Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være trygg i ringen


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Noen som har noen tips på hvordan jeg skal få hunden trygg i ringen igjen? De siste 3 gangene vi har stilt har han trukket seg, løpt med senket hode, og vist at han overhodet ikke har trivdes. Jeg vet at noe av dette skyldes at jeg er nervøs, men det er ikke hovedgrunnen. Vet jo at dette er en treningssak, men takker for andre tips og råd også.

Om noen har tips til hvordan jeg skal bli kvitt nervøsiteten min så tar jeg vel i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  Blondiemamma skrev:
Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Har prøvd med lys stemme, jeg har prøvd med gobiter, og jeg tror at pipedyr bare vil stresse han opp. Men takk for forslag :)

  bardmand skrev:
Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Det er en fuglehund ja.

Jeg skrev de siste tre gangene, fordi det er da han har trukket seg. Det har gått bra å stilt han, og han har stått i ro når dommeren har kommet og ikke vist ubehag ved å være i ringen. Første gangen han trakk seg og var tydelig skeptisk/nervøs var den første gangen vi stilte i en hall og en lite tålmodig dommer. Etter det har vi bare stilt to ganger, og han har vært likedan på begge gangene. (trukket seg for dommer osv osv) Det må legges til at utenfor ringen så er alt "normalt" igjen..

Men takk for tips!

Vi skal på flere hundearrangement og slike ting fremover nå, og jeg skal være påpasselig med å spørre folk om de kan kjenne litt på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  HHC skrev:
Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på :)

Dommeren i dag var veldig grei, da. Ho har sett oss på utstilling uten det problemet før, tok seg god tid da hu oppdaga hvordan han var, og godprata en del med han før hu begynte å kjenne på han. Roste masse underveis og. Så vi får bare trene på det fremover, og sørge for at han får gode møter med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sann var jeg og, men ikke det at kaisa ikke gikk så pent, bare det at jeg var nervøs. Bare prøv og tenk: Jeg greier dette ! Dette har vi jo øvd på : ) Øv på sdelvtiliten din, det er det alle fotballspillere og sant gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...