Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Stort

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Historie:

Sannsynligvis har denne rasen oppstått ved kryssning av schnauzer og små pinchere. Mulig har også Puddel hatt inflytelse. Den oppsto sannsynligvis i Tyskland tidlig på 1800-tallet, og ble opprinnelig brukt som rottejeger.

Personlighet:

Intelligent, uforferdet, utholdende, overvåken, litt bråkete og lærevillig.

Generelt:

Dvergscnauzeren er en forminsket utgave av mellom schanuzeren, men uten dvergpreg. Den er liten, kraftg og tettbygd.

Rasestandard:

HODE

Hodet skal være passende til kroppen. Stoppen er tydelig markert pga øyebrynene. Nesebrusk er alltid sort og velutviklet med vide nesebor.

Lepper er sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett. Kraftige hvite tenner.

Øynene er middels store, mørke, ovale og foroverrettede. Livlig uttrykk.

Hengende ører som er høyt ansatte, V-formet, innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

HALS

Muskuløs hals, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer hunden.

LEMMENE

Forbeina er kraftige og rette sett forfra, og fra siden. Ikke tettstilte.

Bakbeina: Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Poter er korte, runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

HÅRLAG

Pelsen er stri, hard og tett. Består av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok til å teste strukturen, verken lurvete eller bølgete. Benhårene tenderer til ikke å være så strie. Kort pels på skallen og ørene. Typisk er et ikke for mykt skjegg og buskete bryn som skygger lett for øynene.

Farge: Ensfarget hvit med hvit underull.

STØRRELSE

Mankehøyde: 30 - 35 cm

Vekt: 4,5 - 7 kg

Bildene viser valpen min 4 mnd

post-3783-1208373005_thumb.jpg

post-3783-1208373031_thumb.jpg

Endret av Nina
Lagt til linjeskifte mellom bildene

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...