Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellompuddel


puddellover
 Share

Recommended Posts

IMG_3085.jpg

MELLOMPUDDEL

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Krøllete

Behov for pelsstell: Stort

Allergivennlig: Ja

Generell omtale:

Mellompuddelen er svært lik storpuddelen, som er "originalen" i puddelfamilien. Felles for alle fargevariantene er at den skal være ensfarget.

Frankrike regnes for å være opprinnelseslandet til rasen, men hvordan den ble krysset frem diskuteres den dag i dag. Den har blitt brukt som vannapporterende hund, og ble klippet i den tradisjonelle frisyren med løvemanke og dusker på ben, over nyrene og på halen. Frisyren hadde en praktisk funksjon: Det skulle være lett for hunden å manøvrere i vannet, og kroppen ble beskyttet av pels rund brystkasse, ledd og nyrer mot kulde og gjedder. Rasen var tidligere endel grovere i kroppsbygningen enn i dag.

Mellompuddelen er en allsidig hund, som tåler lange turer. Den liker å få bruke hjernen, og er lettlært både i tradisjonell dressur, agility og sirkuskunster.

Et av de største fortrinnene med rasen, er at den ikke røyter. Dette gjør at enkelte allergikere likevel kan ha hund i huset. Pelsen må stelles og klippes regelmessig, ellers blir den fort flokete og "overgrodd".

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Frankrike. En puddel er nær kvadratisk bygget og velproporsjonert. Den har et intelligent uttrykk; er våken og aktiv, med elegant og stolt reisning.

Elegant hode med rene linjer. Rett neserygg. Snutepartiet er kraftig, elegant, men ikke spisst. Den nedre profil dannes av underkjeven og ikke av overleppens kant. Sort nesebrusk hos sorte, hvite og grå hunder;

brun hos brune. Hos aprikosfargede kan fargen variere fra mørk brun til helt sort. Svært lite markert stopp.

Øynene skal være plassert i høyde med stoppen og er svakt skråstilte med et livlig uttrykk. De skal være sorte eller meget mørkebrune hos sorte, hvite, grå og aprikosfargede hunder. De kan være mørk ravfargede hos brune. Temmelig lange ører som faller langs kinnene. Ørene er flate og blir bredere nedover. Avrundet i nederkant og dekket av et bølget og svært langt hårlag.

Kraftig hals, middels lang og velproporsjonert. Moderat markert manke. Skulderen skal være skråstift og muskuløs. Forbenene er helt rette og parallelle sett forfra, elegante og muskuløse med god benstamme.

Brystbenspissen lett fremtredende og er forholdsvis høyt plassert. Brystdybden når til albuen. Kort rygg, harmonisk overlinje. Buk og flanker opptrukket, uten myndepreg. Avrundet, men ikke fallende kryss.

Meget muskuløse og sterke lår. Bakbenene parallelle sett bakfra, med velutviklede og godt synlige muskler. Tilstrekkelig vinklede haser. Temmelig små, sluttede poter med kort oval form. Tærne er godt buet, senete og kompakte. De er forsynt med svømmehud og står loddrett på tredeputene som er harde og tykke.

Ganske høyt ansatt hale, i linje med lenden. Når hunden er i bevegelse bæres halen skrått oppover. Bevegelsene skal være lette og fjærende, aldri lange og flytende.

Ullpuddelens pels skal være rikelig av en struktur som er fin, ullaktig og godt kruset. Den er tykk, godt fyldig, av ensartet lengde og danner regelmessige, velfriserte krøller.

Snorpuddelens pels skal være rikelig av en struktur som er fin, ullaktig og tett. Den danner meget karakteristiske snorer som har ensartet lengde. De bør være minst 20 cm lange, jo lengre dess bedre.

Tillatte farger for CACIB er sort, hvit, brun, grå, rød og aprikos. Fargene blå, creme og café au lait finnes også men er ikke godkjente for Cert.

Mankehøyde: 35 - 45 cm.

