Demens hos hund

[Marianne]

Er det noen som har erfaring med dette? Tilrettelegging? Hvordan det fungerer i hverdagen osv..

[AnitaW]

Har ingen erfaring utenom min egen gamle dame, her i hjemmet. Litt vanskelig å si hva som er demens og hva som er dårlig hørsel og syn, og "normal slitasje" men tror nok med sikkerhet at gamla her er en smule dement. Hun er 13,5 år og har mye rar oppførsel. Det er vel omtrent 4 år siden jeg begynte å mistenke det.

- Hun tisser ofte på seg når hun sover

- Hun kan plutselig bare sette seg ned og tisse inne på gulvet, bare en liten skvett

- Hun kan virke litt forvirret etter å ha sovet

- Hun kan virke litt forvirret etter en biltur

- Hun kan plutselig bare stå lenge og glo inn i et hjørne, eller ut i intet

- Hun kan plutselig ta helt av og løpe bananas, hoppe og sprette, ute som inne (Lykkeanfall)

- Hun kan plutselig begynne å leke med en fille og by opp til litt drakamp (det er sjelden hun gjorde det som yngre)

- Første gang jeg skjønte at hun måtte være en smule skrullete var da hun begynte å apportere digre apportbukker, helt av seg selv (Hun er apporthater)

- Rundt den tiden ble alle mennesker veldig ålreit, også menn med caps! (fremmede har vært ignorert, og menn med caps ekstremignorert)

Tilrettelegging for henne har vært at hun har sluppet å være med og kjøre bil om hun ikke må.

Det er få ommøbleringsmuligheter her i huset, så vi har ikke flyttet særlig på møbler.

Hun har vært fritatt all trening, hun har fått tusle og gå rundt her som hun vil. Dette er vel mest fordi hun hører så dårlig, men husker i den perioden jeg begynte å mistenke demens, at det virket som hun ikke forsto elementære kommandoer, men det kan jo som sagt være dårlig hørsel. Ellers merker jeg det nok mest når hun plutselig bare står der på gulvet og glor ut i intet, og det tar litt tid før hun responderer på "jorden kaller". Hun er heldigvis en hyggelig dement da..

[Marianne]

Hehehe søte gamle damen!

Det er en hund jeg passer mye, 12,5 år, dette gjelder. I det siste har hun hatt litt problemer med å huske hvilken dør som er inn til leiligheten min, hun har gått ut og inn her de siste 5 årene. Hun må snuse på hver eneste dør for å finne ut hvem som er min, dette har hun aldri gjort før.

Det er også sånne småting som er opplest og vedtatt at vi gjør eller ikke gjør som hun plutselig har begynt å tulle med. Eieren hennes sier også at hun merker det innimellom.

Hun var hos en annen venninne av eier i noen dager, som Wachita har kjent hele livet sitt, og da bare sturet hun og mistrivdes. Hun har bestandig storkost seg der før..

Jeg merker ikke noe til at hun sturer her, men hun har vært her minst en dag i uka i noen år så det er jo en vane for henne å være her. Det kan kanskje ha noe med saken å gjøre?

[AnitaW]

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..!

[patricia]

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

[Marianne]

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..!

Hehehe, Wachita har besandig vært litt sakte, eller ihvertfall så lenge jeg har kjent henne. Men nå syns jeg hun er ekstremt sakte, og veldig dilteihælenepåmeg eller havne laaaaaaaaaaaaaaangt bak på tur. Syns det virker som om hun både hører og ser helt greit, men det handler vel mer om den selektive hørselen Og litt den der, jeg er en gammel dame, ergo jeg gjør som det passer meg og i mitt tempo.

Men ja, det høres veldig riktig ut det du sier om å forholde seg til vaner og rutiner. Eieren hennes og jeg snakket om det, at det kanskje er derfor hun ikke syns det er kjipt å være her, for det er en rutine for henne, det er sånn det skal være liksom. Pluss at jeg diller jo ganske mye med henne da, hun er jo gullet til tante og har ganske mange privilegiumer her

Jeg har en dement mormor og jeg må jo si at jeg sammenligner litt og ser jo at det er samme sykdommen, for å si det sånn..

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Jeg har ikke sett noe til denne sitte og stirre i veggen greia som dere har begge snakket om. Hun skal være her imorgen også så jeg får se litt etter det, hun ligger mest bare å sover, hun sover veldig mye! Og snorker deretter også.. Det er noe hun har begynt med i det siste..

Takk for historiene deres! Kom gjerne med fler