Jump to content
Hundesonen.no

Jeg steriliserte tispa mi


Lilleulv

Recommended Posts

Jeg steriliserte min tispe, Nemi før påske, og tenkte å skrive inn litt om hvordan ting har blitt i ettertid...

Fordeler:

Jeg har nå en hund med et jevnt gemytt. Slutt på svingninger der hun har 2 rolige mnd og så 2 helt jævlige mnd. Jeg kan trene når som helst, og melde meg på stevner uten å tenke på hvilken dag det blir i hennes syklus :icon_redface: Hun går ikke rundt med konsant bollemus (unnskyld uttrykket....), og hun har ikke perioder med paranoia og perioder der jeg er luft for henne.

Ulemper:

Jeg har nå en ekstremt energisk hund. Hun er nesten som en tidsinnstilt bombe, så mye energi har hun, og hun vil plutselig leke konstant. Hun lager også mer lyd enn vanlig (visste ikke at det var mulig), og jeg føler nesten jeg har fått en unghund i hus...

Konklusjon:

Angrer jeg? Jeg vet ikke... Nemi var rimelig krevende som unghund, mens hun endelig ble rolig og fin som voksen. Nå føler jeg vi har fått tilbake mange av unghund-issuesene som jeg trodde jeg hadde sett det siste til for flere år siden. En hund som er under takhøyde, høres ut som en sirene og er umulig å slite ut. Også meg som skal ha barn i august... :whistle:

Jeg fikk forespeila av dyrlegen at jeg kunne komme til å få en mye roligere hund etter operasjonen, men her sitter jeg med speedy gonzales som plutselig har blitt unghund igjen. eneste er at hun er hakket mer fokusert nå da, jeg får kontakt og klarer å formidle ting :ahappy: og dessuten gir hun jo jernet i trening...

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Hei. Du må huske på det at det tar litt tid før hunden stabiliserer seg helt, det kan ta inntil 3 mnd før hun "lander" så bare trene og jobb på du, så skal du se at hun finner gulvet etterhvert hun også.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Hei. Du må huske på det at det tar litt tid før hunden stabiliserer seg helt, det kan ta inntil 3 mnd før hun "lander" så bare trene og jobb på du, så skal du se at hun finner gulvet etterhvert hun også.

Lykke til!

Det høres veldig bra ut :whistle: må innrømme jeg har tenkt litt "hjelp, hva har jeg gjort?" Jeg tror hun har det bedre selv nå, og som sagt, jeg får jo til å trene med henne. Aldri fått til fri ved foten så bra! juhu! Men håper hun roer seg litt ned, for sånn som det er nå så krever hun dobbelt så mye som før sterilisering for å bli overkommelig å ha i hus... :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Det høres veldig bra ut :whistle: må innrømme jeg har tenkt litt "hjelp, hva har jeg gjort?" Jeg tror hun har det bedre selv nå, og som sagt, jeg får jo til å trene med henne. Aldri fått til fri ved foten så bra! juhu! Men håper hun roer seg litt ned, for sånn som det er nå så krever hun dobbelt så mye som før sterilisering for å bli overkommelig å ha i hus... :icon_redface:

Hjelpes min! :ahappy: Jeg har jo en baktanke i hodet som går og surrer om å vurdere å sterilisere Tulla, men hvis hun krever dobbelt så mye som i de periodene hun virkelig krever masse, kommer nok det ikke til å skje med det aller første..! :closedeyes: Noen ganger er har hun et uutømmelig lager av energi, antageligvis oppspart fra den innbilte perioden. :rolleyes: Men det høres jo, heldigvis, ut som om det kan gå litt begge veier da, skulle bare visst hva resultatet ville bli på forhånd..