For å lese FCI-standarden, kan du gå inn på Puddelklubben sine sider: www.puddelklubb.no

IMG_3148.jpg

Størrelseforskjellen mellom (liten)Mellompuddel og Storpuddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså, (mellom)puddel er tingen    Sånn om jeg kan friste litt 

Men altså, en storpuddel er jo ingen stor hund!  45-60cm sier standarden, og de er jo lette og elegante hunder så selv de som er på makshøyde oppleves jo ikke som spesielt store. Kjenner noen storpudl

Så fine!   Kanskje en gang! 

Posted Images

  • 7 years later...

Siden det allerede er en puddeltråd gående på sonen nå prøver jeg meg her før jeg lager en ny.

Jeg har kikka og lurt litt på puddel en god stund nå. Storpuddel-hannene synes jeg blir for store, de mindre storpuddel-tispene er fine nok i størrelsen. Men i utgangspunktet vil jeg ikke ha en stor hund. Så jeg lurer litt på mellompuddel da, sånn for å være helt sikker på å ikke ende opp med en svær en ;)  Men leser om igjen og om igjen at storpuddel skiller seg veldig fra resten av pudlene ved sin rolige, stabile, beherskede osv fremtoning. 

ER forskjellene så store altså? Jeg ønsker en hund som kan være mye med på tur i skog og fjell sammen med andre hundevenner, samt drive med litt forskjellige hundesporter på hobbybasis (AG, rally, spor) og har inntrykk av at alle pudlene er egnet til det. Jeg ønsker også en hund som kan være med over alt og jeg setter stor pris på en hund som da roer seg lett og bare "er med" uten å gjøre mye ut av seg hele tiden. 

Høres det ut som en mellompuddel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om storpudlene er så mye mer rolige, stabile og beherskede enn småpudlene. Det tror jeg blir litt alt ettersom hvordan man definerer "rolig" og "stabil" f.eks :P Ser man på MH i Sverige (som fører statistikk, i motsetning til her i Norge), så er mellompudlene mer stabile enn storpudlene mentalt. De har bedre lek, mer sosiale, mindre redsler og bedre avreagering f.eks. 

Men ja, mellompuddelen er aktiv. De er for store til å være nusselige og for små til å være staslige, så mellompuddelen er vel den puddelen som er avlet minst for show og mer for "bruk". Jeg skriver bruk i gåseøyne, for pudlene brukes jo ikke så mye lenger annet enn unntaksvis. 

Jeg syns jeg har litt for mye stress i mine to, men ingen av de har problemer med å være med rundt uten å gjøre mye ut av seg hele tiden. Jeg syns jo ikke at de gjør mye ut av seg, men jeg er vant til aktive hunder som ønsker å delta i det meste :P Leah sitt stress kommer til uttrykk i lyd, hun ser tilsynelatende rolig ut, men så har hun en sånn fin piiiiiiiiiip som går deg på nervene når hun får det kjedelig nok. Ali sitt stress er mer "luftig", hun hopper og spretter og kan bite i båndet, men hun roer seg så fort hun får sitte på fanget eller i buret :P Jeg syns ikke det er noe stort problem, men jeg veit ikke om du syns det er å gjøre for mye ut av seg da :P Det finnes nok roligere mellompudler enn de har da, selv om jeg ikke veit hvor (eller hvorfor :P ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertelig takk for svar @2ne

