Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg steriliserte tispa mi


Recommended Posts

Jeg steriliserte min tispe, Nemi før påske, og tenkte å skrive inn litt om hvordan ting har blitt i ettertid...

Fordeler:

Jeg har nå en hund med et jevnt gemytt. Slutt på svingninger der hun har 2 rolige mnd og så 2 helt jævlige mnd. Jeg kan trene når som helst, og melde meg på stevner uten å tenke på hvilken dag det blir i hennes syklus :icon_redface: Hun går ikke rundt med konsant bollemus (unnskyld uttrykket....), og hun har ikke perioder med paranoia og perioder der jeg er luft for henne.

Ulemper:

Jeg har nå en ekstremt energisk hund. Hun er nesten som en tidsinnstilt bombe, så mye energi har hun, og hun vil plutselig leke konstant. Hun lager også mer lyd enn vanlig (visste ikke at det var mulig), og jeg føler nesten jeg har fått en unghund i hus...

Konklusjon:

Angrer jeg? Jeg vet ikke... Nemi var rimelig krevende som unghund, mens hun endelig ble rolig og fin som voksen. Nå føler jeg vi har fått tilbake mange av unghund-issuesene som jeg trodde jeg hadde sett det siste til for flere år siden. En hund som er under takhøyde, høres ut som en sirene og er umulig å slite ut. Også meg som skal ha barn i august... :whistle:

Jeg fikk forespeila av dyrlegen at jeg kunne komme til å få en mye roligere hund etter operasjonen, men her sitter jeg med speedy gonzales som plutselig har blitt unghund igjen. eneste er at hun er hakket mer fokusert nå da, jeg får kontakt og klarer å formidle ting :ahappy: og dessuten gir hun jo jernet i trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hei. Du må huske på det at det tar litt tid før hunden stabiliserer seg helt, det kan ta inntil 3 mnd før hun "lander" så bare trene og jobb på du, så skal du se at hun finner gulvet etterhvert hun også.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Du må huske på det at det tar litt tid før hunden stabiliserer seg helt, det kan ta inntil 3 mnd før hun "lander" så bare trene og jobb på du, så skal du se at hun finner gulvet etterhvert hun også.

Lykke til!

Det høres veldig bra ut :whistle: må innrømme jeg har tenkt litt "hjelp, hva har jeg gjort?" Jeg tror hun har det bedre selv nå, og som sagt, jeg får jo til å trene med henne. Aldri fått til fri ved foten så bra! juhu! Men håper hun roer seg litt ned, for sånn som det er nå så krever hun dobbelt så mye som før sterilisering for å bli overkommelig å ha i hus... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig bra ut :whistle: må innrømme jeg har tenkt litt "hjelp, hva har jeg gjort?" Jeg tror hun har det bedre selv nå, og som sagt, jeg får jo til å trene med henne. Aldri fått til fri ved foten så bra! juhu! Men håper hun roer seg litt ned, for sånn som det er nå så krever hun dobbelt så mye som før sterilisering for å bli overkommelig å ha i hus... :icon_redface:

Hjelpes min! :ahappy: Jeg har jo en baktanke i hodet som går og surrer om å vurdere å sterilisere Tulla, men hvis hun krever dobbelt så mye som i de periodene hun virkelig krever masse, kommer nok det ikke til å skje med det aller første..! :closedeyes: Noen ganger er har hun et uutømmelig lager av energi, antageligvis oppspart fra den innbilte perioden. :rolleyes: Men det høres jo, heldigvis, ut som om det kan gå litt begge veier da, skulle bare visst hva resultatet ville bli på forhånd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes min! :whistle: Jeg har jo en baktanke i hodet som går og surrer om å vurdere å sterilisere Tulla, men hvis hun krever dobbelt så mye som i de periodene hun virkelig krever masse, kommer nok det ikke til å skje med det aller første..! :closedeyes: Noen ganger er har hun et uutømmelig lager av energi, antageligvis oppspart fra den innbilte perioden. :rolleyes: Men det høres jo, heldigvis, ut som om det kan gå litt begge veier da, skulle bare visst hva resultatet ville bli på forhånd..

Ja det kan du si... kjenner flere som har sterilisert, og de har ikke opplevd det samme som meg. så får se om det går seg til... ellers får jeg nok kjørt meg fremover :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva vet du egentlig om virkningen bare en måned etter steriliseringen?

Skjønner ikke at du kan trekke konklusjoner så raskt, og hvordan vet du at du slipper to måneder med trøbbel osv. Det er jo knapt en måned siden operasjonen.

At hunden har blitt kvikkere kan komme av at du tror den har endret seg drastisk og dermed er mer engasjerende osv.

Nå er ikke dette kritikk for at du har sterilisert, men jeg synes kanskje du trekker konklusjoner ørlittegrann tidlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet du egentlig om virkningen bare en måned etter steriliseringen?

Skjønner ikke at du kan trekke konklusjoner så raskt, og hvordan vet du at du slipper to måneder med trøbbel osv. Det er jo knapt en måned siden operasjonen.

At hunden har blitt kvikkere kan komme av at du tror den har endret seg drastisk og dermed er mer engasjerende osv.

Nå er ikke dette kritikk for at du har sterilisert, men jeg synes kanskje du trekker konklusjoner ørlittegrann tidlig...

nei nei, jeg vet ikke! men jeg regner jo med jeg slipper hormonsvingningene som kom av overproduksjon av østrogen nå som hun er sterilisert?

"At hunden har blitt kvikkere kan komme av at du tror den har endret seg drastisk og dermed er mer engasjerende osv." nei, det stemmer ikke.

jeg bare informerte om hvordan ting var akkurat nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt her, så vil du nok heller merke hvordan hun "blir" noen måneder etterpå..

