Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min har ett problem


mushi

Recommended Posts

Siden første dag jeg fikk valpen min har hun ikke gått sammen med andre hunder. Når vi møter en hund på tur blir hun helt "gal". Hun drar som en villmann, peser og stresser. Når vi kommer nærmere for å passere hunden setter hun i og gauler/hyler og bjeffer på den andre hunden. Det er helt umulig å få kontakt med bikkja. Selv om en murstein falt ned i hue på henne hadde hun fortsatt. Hvis det er i en situasjon hvor den møtende hunden trosser dette og kommer nærme for å se hva det lille, rare dyret er, "snapper" hun etter dem. Hun biter aldri, men det virker som hun prøver å få dem på avstand. Er hun løs leter hun desperat etter noen bein hun kan gjemme seg bak eller mellom. Får hun lov til det hos en fremmed eller lignende blir hun veldig tøff i trynet og enda mer "gira". Gjør hun dette med meg tar jeg beinet og skyver henne vekk og tar ett skritt i motsatt rettning så hun ikke skal få støtte til denne adferden. Hun gir seg med gauling og snappingen etter 10-15 min, men blir hunden litt voldom i lek eller bevegelser løper hun etter hunden for å snappe etter den.

Jeg har sosialisert mye med andre hunder siden jeg fikk henne. Trening eller tur sammen med andre hunder 2-3 ganger i uka både "kjente" og ukjente, noen uker mer.

Det er en hund hun går fint sammen med og det er en japansk spisshund. Jeg har møtt en annen japaner på tur og når hun så den ble hun overlykkelig og ville bort for å hilse. Da viste hele kroppen at hun var kjempeglad og nysgjerrig, ikke redd og bråkete som hun vanligvis er.

Hun har ikke hatt noen dårlige opplevelser med andre hunder med denne adferden. Hun har fått en labb i siden fra en amerikansk bulldog, thats it.

Jeg har prøvd mange forskjellige ting for å få henne til å holde opp, men det er ingenting som ser ut til å hjelpe. Valpen er 5,5 mnd og snart er hun i faresonen til å bli tatt skikkelig eller kanskje drapt hvis jeg ikke klarer å få trent dette bedre. Jeg ber ikke om at hun skal være bestevenner med alle. Jeg vil bare at det skal være mulig å passere en annen hund, eller gå tur med en venninne og hennes hund uten at hunden min skal være redd og ukomfortabel. Jeg veit at det er noe jeg må ha gjort feil, for søstra hennes er snill og har ikke samme problem.

Har noen råd til hva jeg burde gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppsøk kyndig hjelp, som vet hvordan jobbe med frykt - og som ikke tror valpen din er "tøff i trynet"...

Denne valpen er redd, redd, redd, men den velger etter din beskrivelse å prøve å jage de andre hundene vekk - gjennom å "utagere". Når du skyver henne vekk, og ikke vil gi henne "støtte", så svikter du også henne på en måte - det blir hun neppe bedre av, og slik høres det jo ut på deg også?

Dette høres ut som en hund av den typen som Jean Donaldson i boken "Fight" beskriver som hunder med "nærhetsangst" - de liker ikke andre hunder tett innpå seg, de er sosialt sky. Noen av dem velger ifølge boken å virke "asosiale og snappete" eller gjøre utfall på forhånd, de sistnevnte kan virke "sikre" i situasjonen - noe som ifølge Donaldson gjør det vanskelig å få eierne til å forstå at de er redde.

Det står forslag til trening i boken, men jeg hadde nå oppsøkt en atferdskonsulent - du har Gry Løberg på manimal.no og Gry Eskeland på atferdssenter.no.

For "noe" er det. Du har prøvd å gjøre normal sosialisering av en liten valp, høres det ut som - og det BLIR ikke bedre. Nå er den mest "effektive" perioden over, og hunden er ikke blitt bedre, selv om den har fått treffe hyggelige hunder. Det at den trenger så veldig lang tid på å bli trygg på dem, at det skal gå 10-15 minutter før den klarer å slappe av... det er LENGE.

Ulempen er de som blir redde som faktisk tror de KAN gjøre noe - gjennom å prøve å jage bort det skumle. De får seg etterhvert antagelig en smell som virkelig bekrefter alle deres dypeste frykter. Samtidig vil hunden, når den blir eldre, også tørre å gjøre mer...

Jeg har vært borti noen redde hunder, som har prøvd å leke "skræmmeleken", og eier tror de er "tøffe". Det er merkelig å se hvordan de faktisk er redd sin egen art - kanskje turde de såvidt å snuse ytterst på halen til den hunden jeg pleide å bruke som "trener" på slike hunder, forutsatt at den ikke snudde på hodet eller rørte seg.

En hund jeg kjente til, hadde nok litt lav terskel for frykt i utgangspunktet, men en hendelse hjemme hos oppdretter før levering vippet den antagelig "over kanten"... mens kullsøsknene, som har havnet i mer skjermede omgivelser, hos folk som har hatt rasen før, er blitt greie nok. Så det skal ikke så mye til alltid, ting man ikke vet så mye om. Så er det jo dette med den mentale arven, som kan være forskjellig kullsøsknene mellom - i enkelte ting.

Det er IKKE lett å jobbe med slike hunder, og derfor er rådet mitt å oppsøke hjelp - siden treningen deres ikke går fremover. Jeg håper du finner ut av det, og at det blir bedre.

EDIT: Les denne artikkelen, det sier litt om hvordan man kan tenke seg at HUNDENE opplever situasjonen...

http://www.flyingdogpress.com/sayhi.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...