Jeg tror jeg rett og slett bare må treffe et par i hver størrelse og kjenne litt på det, jeg. De høres ut som fine hunder begge to, det er bare det at det finnes flere størrelser som gjør det så himla vanskelig, ikkesant ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte storpuddel ut fra beskrivelsen din, men som du sier så er storpuddelhannene ganske store og det kan tispene også være. Min erfaring er at storpuddelen er mest laid-back, dvs den kan om den vil en hel masse - men den er ikke så "high strung" som de mindre variantene. De mindre er mer vimsete og nysgjerrige av karakter synes jeg. Min storpuddel var typen som bare ble med på alt og sovnet om det ikke skjedde noe, det kan dvergen min også finne¨på å gjøre men han er en annen type alikevel, han tar gjerne rollen som verdenspoliti, mens storpuddelen brydde seg ikke på samme måten. Jeg er oppvokst med mellompuddel og omgår flere og de alle veldig omgjengelige, de har ingen redsler eller diller, alle er familiehunder og med på alt, men 3 av 5 har mer lyd enn min dverg og disse 3 er også mer på å få igang aktivitet enn å bare slappe av. Livet er for gøy til å bare slappe av liksom :) Når det er sagt så er dette familiehunder som helt sikkert kunne fått mer aktivisering, 4 av 5 har trent agility/søk/lp og stortrives med å få brukt seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lemen lyd! Hadde jeg helt glemt å skrive noe om. Bjeffing kjenner jeg at jeg greier meg uten altså. Greit med hund som sier ifra med et par bjeff når det kommer noen, men bjeffing for bjeffingens skyld synes jeg blir fryktelig slitsomt. Ut ifra hva jeg har lest har jeg konkludert for meg selv at storpuddelen er det som passer best og jeg kjenner også et par stykk jeg liker godt. Har derimot veldig lite kjennskap til mellompudlene, tror faktisk jeg aldri har tatt i en, så da er det jo vanskelig å sammenligne, ikkesant. Men har det ikke travelt i det hele tatt.

Men takk skal du ha for et ærlig svar. Egentlig er det jo ikke noe som er til hinder for å kjøpe en stor hund, det er bare jeg som tenker at det er mange situasjoner der det er mer praktisk å ha en mindre hund, liksom :P Staffen min var i en himla praktisk størrelse nemlig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir alltid litt overrasket over lydnivået på mellompuddel, jeg tror liksom at det er lavere enn det er, men det er såklart individforskjeller også. Den ene jeg frøkna jeg passer bjeffer veldig sjelden, men når hun gjør det er hun så himla mørk i målet at jeg skvetter skikkelig. :lol: For alle del, dverg og toy er det absolutt mest lyd i og storpuddel minst. Mellompuddel er sånn midt i mellom :ahappy:

Det som skiller variantene mest for meg er hva de trenger. En storpuddel trenger og må ha mer aktivisering enn en mellom og hvert fall en dverg. Min storpuddel og de jeg kjenner var/er alle familiehunder, men de trives med og trenger lange turer og å få brukt hodet. Det er en utrolig smart rase og de tar på seg jobber/lærer seg ferdigheter på egen hånd om energien ikke er kanalisert på noe annet. Min Sophus kunne åpne alle dører uansett stilling på håndtak da han var 6 mnd og han lærte seg også å åpne søpledunken som sto på badet, den hadde pedal og skulle være relativt hundesikker. Et sånt initiativ har aldri dvergen min hatt, han er mer nysgjerrigper enn en problemløser for å si det slik.

Det er en leken, smart rase uavhengig størrelse altså og jeg synes ikke du skal avskrive mellompuddel før du får hilst på noen. For størrelsen på mellompuddel er perfekt synes jeg, jeg bare savner litt av den regale holdningen som storpuddelen oftest har. For eksempel så var min storpuddel og de fleste jeg kjenner av samme slekt og de er ikke veldig interessert i fremmede, de elsker familie og flokk, men utad hadde de en veldig nonchalant holdning. De var bare ikke så interessert i fremmede. Alle mellompuddelene jeg kjenner er derimot veldig sosiale, "eager to please" og elsker alle, bare to av de er i slekt. Det er ikke en big deal, men personlig liker jeg "kresne" hunder best, noe jeg ser igjen i dvergen min. Dessverre kan dverg og toy bikke mer over i skyhet enn reservasjon så det er annen greie igjen. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av nysgjerrighet bare, hvordan kan det ha seg at storpuddelen krever mer enn de små, men allikevel er roligere og mer beherska? For meg så vil jo enhver hund som får det den trenger (og det er vel der det skorter litt for småpudlene - det er en utbredt holdning om at de ikke trenger så mye) være rolig, beherska og stabil osv. 

