Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor og liten


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Groenendaelgutt på 14 mnd. Har veldig lyst på en liten hund..

Har nå fått tilbud om en Russian Toy Terrier valp.

Men siden pengene stopper meg litt, får jeg heller vente noen mnd :P

Er nesten 100% sikker på at det er den rasen jeg skal ha som nr to.

Dere som har stor hund og miniatyrvalp, hvordan har det gått ? :ahappy:

Hva skal man være ekstra obs på? De er jo veldig skjøre de små beina.

- Redd for at valpen blir løpt ned. Diesel går jo rett på kattene når han tripper bort til vinduet for å se hva som foregår ute :P

Utendørs kommer de ikke til å være løse sammen før på mange mnd. Han er jo så livlig at han lett kan 'jage' henne -slik han leker med de større hundevennene sine. Selve lekingen er jeg ikke bekymret over, Diesel har mange miniatyrvenner og det går kjempebra. Uhell kan skje uansett størrelse dersom man er riktig uheldig.

- Og hvordan lærer de å ikke kjefte på hverandre når det er mat/bein inn i bildet? Blir de enige med tiden? Han brummer når kattene kommer nær matskåla, og blir ikke fornøyd når hundebesøk prøver å ta fra han beinet. (Han gjør seff ingenting når jeg rører godbitene).

edit:

Surfet på oppdrettere i sverige. Der var det to stykker som hadde hunder i min gruppe. Schafer og Kelpie, eller var det Aussie.

Skrevet

Jeg har hatt liten og stor sammen, og planlegger det på nytt. Jeg hadde dem sammen inne, men begrensa alt som het voldsom lek. Det var kun drakamp mellom dem som var greit. Knøttis lært kjapt at når storebror fikk raptus så var det best å søke tilflukt hos meg. I grunnen var det hele ganske uproblematisk, de var løse på tur sammen, men om en av dem fikk løpekick så taua jeg inn den andre.

Planlegger valp igjen nå, sammen med lille knøttis. Og kommer til å være konsekvent fra dag 1 på at de kun får leke rolig sammen, knøttis kommer også til å få "friområder" i leiligheten hvor den store ikke får være. Sofa ol. Har man to hunder hvor det er stor forskjell i størrelse, så syns jeg det krever en viss forskjellsbehandling av dem. Selv om den store ikke mener ting vondt, kan en feilplassert labb gjøre skade, hvertfall så lenge den minste er valp. Er den store valp, så er det urettferdig å kreve at den skal skjønne alt og begrense seg hele tiden, så da går jeg inn og passer på at ikke kjipe situasjoner oppstår. Mine kommer heller ikke til å være sammen alene hjemme. De kan gjerne ha selskap av hverandre, men vil ha et fysisk skille - grind ol.

Skrevet

Jeg er veldig bestemt når Diesel leker med småhunder at han skal legge seg ned når de skal herje. Da klatrer den lille oppå han osv.. søtt :ahappy:

Han elsker å bite rundt hodet og kræsje tenner (au!?).

Den ene kompisen har lært han opp til å hente klær på badet for å bruke som draleke. utrolig irriterende men. hehe. Det vise bare at hunder tar uvaner veeldig fort fra hverandre!

Ikke legg merke til rotet under bordet. hehe.

n750515373_2397858_9757.jpg

n750515373_2399079_2654.jpg

Skrevet

Jeg har bodd med ei russisk toy terrier tispe. Du skal være obs på at de tåler lite. Vi måtte passe på at de andre hundene ikke sprang henne ned, hun måtte ha sengen sin høyt oppe slik at hundene ikke var uforsiktig med henne osv.

Hun ble ikke gammel før hun ble drept av rev. Også jaktfunksjonen til andre hunder bør man passe på, de tåler utrolig lite.

Skal jeg ha liten hund i hus igjen, så blir det en mer hardfør hund :ahappy:

Skrevet

Herlige bilder! Aro kunne ikke fordra sånn lek med knøttis, hun hadde aaaaltfor skarpe tenner. :ahappy:

Sånn her holdt mine på:

443959712_774a8911e3.jpg

442033197_77ce10c8d4.jpg

860973718_ddfdd45f12.jpg

De kunne godt løpe løs og, så lenge Aro ikke var full i F, eller vi holdt oss i bevegelse.

Skrevet

hoho, kule bilder :ahappy:

Det er jo helt klart en fordel med hunder som tåler litt! Men som jeg skrev i hovedinnlegget, det er jo oppdrettere av Toy som har hunder lik min egen..

Marthe:

Var det ei i norge, el sverige som mistet hunden? Mener jeg leste det på hjemmesiden til ei men husker ikke hvor.

Skrevet

Hei Maria,

jeg har en mini og en større hund sammen. Jeg fikk boxeren da pommen var litt over 2 år..

