuste raser og fordi den altså kan ha problemer med å "riste" opplevelsen av seg.

Hehe når vi ble filmet på hundekurset av NRK på tirsdag, hvilken hund oppdaget da plutselig den store mikrofonen (du vet de store med pels og greier) joda lille pelskreket min. Heldigvis fikk han hilse og avreagere, etter en fem minutter gikk heldigvis nervene vekk.

Det er nok mye i det du sier om at litt værre skrekk episoder sitter lenge og kanskje for alltid i hos Tolleren. Selv sliter vi med å venne vår til unger etter to uheldige episoder i tidlig valpealder, veldig surt sånn i ettertid.

Skrevet
Men hva er det de pleier å bil redde for? Høye lyder, skumle mennesker osv...

Jeg anbefaler deg å lese så mye du kan om rasen hvis du er interessert. Jeg anbefaler: "Nova Scotia Duck Tolling Retriver" av Nona Kilogore Bauer.

Ingen hunder "pleier" å bli redd for noe som helst, forhåpentligvis. Heller ikke tolleren. Men den kan bli skremt av ulike skramlete, nærgående, uforbredte, store, "skumle" ting eller hendelser som alle andre hunder. Skjer dette f.eks litt for mange ganger, i litt for sterk grad, i litt for ung alder, eller med litt for ukyndige eiere, kan det altså sette seg som en vedvarende fobi eller frykt for slike eller liknende hendelser hos hunden.

Skrevet
Jeg anbefaler deg å lese så mye du kan om rasen hvis du er interessert. Jeg anbefaler: "Nova Scotia Duck Tolling Retriver" av Nona Kilogore Bauer.

Ingen hunder "pleier" å bli redd for noe som helst, forhåpentligvis. Heller ikke tolleren. Men den kan bli skremt av ulike skramlete, nærgående, uforbredte, store, "skumle" ting eller hendelser som alle andre hunder. Skjer dette f.eks litt for mange ganger, i litt for sterk grad, i litt for ung alder, eller med litt for ukyndige eiere, kan det altså sette seg som en vedvarende fobi eller frykt for slike eller liknende hendelser hos hunden.

Takk for svar!

Jeg prøver å suge til meg all informasjon jeg kan om rasen, så det blir noen rare spørsmål, hehe. Skal se på boken du anbefaler. Takk for tipset!

Det skal snart være en stor utstilling her jeg bor, så jeg tenkte jeg skulle få tatt turen innom å hilst på flere av rasen og evt oppdrettere som er der:)

Skrevet
Hvordan er de i forhold til røyting? Røyter din mye?

Først kjøper man seg en toller, så kjøper man seg en klesrulle, så kjøper man seg en enda bedre støvsuger enn man hadde før, så tre nye klesruller... også ender man opp til slutt med å bare kjøpe seg beige/brune klær, tepper, pynteputer,sengetøy og møbler:)

Når vi skulle legge nytt gulv i stua så hadde jeg med pelsprøve av bikkja:)

Skrevet

Hehe, de røyter såpass mye ja.. Hvor ofte grer dere hunden da?

Hvor mye aktivitet får din toller om dagen? Både fysisk og mentalt.

Skrevet

Tolleren vår røyter en god del ja:) Det følger på en måte med det da..

I fjor fikk hun vanlig Eukanoba fòr og røytet mye konstant hele året. Vi gikk over til Eukanoba sensitive skin (eller noe sånt) og i år han hun nesten ikke røytet noe, før hun for ca. 1 måned siden begynte røytetiden, og det til gangs! Men nå røyter hun nesten ikke mer. Det er bedre med 1 måned med kjemperøyting, enn litt røyting hele året.

I røytetiden børstet jeg henne 2 ganger om dagen.

Ellers blir hun børstet etter å ha gått i skogen og etter hver dusjing. Sånn jevnt over kanskje 2-3 ganger i uka tror jeg..

Men det blir sånn at når man skal ut å handle nytt teppe til gulvet eller noe lignende så ser man an fargen i forhold til pelsen til dyret:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...