Gå til innhold
Hundesonen.no

Demens hos hund

Marianne

Av Marianne,
i Hundens helse og sykdommer

Recommended Posts

AnitaW Rising Star

AnitaW

Skrevet
Skrevet

Har ingen erfaring utenom min egen gamle dame, her i hjemmet. Litt vanskelig å si hva som er demens og hva som er dårlig hørsel og syn, og "normal slitasje" men tror nok med sikkerhet at gamla her er en smule dement. Hun er 13,5 år og har mye rar oppførsel. Det er vel omtrent 4 år siden jeg begynte å mistenke det.

- Hun tisser ofte på seg når hun sover

- Hun kan plutselig bare sette seg ned og tisse inne på gulvet, bare en liten skvett

- Hun kan virke litt forvirret etter å ha sovet

- Hun kan virke litt forvirret etter en biltur

- Hun kan plutselig bare stå lenge og glo inn i et hjørne, eller ut i intet

- Hun kan plutselig ta helt av og løpe bananas, hoppe og sprette, ute som inne (Lykkeanfall)

- Hun kan plutselig begynne å leke med en fille og by opp til litt drakamp (det er sjelden hun gjorde det som yngre)

- Første gang jeg skjønte at hun måtte være en smule skrullete var da hun begynte å apportere digre apportbukker, helt av seg selv (Hun er apporthater)

- Rundt den tiden ble alle mennesker veldig ålreit, også menn med caps! (fremmede har vært ignorert, og menn med caps ekstremignorert)

Tilrettelegging for henne har vært at hun har sluppet å være med og kjøre bil om hun ikke må.

Det er få ommøbleringsmuligheter her i huset, så vi har ikke flyttet særlig på møbler.

Hun har vært fritatt all trening, hun har fått tusle og gå rundt her som hun vil. Dette er vel mest fordi hun hører så dårlig, men husker i den perioden jeg begynte å mistenke demens, at det virket som hun ikke forsto elementære kommandoer, men det kan jo som sagt være dårlig hørsel. Ellers merker jeg det nok mest når hun plutselig bare står der på gulvet og glor ut i intet, og det tar litt tid før hun responderer på "jorden kaller". Hun er heldigvis en hyggelig dement da.. :rolleyes:

Marianne Proficient

Marianne

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Hehehe søte gamle damen! :lol:

Det er en hund jeg passer mye, 12,5 år, dette gjelder. I det siste har hun hatt litt problemer med å huske hvilken dør som er inn til leiligheten min, hun har gått ut og inn her de siste 5 årene. Hun må snuse på hver eneste dør for å finne ut hvem som er min, dette har hun aldri gjort før.

Det er også sånne småting som er opplest og vedtatt at vi gjør eller ikke gjør som hun plutselig har begynt å tulle med. Eieren hennes sier også at hun merker det innimellom.

Hun var hos en annen venninne av eier i noen dager, som Wachita har kjent hele livet sitt, og da bare sturet hun og mistrivdes. Hun har bestandig storkost seg der før..

Jeg merker ikke noe til at hun sturer her, men hun har vært her minst en dag i uka i noen år så det er jo en vane for henne å være her. Det kan kanskje ha noe med saken å gjøre?

AnitaW Rising Star

AnitaW

Skrevet
Skrevet

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja :rolleyes:

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..! :lol:

patricia Mentor

patricia

Skrevet
Skrevet

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Marianne Proficient

Marianne

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja :rolleyes:

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..! :lol:

Hehehe, Wachita har besandig vært litt sakte, eller ihvertfall så lenge jeg har kjent henne. Men nå syns jeg hun er ekstremt sakte, og veldig dilteihælenepåmeg eller havne laaaaaaaaaaaaaaangt bak på tur. Syns det virker som om hun både hører og ser helt greit, men det handler vel mer om den selektive hørselen :rolleyes: Og litt den der, jeg er en gammel dame, ergo jeg gjør som det passer meg og i mitt tempo.

Men ja, det høres veldig riktig ut det du sier om å forholde seg til vaner og rutiner. Eieren hennes og jeg snakket om det, at det kanskje er derfor hun ikke syns det er kjipt å være her, for det er en rutine for henne, det er sånn det skal være liksom. Pluss at jeg diller jo ganske mye med henne da, hun er jo gullet til tante og har ganske mange privilegiumer her :D:D

Jeg har en dement mormor og jeg må jo si at jeg sammenligner litt og ser jo at det er samme sykdommen, for å si det sånn..

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Jeg har ikke sett noe til denne sitte og stirre i veggen greia som dere har begge snakket om. Hun skal være her imorgen også så jeg får se litt etter det, hun ligger mest bare å sover, hun sover veldig mye! Og snorker deretter også.. :rolleyes: Det er noe hun har begynt med i det siste..

Takk for historiene deres! :D Kom gjerne med fler

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • bygdejenta
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av bygdejenta · Skrevet

      Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Debbie
      Prisforandring ved kjøp av valp

      Av Debbie · Skrevet

      Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • simira
      Skaffe valp. Timing og situasjon.

      Av simira · Skrevet

      Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • simira
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av simira · Skrevet

      Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...