Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå løs + løpestreng


LeneG

Recommended Posts

Vi bor helt suverent til midt på ett jorde. Langt til naboer og veien.

Jeg hadde jo Bessie stort sett løs ute og kunne godt tenkt meg å lære opp den nye hunden til det også.

Det hadde også vært fint å kunne bruke løpestrengen ved flere anledninger.

F.eks under løpetid og når jeg ikke er superraskt tilgjengelig.

Det jeg lurer på da er om det er mulig å lære hunden begge deler.

Altså å gå løs og å stå i løpestrengen. (ikke samtidig da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går nok greit det.

Der jeg har hatt mulighet til å ha henne løs har hun gått løs, men når jeg har vært opptatt eller borte har hun stått i kjetting eller løpestreng.

Hun lærte raskt når hun var festet, og hun reagerte ikke noe spesielt på det. Og når hun gikk løs holdt hun seg på eiendommen. En av fordelene med å ha border collie tenker jeg. Ønsket om å dra på langtur er ikke så sterk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så velger du en rase som ikke er "programmert" til å streife, som endel jakthunder og hunder som er selvstendige på grunn av rasens opprinnelige opphav. Jo mer "utfartstrang", jo større utfordring liksom...

Så jobber du vel inn normalt god kontakt og ønske om å være i nærheten av deg, samt en god innkalling.

Du bør også forebygge så godt som mulig, altså at hunden aldri evner å dra ut på et aldri så lite streiftog en gang - at det inni hundens hode liksom ikke er "mulig". Kanskje langline, hvis du velger å jobbe med det, kanskje ved å ikke "la" hvalpen få begynt å kjede seg (altså at du er inaktiv ute i lengre tid, så den søker ut på noe annet fordi det er null aktivitet hos deg), eller la den få mulighet til å dra etter noe den ser på jordet (rådyr eller for den saks skyld fugl).

Jeg har aldri "trent" mine til å stå i løpestreng, men de har stått bundet når vi har vært steder - og det har gått greit. De er vant til å gå mye tur uansett, så ingen har blitt "tombjeffere" som står der og gneller og kjeder seg; da har de roet seg okay.

Jeg tror det er viktig også - at hunden er vant til å få mye utløp for herjelyst og nysgjerrighet, og at det kommer i tillegg, kanskje på forhånd når den vokser til, mens man trener på "tunhund".

Selv om jeg aldri har hatt hund på denne måten, så er det kanskje muligens en idé å tenke litt på når og hvordan man tar hunden med seg på tur hvis man går fra huset og rett avgårde i terrenget rundt? Noen hunder kan bli litt vel "varme i trøya" kanskje, hvis de er vant til en runde i nærmiljøet, og kanskje det kan virke inn "psykisk" også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv ikke lært inn jenta mi til å stå bundet fast. Jeg fikk henne dagen før jeg skulle dra til sommerjobben. Den sommeren jobbet jeg på et ridesenter, og i ulike sammenhenger måtte hun stå bundet fast. Dette for å unngå at hun ble skadet av hester eller at hun skulle bort til folkene som kom innom ridesenteret.

Og da var hun på et skjermet område slik at ingen skulle gå bort til henne. Her hadde hun et hundebur hun kunne krype inn i , kaldt vann, leker og noe å tygge på. Det var kun noen av de jentene jeg stolte på som var ute hos henne. Dette for at hun ikke skulle være så altfor lenge alene ute, og for at jeg skulle få hester inn og ut fra luftegårdene eller andre arbeidsoppgaver der en liten vilter valp ikke passet helt inn.

Etter at alle hestene var sluppet ut fikk hun gå løs rundt i stallen, og hadde mulighet til å gå ut av stallen. Men det var sjeldent hun gjorde det. Enda dørene sto på vidt gap.

Om kveldene pleide vi å sitte ute og da gikk hun løs på området. Også om morgenen før hesteeierne og fôrytterne kom pleide hun å gå løs.

Selv om vi gikk mye rundt i området på tur stakk hun aldri av. Ikke en eneste gang.

I løpet av snart fem år har hun kun "stukket" av en gang. Men vi trudde det kom av at hun ble redd da det ble skutt oppe på skytebanen. Vi fant henne liggende i grøfta 100 meter fra gården. Da hadde det tydeligvis gått opp for henne at hun var på bærtur.

Ellers så har det vært mange som har passet på henne den tiden jeg har hatt henne. Pga allergi hos min lillesøster.

