Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpskontrakten


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på temakveld med forbruker rådet igår, om kjøpskontrakt til hund. Et interessant tema.

Jeg lurer på dere som har hatt noen kull, og hvordan dere legger opp deres kontrakter? Kjører dere den bare ut fra NKK, eller lager dere selv?

Har dere avtaler om å betale tilbake penger ved påvisning av sykdom (hd og tekstikkelproblem feks)? Og har dere isåfall en fast sum for dette?

Hva syns dere er viktig å ha med i kontrakten? (foruten om den generelle opplysningsdelen)

Andre tanker rundt dette med kjøpskontrakter?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har min egen kontrakt, men i den har jeg innbakt en del fra NKK kontrakten, blant annet info om kjøp av hund og den biten.

Ja, jeg gir garantier - og våre garantier er iht. raseklubbens anbefalinger.

25% ved HD/AA svak grad

50% ved HD/AA middels eller sterk

Og da 25% av VALPEPRISEN, så stiger den så stiger refusjonen

Vi har også refusjon ved tann/bittfeil, katarakt osv.

Jeg synes det er viktig å ha med punkter som f.eks at hunden bør forsikres osv. - men selve kontrakten vår er garantiene samt en kvitteringsdel og en reklamasjonsslipp som valpekjøper kan fylle ut å returnere dersom hunden utvikler defekter av genetisk art så som HD/AA osv.

Jeg har forstått på en del at det slett ikke er særlig vanlig med garantier når man selger hund, og at belgeroppdrettere operer med langt bedre villkår enn de fleste andre raser, og mitt inntrykk er vel at skrekkelig mange belager seg på at folk ikke gidder å klage på sine hunder. Istedet for å gi garantier - fremhever de at de ikke kan holdes ansvarlig osv.

Litt interessant å høre hva fobrukerrådet mener om saken?

Skrevet

Ja forbrukerrådet har ganske mange saker om tvister mellom kjøper og selger. Og som oftes er det kjøperen som får mehold i sakene. Mye dreier seg netopp om at folk får syke hunder, ønsker erstatning men får det ikke, og det er brudd i kjøpskontrakten og kjøpsloven. Tror at mange ikke vet at de faktisk kan klage, og hvor mange rettigheter de har, samtidig hvor viktig det er med skikkelige kjøpskontrakter. Man må vite hva man skriver under på og undersøke nøye selv. Man har faktisk inntil 5 års reklamasjonsrett når man kjøper hos en seriøs oppdretter. For arvelige feil og sykdommer.

Her kan man lese mer om hundesaker som har vært i forbrukertvistutvalget (søk på dyr) :

LINK

Skrevet

Jeg opplevde å miste hunden min etter mindre 4 uker,men fikk ikke ny valp eller noe,det ble bare veldig ubehagelig stemning,og jeg følte meg dum som spurte om ny valp ikke var vanlig...

Selv vil jeg sverge til garantier som fremtidig oppdretter,som gjelder prisreduskjon ved bittfeil,penger igjen ved HD,eller andre sånne arvelige greier/medfødte ting som dukker opp.

Var veldig trist å miste hunden/pluss tape penger.Eller få hund med defekter osv.

Har ikke lysst å krangle jeg hvertfall.

Mange oppdrettere kan være veldig kyniske..

Jeg hadde ALDRI hatt hjerte til å være sånn.

Synes flere bør lære av Belger oppdrettere isåfall...om et er som det blir sagt..

Jeg for min del vil legge stolthet og selvfølgelig hjerte i oppdrett,og at folk ikke skal ha grunn til å gi dårlig omtale for at jeg er urimelig eller noe sånn..

Selv sitter jeg og sambo med inntrykket at det er svært vanskelig og finne en oppdretter som har "alt"

Noen er utrolige med å se på helse,og utseende..men sosialierer ikke valpene..Andre er flinke med valpene,men bryr seg ikke om helse eller utseende/standard..Osv osv..

Men takk for dem som finnes! De er dyrebare og jeg håper flere kan lære av dem!

Skrevet

Jeg har hatt en hannvalp som var krypt og eier kastrerte etter å ha prøvd alti i fra å masere til homeopat på hunden, hun fikk refundert det det kostet henne å kastrere hunden. Ser ikke noe problem med det da dette er en arvelig feil(har ikke brukt den aktuelle faren på mine tisper siden). Ellers så har det ikke vært klaget på noe slikt. her bruker vi NKK standard kontrakten.

Har også fått tilbake hunder vi har solgt og funnet nye hjem til dem med tidligere eier velsignelse og da har de fått igjen den summen vi har fått for hunden ved omplassering.

  • 2 weeks later...
Skrevet
Jeg har hatt en hannvalp som var krypt og eier kastrerte etter å ha prøvd alti i fra å masere til homeopat på hunden, hun fikk refundert det det kostet henne å kastrere hunden. Ser ikke noe problem med det da dette er en arvelig feil(har ikke brukt den aktuelle faren på mine tisper siden).

Hvis ikke en hannvalp har fått begge testikler på plass når den er 8 uker, er det halvpris valp hos meg med orientering om hva dette kan innebære i hundens videre liv.

Så litt OT - vær klar over at problemet ikke bare kan ligge hos hannen, alltid lett å skylde på den ;O) - tispa kan også være bærer faktisk.

post-2420-1210369360_thumb.jpg

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

Guest Gråtass
Skrevet
Så litt OT - vær klar over at problemet ikke bare kan ligge hos hannen, alltid lett å skylde på den ;O) - tispa kan også være bærer faktisk.

Fortsetter med OT, men både hannen OG tispa må være bærere for å gi krypte valper.. Mye god info på denne siden: http://home.no.net/sveineg2/Testikkelmangel.htm

Skrevet
Fortsetter med OT, men både hannen OG tispa må være bærere for å gi krypte valper.. Mye god info på denne siden: http://home.no.net/sveineg2/Testikkelmangel.htm

Ih - jeg Græmmes!

Selvfølgelig - vet ikke hvor jeg var da jeg skrev det - men det var nok en av de dagene hodet og fingre ikke var helt enig så det kom litt galt ut - og fordi alle pleier å skylde på hannen - det er liksom det letteste. :wub:

post-2420-1210514465_thumb.jpg

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...