Jeg har mellompuddel av en grunn, jeg er ikke så imponert over storpudlene som dere åpenbart er. Regale eller ei :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det om energien/lynne til hunden. Storpuddelen har en annen ro/er mer behersket under klovnetaktene. Jeg diskuterte det senest i dag faktisk med en god venn som også har hatt storpuddel og nå har mellom og hun sier også det samme. Sånn jeg kjenner variantene så synes jeg at mellomen er mer vimsete, mens storpuddelen er mer samlet. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, bie skrev:

 Egentlig er det jo ikke noe som er til hinder for å kjøpe en stor hund, det er bare jeg som tenker at det er mange situasjoner der det er mer praktisk å ha en mindre hund, liksom :P Staffen min var i en himla praktisk størrelse nemlig! 

Men altså, en storpuddel er jo ingen stor hund! :aww: 45-60cm sier standarden, og de er jo lette og elegante hunder så selv de som er på makshøyde oppleves jo ikke som spesielt store. Kjenner noen storpudler og de er artige hunder, men store er de ikke. :aww::D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Artemis skrev:

Men altså, en storpuddel er jo ingen stor hund! :aww: 45-60cm sier standarden, og de er jo lette og elegante hunder så selv de som er på makshøyde oppleves jo ikke som spesielt store. Kjenner noen storpudler og de er artige hunder, men store er de ikke. :aww::D 

Hehe, når man er vant til en 40-centimeter er det mye som blir stor hund ;) Men nedre del av skalaen er absolutt ikke for stort altså :) En av pudlene jeg kjenner er en hann og han må være nærmere 60cm, han synes jeg blir STOR altså. Lett og elegant eller ikke :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Artemis skrev:

Men altså, en storpuddel er jo ingen stor hund! :aww: 45-60cm sier standarden, og de er jo lette og elegante hunder så selv de som er på makshøyde oppleves jo ikke som spesielt store. Kjenner noen storpudler og de er artige hunder, men store er de ikke. :aww::D 

Hva rasestandarden sier og hvordan rasen faktisk er, er ikke nødvendigvis det samme. På storpuddelen også, som i flere andre raser, så er det visst om å gjøre at de er på max og gjerne litt til. Det er fortsatt ikke en stor hund, om du sammenligner med schäfer, rottweiler eller risenschnauzer, men det er ikke noen knehund. 

@Lemen Vi får bare være enige om å være uenige :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Personlig opplever jeg at lynnet på storpuddel og mellompuddel er veldig individavhengig. Storpuddelen hos oss er en enkel sjel, og ikke av den tøffe typen. For henne er det nødvendig med en lengre tur i skogen for at hun skal være fornøyd, men hjernetrim er liksom overflødig og strekker seg til gi labb (hun trenger MANGE flere repetisjoner enn mellomen for å lære noe). Mellompuddelen er derimot ganske smart, og er den som passer på at matskålen alltid er full, at vannet er ferskt og at det fyres opp i peisen. Hun er dessuten en mester på å vise hva hun vil, enten hun må ut på do eller om hjelpe storpuddelen så hun kommer seg ut på do (dersom bare storpuddelen må på do, så blir lille igjen inne). Personlig kommer jeg til å kjøpe mellompuddel fremover fordi jeg får lynnet som også finnes hos storpuddelen i en mindre innpakning. Min bestemor har hatt tidenes storpuddel, og hun hadde alle positive kvaliteter som finnes hos både mellomen og storpuddelen vår, men jeg har også forelsket meg helt i en mellompuddel som også hadde de kvalitetene (Angelview Cindy). Jeg har ikke låst meg på størrelse, men på oppdretter :) 

Begge våre er veldig avhengig av oss som de bor med, og bruker litt tid på å slå seg til ro på nye steder. Og er ikke vi til stede tar det lengre tid, særlig for storpuddelen, og særlig særlig uten mellomen (men det tror jeg er fordi hun er den hun er). De bjeffer, men det lar seg kontrollere sånn halvveis ved å være konsekvente, det er ikke noe som plager meg like mye som f.eks røyting.