Og på alle disse plassene har hun gått løs rundt husene uten å stikke av en eneste gang. Hun har holdt seg i nærheten av husene. Og diltet etter folk.

Og det er sikkert slik det er når man kommer til border collier; har sett en god del opp gjennom tiden og omtrent alle går løs på eiendommene rundt omkring.

Bonita og en karelsk bjørnehund holdt på å herje på jordet, og så hørte kareleren noe i skogen ovenfor jordet. Hunden ble borte, og Bonita skjønte ingenting. Hun kom springene mot oss, og la seg ned. Mens kareleren var borte i flere timer.

Så kommer nok ikke til å bli noe problemer med at jenta di stikker av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha :lol:

Jeg har også observert mange Border Collier som holder seg til tomta eller eieren sin men jeg regnet

med at eieren hadde jobbet hardt for å få dem sånn.

Da får jeg bare passe på å holde meg interessant i førsten og unngå at hun går avgårde.

Jeg kan si "nei" istedenfor å holde igjen på en langline hvis hun skulle prøve å bevege seg utenfor tomtegrensa vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå høres det ut som det er en selvfølge at alle BCer holder seg på tomta eller nær eier, men det er det ikke. BCer er vel hunder som naturlig holder seg nær og ofte ikke stikker, men det krever nok at du gjør en innsats med hunden. Hjemme er det bare en hund som til stadighet kommer opp til oss (og som har spesialisert seg på å åpne døra utenfra og slippe ut andres hunder...) og det er en BC. Den stikker så snart den får muligheten, og siden den kan åpne dører og har eiere som ikke bryr seg, vil det si nesten daglig. Bare så det ikke blir nok en myte om BCen som er født lydig :lol:. Men jeg er enig i at det er en rase som oftest ikke har veldig stor utfartstrang alene.

Bernerfrøkna mi gikk alltid løs rundt på tomta og gikk aldri utenfor etter hun ble voksen. Jeg gjorde ikke noe spesielt for å lære henne det, men fikk henne på sommern, og da står jo gjerne dørene åpne og alle holder på ute i hagen med et eller annet. Og da var det natulig at lille valpen tulla rundt ute også. Et par ganger i unghundsperioden stakk hun ned til naboen (kattemat på trappa er fristende), men vi klarte å følge med og ta henne på fersken hver gang bortsett fra en gang. Da gikk jeg bare rett ned og henta henne opp igjen. Spesielt inntrykk gjorde det nok den gangen hun var alene ute og skulle til å stikke ned, mens faren min så henne og ropte til henne fra vinduet i annen etage. Da tror jeg hun fikk en oppfatning av at vi ser henne uansett. Og etter det satte hun ikke en labb utenfor tomtegrensa. Alt i alt prøvde hun seg vel bare 3-4 ganger utenfor tomta. Poenget mitt er at i i starten alltid var ute med henne uten at det var noe styr eller spesiell treningssituasjon rundt det og at vi passa på og sa ifra hver gang hun prøvde seg utenfor tomta. Om så bare for å snuse på blomstene på andre sida.

Være ute med henne, og la henne tusle rundt og slappe av som hund vil, og aktiviser henne innimellom. Det skjer moro og samspill med dere inne i hagen. Jeg tror mye utetid i hagen sammen med dere i valpetida er viktig. Jeg tror også at det kan være en fordel å alltid gå inn og ut fra hagen på de samme stedene. Vi har alltid gått ut på tur fra bare to steder i hagen, og det tror jeg kan gjøre det enklere for hunden å forstå grensene. Alltid kalle tilbake eller hente med en gang den går over et annet sted eller på en av "utgangene" alene.

Ellers finnes det vel ingen garanti for at man kan lære hunden dette, resultatet blir nok en kombinasjon av hvor stedbuden/eierbunden hunden er og hvordan du oppdrar den. Men en BC har i utgangspunktet forutsetningene inne for å kunne lære seg dette greit. Og jeg kan ikke se at det skal bli noe problem å ha den i løpestreng andre ganger (regner med at du tenkte når du er ute med den i løpetida? Hannhunder kan jo komme på besøk selv om tispa står bundet).

Edit: Jeg hadde aldri langline på bernerfrøkna, men sa nei eller kalte inn hver gang hun var på vei til å krysse grensa (ubevist når hun var valp. Valpen viste jo ikke at det var en grense der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...