Gå til innhold
Hundesonen.no

Demens hos hund


Recommended Posts

Har ingen erfaring utenom min egen gamle dame, her i hjemmet. Litt vanskelig å si hva som er demens og hva som er dårlig hørsel og syn, og "normal slitasje" men tror nok med sikkerhet at gamla her er en smule dement. Hun er 13,5 år og har mye rar oppførsel. Det er vel omtrent 4 år siden jeg begynte å mistenke det.

- Hun tisser ofte på seg når hun sover

- Hun kan plutselig bare sette seg ned og tisse inne på gulvet, bare en liten skvett

- Hun kan virke litt forvirret etter å ha sovet

- Hun kan virke litt forvirret etter en biltur

- Hun kan plutselig bare stå lenge og glo inn i et hjørne, eller ut i intet

- Hun kan plutselig ta helt av og løpe bananas, hoppe og sprette, ute som inne (Lykkeanfall)

- Hun kan plutselig begynne å leke med en fille og by opp til litt drakamp (det er sjelden hun gjorde det som yngre)

- Første gang jeg skjønte at hun måtte være en smule skrullete var da hun begynte å apportere digre apportbukker, helt av seg selv (Hun er apporthater)

- Rundt den tiden ble alle mennesker veldig ålreit, også menn med caps! (fremmede har vært ignorert, og menn med caps ekstremignorert)

Tilrettelegging for henne har vært at hun har sluppet å være med og kjøre bil om hun ikke må.

Det er få ommøbleringsmuligheter her i huset, så vi har ikke flyttet særlig på møbler.

Hun har vært fritatt all trening, hun har fått tusle og gå rundt her som hun vil. Dette er vel mest fordi hun hører så dårlig, men husker i den perioden jeg begynte å mistenke demens, at det virket som hun ikke forsto elementære kommandoer, men det kan jo som sagt være dårlig hørsel. Ellers merker jeg det nok mest når hun plutselig bare står der på gulvet og glor ut i intet, og det tar litt tid før hun responderer på "jorden kaller". Hun er heldigvis en hyggelig dement da.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe søte gamle damen! :lol:

Det er en hund jeg passer mye, 12,5 år, dette gjelder. I det siste har hun hatt litt problemer med å huske hvilken dør som er inn til leiligheten min, hun har gått ut og inn her de siste 5 årene. Hun må snuse på hver eneste dør for å finne ut hvem som er min, dette har hun aldri gjort før.

Det er også sånne småting som er opplest og vedtatt at vi gjør eller ikke gjør som hun plutselig har begynt å tulle med. Eieren hennes sier også at hun merker det innimellom.

Hun var hos en annen venninne av eier i noen dager, som Wachita har kjent hele livet sitt, og da bare sturet hun og mistrivdes. Hun har bestandig storkost seg der før..

Jeg merker ikke noe til at hun sturer her, men hun har vært her minst en dag i uka i noen år så det er jo en vane for henne å være her. Det kan kanskje ha noe med saken å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja :rolleyes:

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja :rolleyes:

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..! :lol:

Hehehe, Wachita har besandig vært litt sakte, eller ihvertfall så lenge jeg har kjent henne. Men nå syns jeg hun er ekstremt sakte, og veldig dilteihælenepåmeg eller havne laaaaaaaaaaaaaaangt bak på tur. Syns det virker som om hun både hører og ser helt greit, men det handler vel mer om den selektive hørselen :rolleyes: Og litt den der, jeg er en gammel dame, ergo jeg gjør som det passer meg og i mitt tempo.

Men ja, det høres veldig riktig ut det du sier om å forholde seg til vaner og rutiner. Eieren hennes og jeg snakket om det, at det kanskje er derfor hun ikke syns det er kjipt å være her, for det er en rutine for henne, det er sånn det skal være liksom. Pluss at jeg diller jo ganske mye med henne da, hun er jo gullet til tante og har ganske mange privilegiumer her :D:D

Jeg har en dement mormor og jeg må jo si at jeg sammenligner litt og ser jo at det er samme sykdommen, for å si det sånn..

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Jeg har ikke sett noe til denne sitte og stirre i veggen greia som dere har begge snakket om. Hun skal være her imorgen også så jeg får se litt etter det, hun ligger mest bare å sover, hun sover veldig mye! Og snorker deretter også.. :rolleyes: Det er noe hun har begynt med i det siste..

Takk for historiene deres! :D Kom gjerne med fler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...