 

Kjønnsdrift eller ei, vet om alt for mange som tisser på seg (når pelsen er halvlang) og det orker jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Vet tråden handler om mellom, men det er mye snakk om storpuddel og størrelse, så jeg vil si noe om det. Storpudler er mer XL-puddel, enn storpuddel for tiden. Noen få linjer har hunder på rundt 55cm tisper og 58cm hanner, men det er langt vanligere med rundt 60cm tisper og 62cm hanner, ofte også enda mer. De er lette i kroppen ja, men det er likevel hunder på 20-30kg.
Har selv hatt to storpudler, en liten og lett tispe på 58cm/19kg, og en veldig stor hann på 67cm/30kg. Begge var veldig greie hunder, ingen diller eller særlig stress, men begge hadde mye jaktlyst og hannen var ekstremt skuddredd, og fikk helt panikk selv i tordenvær. Hannen fikk jeg ved 7mnd, og han bar preg av dårlig oppvekst, så hva han hadde opplevd vet jeg ikke. Tross dette var han stødig og fin, med unntak av skuddredselen. Ingen av disse hadde særlig lyd. Hannen lærte jeg bjeffe på kommando, og det var nesten utelukkende når jeg ga denne jeg hørte han bjeffet...

Har nå en dverg, tispe, som er så enkel og grei på alle måter at jeg pleier si at om alle hunder var som henne kunne alle hatt hund. Virkelig, hun er utrolig ukomplisert. Ikke mye lyd, alltid løs (også hjemme på gården, hun stikker aldri av), kan kontrolleres lett både når det gjelder jaktlyst og andre ting. Lite redd, er med på alt. Ingen diller, skuddfast (gått MH), veldig morsom å trene, veldig letthåndterlig (napping av ører, klippe klør, barbere snute/labber osv går knirkefritt). Hun er ikke barnevennlig, men hun har aldri opplevd barn annet enn sporadisk, så det kan fint være derfor (hun er snart 8 år).

Min oppfatning er at pudlene varierer mye både innad i størrelsene, og mellom størrelsene, og det virker en del som de blir litt hva man gjør dem til også. De kan formes en del. Om man ser på MH-statistikken på rasene er vel mellomen så vidt mer "intens" hva jakt/lek/drift går enn storpuddel, men det skiller ikke så mye. Viktigst for min del er mer at de ikke er redde/dårlig avreagering, enn om de har mye "drift", men man ønsker ulike ting :)

Mellom står på ønskelisten her også, veldig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
Personlig opplever jeg at lynnet på storpuddel og mellompuddel er veldig individavhengig. Storpuddelen hos oss er en enkel sjel, og ikke av den tøffe typen. For henne er det nødvendig med en lengre tur i skogen for at hun skal være fornøyd, men hjernetrim er liksom overflødig og strekker seg til gi labb (hun trenger MANGE flere repetisjoner enn mellomen for å lære noe). Mellompuddelen er derimot ganske smart, og er den som passer på at matskålen alltid er full, at vannet er ferskt og at det fyres opp i peisen. Hun er dessuten en mester på å vise hva hun vil, enten hun må ut på do eller om hjelpe storpuddelen så hun kommer seg ut på do (dersom bare storpuddelen må på do, så blir lille igjen inne). Personlig kommer jeg til å kjøpe mellompuddel fremover fordi jeg får lynnet som også finnes hos storpuddelen i en mindre innpakning. Min bestemor har hatt tidenes storpuddel, og hun hadde alle positive kvaliteter som finnes hos både mellomen og storpuddelen vår, men jeg har også forelsket meg helt i en mellompuddel som også hadde de kvalitetene (Angelview Cindy). Jeg har ikke låst meg på størrelse, men på oppdretter [emoji4] 