Link to comment
Share on other sites

Hjelpes min! :whistle: Jeg har jo en baktanke i hodet som går og surrer om å vurdere å sterilisere Tulla, men hvis hun krever dobbelt så mye som i de periodene hun virkelig krever masse, kommer nok det ikke til å skje med det aller første..! :closedeyes: Noen ganger er har hun et uutømmelig lager av energi, antageligvis oppspart fra den innbilte perioden. :rolleyes: Men det høres jo, heldigvis, ut som om det kan gå litt begge veier da, skulle bare visst hva resultatet ville bli på forhånd..

Ja det kan du si... kjenner flere som har sterilisert, og de har ikke opplevd det samme som meg. så får se om det går seg til... ellers får jeg nok kjørt meg fremover :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Hva vet du egentlig om virkningen bare en måned etter steriliseringen?

Skjønner ikke at du kan trekke konklusjoner så raskt, og hvordan vet du at du slipper to måneder med trøbbel osv. Det er jo knapt en måned siden operasjonen.

At hunden har blitt kvikkere kan komme av at du tror den har endret seg drastisk og dermed er mer engasjerende osv.

Nå er ikke dette kritikk for at du har sterilisert, men jeg synes kanskje du trekker konklusjoner ørlittegrann tidlig...

Link to comment
Share on other sites

Hva vet du egentlig om virkningen bare en måned etter steriliseringen?

Skjønner ikke at du kan trekke konklusjoner så raskt, og hvordan vet du at du slipper to måneder med trøbbel osv. Det er jo knapt en måned siden operasjonen.

At hunden har blitt kvikkere kan komme av at du tror den har endret seg drastisk og dermed er mer engasjerende osv.

Nå er ikke dette kritikk for at du har sterilisert, men jeg synes kanskje du trekker konklusjoner ørlittegrann tidlig...

nei nei, jeg vet ikke! men jeg regner jo med jeg slipper hormonsvingningene som kom av overproduksjon av østrogen nå som hun er sterilisert?

"At hunden har blitt kvikkere kan komme av at du tror den har endret seg drastisk og dermed er mer engasjerende osv." nei, det stemmer ikke.

jeg bare informerte om hvordan ting var akkurat nå jeg.

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt her, så vil du nok heller merke hvordan hun "blir" noen måneder etterpå..

Vet det kanskje ikke kan sammenliknes, men når jeg kastererte min hund, så tok det 6-7 måneder før vi merker mye resultater...

Tror du vil merke forandringer måneden fremover..

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt her, så vil du nok heller merke hvordan hun "blir" noen måneder etterpå..

Vet det kanskje ikke kan sammenliknes, men når jeg kastererte min hund, så tok det 6-7 måneder før vi merker mye resultater...

Tror du vil merke forandringer måneden fremover..

ja, det har jeg skjønt. Blir spennende å se da :icon_redface: Som sagt så er hun veldig fokusert og gira på trening om dagen, hun er også veldig leken og helt i hundre. og hun har begynt å skrike som en sirene når vi møter hunder på tur (herregud, det problemet klarte vi å trene vekk da hun var 1 år så håper det bare er en overgang.... :ahappy:)

også har hun blitt sykt kosen da. Kommer med labben og vil ligge inntil :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Tror nok du skal vente til det har gått 6-12mnd, det er da de fleste ser forskjell på hunden sin.

Ofte merker man ikke så markante forskjeller heller siden det kommer veldig "snikende" og man blir vant med hvordan hunden er etterhvert som den forandrer seg.

Jeg har ikke merket så mye forandringer annet enn at hun er mer rolig og litt mer kosete, men dett kom som sagt veldig snikende ikke sånn plutselig :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Tror nok du skal vente til det har gått 6-12mnd, det er da de fleste ser forskjell på hunden sin.

Ofte merker man ikke så markante forskjeller heller siden det kommer veldig "snikende" og man blir vant med hvordan hunden er etterhvert som den forandrer seg.