Vet det kanskje ikke kan sammenliknes, men når jeg kastererte min hund, så tok det 6-7 måneder før vi merker mye resultater...

Tror du vil merke forandringer måneden fremover..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt her, så vil du nok heller merke hvordan hun "blir" noen måneder etterpå..

Vet det kanskje ikke kan sammenliknes, men når jeg kastererte min hund, så tok det 6-7 måneder før vi merker mye resultater...

Tror du vil merke forandringer måneden fremover..

ja, det har jeg skjønt. Blir spennende å se da :icon_redface: Som sagt så er hun veldig fokusert og gira på trening om dagen, hun er også veldig leken og helt i hundre. og hun har begynt å skrike som en sirene når vi møter hunder på tur (herregud, det problemet klarte vi å trene vekk da hun var 1 år så håper det bare er en overgang.... :ahappy:)

også har hun blitt sykt kosen da. Kommer med labben og vil ligge inntil :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du skal vente til det har gått 6-12mnd, det er da de fleste ser forskjell på hunden sin.

Ofte merker man ikke så markante forskjeller heller siden det kommer veldig "snikende" og man blir vant med hvordan hunden er etterhvert som den forandrer seg.

Jeg har ikke merket så mye forandringer annet enn at hun er mer rolig og litt mer kosete, men dett kom som sagt veldig snikende ikke sånn plutselig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du skal vente til det har gått 6-12mnd, det er da de fleste ser forskjell på hunden sin.

Ofte merker man ikke så markante forskjeller heller siden det kommer veldig "snikende" og man blir vant med hvordan hunden er etterhvert som den forandrer seg.

Jeg har ikke merket så mye forandringer annet enn at hun er mer rolig og litt mer kosete, men dett kom som sagt veldig snikende ikke sånn plutselig :icon_redface:

Forandringer har jeg jo merket uansett! Til de grader også... men det er jo ikke sikkert det er sånn det ender opp til slutt :whistle: det er jo en viss mulighet for at det er individuelt fra hund til hund også? kanskje har det litt med hva som "var problemet" i utgangspunktet. men dere har nok rett i at det tar mange mnd før jeg får et inntrykk av hvordan hun vil bli etter sterilisering. det er jeg enig i. men at hun har forandret seg MYE, det merker jeg jo. Hun har jo blitt helt vill! rooolige voksne hunden min :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Nå har jeg jo en kastrert pels i hus da, men jeg kan ikke skjønne at endringer på hormonnivå skal være så radikalt forskjellig mellom tispe og hannhund. Altså, Soffen endret sakt men sikkert adferd de påfølgende månendene etter kastrering. Ikke noe drastisk over natten, men saaakte og sikkert til det mer rolige og kontrollerte. SÅ, plutselig litt over et år etter kastrering, tippet det inn nye endringer. Gutten begynte å reagere på løpetid, på bakke, hund og i luft. Virringen er tilbake, pipingen er tilbake, problemet med å ta seg tid til å bæsje er tilbake. MEN (og det er et stort MEN her..)- jeg velger å tro at alt dette hadde vært i mye større grad hvis han ikke hadde blitt kastrert.

Han er fremdeles myyyye bedre enn før han ble kastrert, til tross for at tingene kommer sigende etterhvert. OG jeg har klart ikke "gitt meg", når det gjelder regler. Har vel kanskje begynt å stille enda mer krav siden gutten er tre og endel oppførsel kan ikke unnskyldes på samme måte som når han var i pubbis alder (noe jeg egentlig lurer på om han har kommet inn igjen i... er det mulig liksom? *ler litt oppgitt*). Det var krav da også, men nå forventer jeg mer samtidig.

Dette går seg nok til over tid. Kan hende at hun har mer overskudd siden hun ikke bruker så mye energi på pms tendenser? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie ble GAL de to første månedene etter sterilisering.. hu tok helt av, hadde glemt alt vi hadde lært henne osv, men så landet hu... Og nå er hu gode Bridie igjen. Og har tilogmed mer eller mindre sluttet å bjeffe på folk når vi går tur!! :lol:

Så gi dyret ditt litt tid, så tenker jeg hu lander igjen jeg :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hmmm kanskje det bare er jeg som har en eksemplarisk hund.. Hun ble kastrert i en alder av 2 1/2 år og det er nå snart 4 år siden. Jeg har ikke hatt noen adferdsendringer what so ever på hunden i løpet av denne tiden. Matvrak var hun fra før, så det ble ikke anderledes. Pelsen er som den alltid har vært. Hun har aldri likt hunder utenfor flokken, det gjør hun fortsatt ikke. Hun bryr seg bare ikke om dem. Jeg kan ikke si at jeg har merket en eneste forandring på hunden min til det negative eller positive. Hun er akkurat like treningssugen og aktiv som alltid.

Det eneste som har forandret seg, det var jo årsaken til kastreringen; 4 løpetider i året med påfølgende hormon-baluba. Nå er hun seg selv 365 dager i året og det er deilig for eier og for resten av flokken..

Det er vel kanskje et poeng å si at inngrepet var også bare ett lite plukk for henne. Smertestillende en dag og hun var i full vigør igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie ble GAL de to første månedene etter sterilisering.. hu tok helt av, hadde glemt alt vi hadde lært henne osv, men så landet hu... Og nå er hu gode Bridie igjen. Og har tilogmed mer eller mindre sluttet å bjeffe på folk når vi går tur! :lol:

Så gi dyret ditt litt tid, så tenker jeg hu lander igjen jeg :yes:

haha det høres litt ut som min ja :-D Men godt å høre det er mulig hun lander igjen om en stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...