Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være trygg i ringen


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Noen som har noen tips på hvordan jeg skal få hunden trygg i ringen igjen? De siste 3 gangene vi har stilt har han trukket seg, løpt med senket hode, og vist at han overhodet ikke har trivdes. Jeg vet at noe av dette skyldes at jeg er nervøs, men det er ikke hovedgrunnen. Vet jo at dette er en treningssak, men takker for andre tips og råd også.

Om noen har tips til hvordan jeg skal bli kvitt nervøsiteten min så tar jeg vel i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Har prøvd med lys stemme, jeg har prøvd med gobiter, og jeg tror at pipedyr bare vil stresse han opp. Men takk for forslag :)

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Det er en fuglehund ja.

Jeg skrev de siste tre gangene, fordi det er da han har trukket seg. Det har gått bra å stilt han, og han har stått i ro når dommeren har kommet og ikke vist ubehag ved å være i ringen. Første gangen han trakk seg og var tydelig skeptisk/nervøs var den første gangen vi stilte i en hall og en lite tålmodig dommer. Etter det har vi bare stilt to ganger, og han har vært likedan på begge gangene. (trukket seg for dommer osv osv) Det må legges til at utenfor ringen så er alt "normalt" igjen..

Men takk for tips!

Vi skal på flere hundearrangement og slike ting fremover nå, og jeg skal være påpasselig med å spørre folk om de kan kjenne litt på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på :)

Dommeren i dag var veldig grei, da. Ho har sett oss på utstilling uten det problemet før, tok seg god tid da hu oppdaga hvordan han var, og godprata en del med han før hu begynte å kjenne på han. Roste masse underveis og. Så vi får bare trene på det fremover, og sørge for at han får gode møter med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sann var jeg og, men ikke det at kaisa ikke gikk så pent, bare det at jeg var nervøs. Bare prøv og tenk: Jeg greier dette ! Dette har vi jo øvd på : ) Øv på sdelvtiliten din, det er det alle fotballspillere og sant gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...