Jeg har ikke merket så mye forandringer annet enn at hun er mer rolig og litt mer kosete, men dett kom som sagt veldig snikende ikke sånn plutselig :icon_redface:

Forandringer har jeg jo merket uansett! Til de grader også... men det er jo ikke sikkert det er sånn det ender opp til slutt :whistle: det er jo en viss mulighet for at det er individuelt fra hund til hund også? kanskje har det litt med hva som "var problemet" i utgangspunktet. men dere har nok rett i at det tar mange mnd før jeg får et inntrykk av hvordan hun vil bli etter sterilisering. det er jeg enig i. men at hun har forandret seg MYE, det merker jeg jo. Hun har jo blitt helt vill! rooolige voksne hunden min :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

*ler* Nå har jeg jo en kastrert pels i hus da, men jeg kan ikke skjønne at endringer på hormonnivå skal være så radikalt forskjellig mellom tispe og hannhund. Altså, Soffen endret sakt men sikkert adferd de påfølgende månendene etter kastrering. Ikke noe drastisk over natten, men saaakte og sikkert til det mer rolige og kontrollerte. SÅ, plutselig litt over et år etter kastrering, tippet det inn nye endringer. Gutten begynte å reagere på løpetid, på bakke, hund og i luft. Virringen er tilbake, pipingen er tilbake, problemet med å ta seg tid til å bæsje er tilbake. MEN (og det er et stort MEN her..)- jeg velger å tro at alt dette hadde vært i mye større grad hvis han ikke hadde blitt kastrert.

Han er fremdeles myyyye bedre enn før han ble kastrert, til tross for at tingene kommer sigende etterhvert. OG jeg har klart ikke "gitt meg", når det gjelder regler. Har vel kanskje begynt å stille enda mer krav siden gutten er tre og endel oppførsel kan ikke unnskyldes på samme måte som når han var i pubbis alder (noe jeg egentlig lurer på om han har kommet inn igjen i... er det mulig liksom? *ler litt oppgitt*). Det var krav da også, men nå forventer jeg mer samtidig.

Dette går seg nok til over tid. Kan hende at hun har mer overskudd siden hun ikke bruker så mye energi på pms tendenser? :lol:

Link to comment
Share on other sites

Bridie ble GAL de to første månedene etter sterilisering.. hu tok helt av, hadde glemt alt vi hadde lært henne osv, men så landet hu... Og nå er hu gode Bridie igjen. Og har tilogmed mer eller mindre sluttet å bjeffe på folk når vi går tur!! :lol:

Så gi dyret ditt litt tid, så tenker jeg hu lander igjen jeg :yes:

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Hmmm kanskje det bare er jeg som har en eksemplarisk hund.. Hun ble kastrert i en alder av 2 1/2 år og det er nå snart 4 år siden. Jeg har ikke hatt noen adferdsendringer what so ever på hunden i løpet av denne tiden. Matvrak var hun fra før, så det ble ikke anderledes. Pelsen er som den alltid har vært. Hun har aldri likt hunder utenfor flokken, det gjør hun fortsatt ikke. Hun bryr seg bare ikke om dem. Jeg kan ikke si at jeg har merket en eneste forandring på hunden min til det negative eller positive. Hun er akkurat like treningssugen og aktiv som alltid.

Det eneste som har forandret seg, det var jo årsaken til kastreringen; 4 løpetider i året med påfølgende hormon-baluba. Nå er hun seg selv 365 dager i året og det er deilig for eier og for resten av flokken..

Det er vel kanskje et poeng å si at inngrepet var også bare ett lite plukk for henne. Smertestillende en dag og hun var i full vigør igjen.

Link to comment
Share on other sites

Bridie ble GAL de to første månedene etter sterilisering.. hu tok helt av, hadde glemt alt vi hadde lært henne osv, men så landet hu... Og nå er hu gode Bridie igjen. Og har tilogmed mer eller mindre sluttet å bjeffe på folk når vi går tur! :lol:

Så gi dyret ditt litt tid, så tenker jeg hu lander igjen jeg :yes:

haha det høres litt ut som min ja :-D Men godt å høre det er mulig hun lander igjen om en stund!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...