Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnafsing/tygging


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Når Tulla og Aynï leker, hender det ofte at Tulla tygger på valpen. Det har også hendt med andre hunder. Hun tygger på samme måte som hun gjør når hun klør seg selv med tennene, som f eks på ryggen hvor hun ikke kommer til med labben. Hvorfor gjør hun dette? Er det en måte å vise dominans på? De hundene hun har gjort dette på har aldri protestert, men ligger rolig og venter på at hun skal bli ferdig. Når hun er det, får hundene ofte litt "kick"; de blir mer ville og leker mer heftig etterpå, men det er kanskje bare en reaksjon på å måtte ligge i ro og bli tygd på, enn noe annet? Eller? Hun tygger ikke på noe spesielt sted, det kan være hvor som helst på den andre hunden.

Skrevet
Når Tulla og Aynï leker, hender det ofte at Tulla tygger på valpen. Det har også hendt med andre hunder. Hun tygger på samme måte som hun gjør når hun klør seg selv med tennene, som f eks på ryggen hvor hun ikke kommer til med labben. Hvorfor gjør hun dette? Er det en måte å vise dominans på? De hundene hun har gjort dette på har aldri protestert, men ligger rolig og venter på at hun skal bli ferdig. Når hun er det, får hundene ofte litt "kick"; de blir mer ville og leker mer heftig etterpå, men det er kanskje bare en reaksjon på å måtte ligge i ro og bli tygd på, enn noe annet? Eller? Hun tygger ikke på noe spesielt sted, det kan være hvor som helst på den andre hunden.

Dette gjør Emma på My også. Hun bruker på en måte de fremste tennene, og det ser ut som en slags vaskenafsing - sånn som hun gjør på seg selv. Men hvorfor vet jeg ikke. Kanskje hun syns My er søt av og til :rolleyes:

Skrevet

hehe - Dominans? Tviler, jeg tror mer det er en sånn pelsstell-greie. Mine hunder kan finne på å gjøre det på meg (heldigvis på klærne mine) om jeg klør de på et skikkelig godt sted. Sånn gjør lille ulldott og, og han er 10 uker bare, så jeg tviler på at han mener å dominere meg. Nei, jeg tror som nevnt at det er en stelle-greie. :lol:

Skrevet
hehe - Dominans? Tviler, jeg tror mer det er en sånn pelsstell-greie. Mine hunder kan finne på å gjøre det på meg (heldigvis på klærne mine) om jeg klør de på et skikkelig godt sted. Sånn gjør lille ulldott og, og han er 10 uker bare, så jeg tviler på at han mener å dominere meg. Nei, jeg tror som nevnt at det er en stelle-greie. :lol:

Merkelig. Jeg har nemlig hørt at det kan være noe sånt som dominans, eller, det blir kanskje feil ord, men "lyst til å kontrollere situasjonen" eller noe i den dur.

Men hvis din teori er rett, hvorfor steller min hund pelsen så å si kun på små hunder? Hun har gjort det på meg også noen få ganger, men det er veldig, veldig lenge siden.

Skrevet
Merkelig. Jeg har nemlig hørt at det kan være noe sånt som dominans, eller, det blir kanskje feil ord, men "lyst til å kontrollere situasjonen" eller noe i den dur.

For det første, så syns jeg det er en viss forskjell på å ha "lyst til å kontrollere situasjonen" og å dominere. Å dominere er en mer "aktiv" greie, med et "høyere formål" (jeg veit ikke helt hvordan jeg skal forklare det), mens det å ha lyst til å kontrollere en situasjon like gjerne kan gjøres av en ranglavere hund - kan det ikke?

For det andre, og nå generaliserer jeg (beklager) - er ikke du klikkertrener? Trodde ikke "dere" var så opptatt av rang og dominans jeg?

Men hvis din teori er rett, hvorfor steller min hund pelsen så å si kun på små hunder? Hun har gjort det på meg også noen få ganger, men det er veldig, veldig lenge siden.

Hvis din teori er rett, hvorfor ønsker hunden din kun å kontrollere/dominere små hunder?

Men for å svare på spørsmålet ditt, så vet jeg ikke hvorfor Tulla bare steller pelsen på små hunder. Kanskje de vekker et morsinstinkt i henne, eller noe? Eldstefrøkna her nafser sånn i pelsen på lodotten, men ikke så mye på yngstemann min, kanskje det er hundenes variant av "tvangsroing"? Men da i såfall er det litt rart at de får løpekick etterpå (lodotten gjør ikke når moren hans er ferdig med han).

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hvorfor og hvordan, men det har heller aldri slått meg at det er et forsøk på å dominere. Yngstetispa her har en spesiell plass på brystet hvor hun syns det er veldig deilig å bli klødd, og når jeg klør den, så begynner hun å klype meg der hun kommer til. Det hender også at hun gjør sånt i håret mitt før vi står opp om morran, samtidig som hun slikker og snuser (vi er ikke SÅ glad i sånt pelsstell, egentlig), og hun er værre på å gjøre sånt med av&på-saken som overnatter her en sjelden gang i blant. Jeg har bare tatt henne for å være av den "omsorgsfulle" typen, og at hun forsikrer seg eller oss om at hun bare mener vel og er søt og snill - en mer sånn "styrke båndene i flokken"-greie som hos apene. Men jeg vet ikke :lol:

Eldstefrøkna gjør forøvrig ikke sånt, men så er hun en litt mykere sak som kanskje ikke tør å være så "frekk". Hun foretrekker å bli klappet rolig mens hun ligger stille, og kan gjengjelde med en ørliten "nuss" (hun "maser" dog med å slenge en labb i kroppen på deg, en sånn tigge-gi labb-greie.. Med alle klørne ute.. Vi er ikke SÅ glade for det heller).

Skrevet

Bridie gjør sånn på Lucifer katten her.. Hu gnafser på han, og han ligger rolig helt til bikkja nok treffer litt hardere enn planlagt, da forsvinner han. Kan ikke se noe dominans eller noe i den handlingen.

Skrevet

Da så. Får begynne å tenke på Tulla som omsorgsfull i stedet for en "klatrer"/"en som vil kontrollere", i alle fall inntil det motsatte er "bevist". :lol: (Dominans vs "kontrollerende" får være en annen diskusjon, jeg skrev vel at dominans ikke var helt det rette ordet, men pytt sann..)

Og 2ne; klikkertrener eller ei, jeg er interessert i etologi også, og det er mange ting jeg lurer på hvorfor hunder gjør eller ikke gjør. Dette med klikkertrenere og dominans er vel uansett snakk om mellom hund og menneske, ikke mellom hunder.

Edit: Mulig jeg blander sammen to atferder som ligner litt: dette med gnafsing (som dere mener er pelsstell e.l.) og dette med å for eksempel holde rundt håndleddet/armen til folk; sistnevnte har jeg i alle fall hørt at er en sånn "kontrollgreie", og jeg ser det hos min egen hund når ting blir litt voldsomt; hun kan finne på å hoppe opp og "nafse"/prøve å ta tak i armen og holde i armen/håndleddet (dog ikke så lenge om gangen, men andre hunder har jeg opplevd har holdt lengre). Hun gjorde dette oftere før, nå er det sjeldent.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...