Jeg tror det vil fungere veldig fint så lenge du tar forhåndsregler! Dessuten går du etter min mening den rette veien, altså at du har en "voksen" stor hund, og så får en mini som valp. Diesel har da (mest sannsynlig) større forståelse for det å passe seg for valpen, og du kan lettere fortelle han hva som er lov og ikke lov. Min boxer vokste raskt ifra pommen, og hun er ikke såå begeistra for å ha fått en lillesøster som er 10 ganger tyngre enn hun selv:P hehe.

Hvis du skal ha en hund til for din egen del så ville jeg gått for det. Hvis du skal ha hund for Diesel så hadde det nok vært mer ideelt med en han kan leke skikkelig med, eller? Men de får jo selskap i hverandre uansett!

Og det er bare så koselig med en liten tass! :rolleyes:

Skrevet

Skal jeg tenke på Diesels beste er en større hund det beste valget. Skal jeg tenke på meg selv og hvordan vi bor akkurat nå må jeg velge en liten. Når vi flytter om et år eller tre blir det en større :lol:

Hadde aldri valgt en liten rase dersom han var hardbar og for vill for en liten knert..

Kommer også til å ha bur den første tiden, når de er hjem alene. Vil ikke at de skal leke uten at vi er der å følger med.

I dag kommer lille Grizzly (bildene) på overnattingsbesøk. Det blir show! :yes:

Skrevet

For det første; hvis du får en hund til nå, så blir den jo ikke riktig "stor" før om et år, og hvis dere da likevel skal flytte, hvorfor ikke stor hund? Jeg ville ikke valgt liten hund, bare fordi dere bor der dere bor akkurat nå. Livet forandrer seg! :yes:

Jeg har jo nettopp fått en relativt liten hund i hus, og har en relativt stor fra før. Det går greit, men noen forhåndsregler må man ta. De er ikke alene sammen over lengre tid, men skal jeg bare en tur på do eller være borte i fem minutter, er de sammen. Hvis ikke tar jeg den ene med, eller skiller de. De er løse inne sammen, og begge sover på soverommet om natten. Dog sover den store i senga, og den lille på gulvet. (Da vi prøvde å ha begge på gulvet, bæsja den lille i kurven til den store, som derfor endte opp i senga til slutt likevel..! :rolleyes: )

Sånn generelt å omgås hverandre går helt fint, men jeg tror problemene kommer av den største hundens "innarbeidede" fakter. Fx min store hund som tror alt kan daskes med labben, og at små hunder kan rulles rundt som en ball bare man dytter hardt nok på de med snuten.. Sånne "småting" blir store i denne sammenhengen, og massiv deltakelse og styring må til. I tillegg er min største hund en uforsiktig kløne av en blekksprut, og hun er veldig lite elegant og passer seg slett ikke for hvor hun tråkker. I noen sammenhenger er det flott, miljømessig gjerne. Men i sosiale sammenhenger med små hunder har det faktisk noe å si. Hun kan tråkke på den minste (på halen eller hvor som helst), og ikke bry seg. Forrige hunden, på samme store størrelse, var MYE mer forsiktig med hvor han tråkket. Han var veldig forsiktig med labbene og hvis vi la oss på gulvet tråkket han ikke på oss, noe den største vi har nå lett kan gjøre! Hun tråkker oss gjerne midt i trynet og på puppen og magen med den største selvfølge..! :lol: Det gjør jo vondt nok for oss å bli tråkket på sånn, men når det er snakk om en liten valp på en-to kg (max?), så er det en viktig sak å passe på.

Men ellers har den største stor bitehemming, og er flink å tilpasse biting i lek til rett størrelse hund. Men som andre var inne på; drakamp er det beste alternativet, og jeg er så heldig å være i den situasjonen at jeg har en stor springer som elsker drakamp med andre hunder, og en terrier hvor det bare er selvsagt (nesten) at kommer til å digge det når hun blir voksen (og jo, selvsagt ser jeg det allerede!). Var faktisk ute og tok bilder av de i dag, men har ikke fått lagt de inn på dataen enda..

Jeg syns at det er størst forandringer for den (store) man allerede har; det er DEN som må tilpasse seg mest, den yngste vokser jo bare opp i den tro at "verden ER sånn"..

Skrevet
For det første; hvis du får en hund til nå, så blir den jo ikke riktig "stor" før om et år, og hvis dere da likevel skal flytte, hvorfor ikke stor hund? Jeg ville ikke valgt liten hund, bare fordi dere bor der dere bor akkurat nå. Livet forandrer seg! :lol:

Det er jo ikke hus som er hovedgrunnen :yes:

Min slår ikke med labbene heldigvis(har slått til meg et par ganger, og det er vondt det!) Leker mest med munnen. Ser ganske brutalt ut, men de små elsker det :rolleyes:

Det er at de lett får seg en flygetur ja, dersom det er en lek som blir litt voldsom(en voldsom lek avsluttes uansett asap her i hus!) Diesel slengte Grizzly bortover gulvet her en gang, da de hadde dralek med sokken min. Gikk bra da, men han fikk seg en god tur..

Diesel er veldig tolmodig og er utrolig herlig å se på sammen med de små.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...