Begge våre er veldig avhengig av oss som de bor med, og bruker litt tid på å slå seg til ro på nye steder. Og er ikke vi til stede tar det lengre tid, særlig for storpuddelen, og særlig særlig uten mellomen (men det tror jeg er fordi hun er den hun er). De bjeffer, men det lar seg kontrollere sånn halvveis ved å være konsekvente, det er ikke noe som plager meg like mye som f.eks røyting.

 

Kjønnsdrift eller ei, vet om alt for mange som tisser på seg (når pelsen er halvlang) og det orker jeg ikke.

Hvilken oppdretter er det? Jeg er på jakt etter en god mellompuddel [emoji846]

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, mhoidal skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg er på jakt etter en god mellompuddel emoji846.png

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har fått verdens fineste mellompuddeltispe fra Imagecopy. @Belgerpia og @2ne er de flinke damene som står bak oppdrettet (og jeg anbefaler på det sterkeste å ta kontakt med de). Jeg/vi har fått utrolig god veiledning på både atferd og rase, når det har vært nødvendig - hvilket det absolutt har selv om jeg har hatt hund/puddel i mange år :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, mhoidal skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg er på jakt etter en god mellompuddel emoji846.png

Når skal du ha mellompuddel? For oppdretteren til våre hunder igjen har valper ledig nå, 3 uker gamle straks :) Det er tanta til mammaen til @puddellover sin frøken som har kull, de bør bli ganske artige ;) 

EDIT: Burde kanskje linke til siden, Kennel Se Upp :) Du finner henne på facebook også :) 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når skal du ha mellompuddel? For oppdretteren til våre hunder igjen har valper ledig nå, 3 uker gamle straks [emoji4] Det er tanta til mammaen til @puddellover sin frøken som har kull, de bør bli ganske artige [emoji6] 
EDIT: Burde kanskje linke til siden, Kennel Se Upp [emoji4] Du finner henne på facebook også [emoji4] 

Jeg sendte epost dit i forrige uke, men har ikke fått svar. Ønsker egentlig ikke svart hund, det er nok derfor jeg har sett videre til neste planlagte kull hos dem. Har du tips til hvordan jeg får tak i dem? Har også sendt en påminnelse (epost), men liker ikke å mase [emoji846]


Sent from my iPad using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/23/2017 at 10:48 PM, mhoidal skrev:


Jeg sendte epost dit i forrige uke, men har ikke fått svar. Ønsker egentlig ikke svart hund, det er nok derfor jeg har sett videre til neste planlagte kull hos dem. Har du tips til hvordan jeg får tak i dem? Har også sendt en påminnelse (epost), men liker ikke å mase emoji846.png

Fortsatt ikke fått svar? Hun pleier å være flink til å svare :) 

Jeg ville egentlig ikke ha sort puddel jeg heller, men nå har vi to :teehe: Heldigvis har ikke en god hund farge ;) Og det fine med sort, er at det er mange av de, og derfor enklere å få tak i en som er bra mentalt og fra forholdsvis friske linjer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt ikke fått svar? Hun pleier å være flink til å svare [emoji4] 
Jeg ville egentlig ikke ha sort puddel jeg heller, men nå har vi to :teehe: Heldigvis har ikke en god hund farge [emoji6] Og det fine med sort, er at det er mange av de, og derfor enklere å få tak i en som er bra mentalt og fra forholdsvis friske linjer [emoji4] 

Jeg har fått svar! Meldingen min var havna i søppelposten hennes. Jeg har planer om å bruke hunden som besøkshund, kanskje også terapihund, og har opplevd at hunder der en kan se ansiktet virker betryggende. Dessuten har jo en hobbyfotograf det bedre med en som ikke er helt svart [emoji28]Vi får se!


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...