Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfador/Schabrador


Lemen

Recommended Posts

Det er noen som i sin tid "moret seg" med å krysse to raser, og som så kaller blandingshundene for et fantasifullt navn - noe som i USA er blitt big business på småhunder, såkalte "designerhunder", som selges dyrt med sine fantasifulle navn...

I en annen tråd står det at "Den är lika renrasig som en cocapoo, labradoodle, pyrotter och schollie(schäfer/collie)"... så kan man jo tenke. Det blir omtrent det samme som i tråden om "boxweiler" her inne.

Med andre ord: Les om schäfer og labrador for egenskaper, siden det blir helt i det blå hva man får når man mikser dem. Og rasehistorie? Det later til å være en ganske etablert miks i Sverige. Der freske kjøtereiere tar dyre penger i parringsavgift: http://www.annonsfynd.se/90694.htm - forøvrig uten å opplyse noe om helsetilstand til hunden og foreldrene...

På en annen side, fullt av svada om at "disse hundene er så mye bedre", står det at de var populære på 90-tallet, men at de brått ble mye mindre populære. Kanskje årsaken var at de ble "innhentet" av arven fra begge opphavsraser, som langt fra er problemfrie?

(Agrias hjemmeside i Sverige: "Blandraser i första generationen (efter renrasiga föräldrar) blir i regel friskare än hundar i genomsnitt eftersom anlagen för defekter/sjukdomar "späds ut". Om man däremot parar blandras med blandras kan man eventuellt återigen fördubbla de recessiva gener som ger defekter/sjukdomar")

Ifølge denne tråden http://www.flashback.info/showthread.php?t=612963&page=2

var det svenske Statens Hundskola som prøvde seg med blandingen, men man la ned forsøkene fordi det ikke gav ønskelig resultat.

Et annet sted, en side av en eier av blandingen, står det: "Rasen kallades Schabrador och togs fram av polisen för att testa att sammanföra de bägge rasernas egenskaper vilket inte blev någon större hit."

Siden det later til å være førstegenerasjonskrysninger som går igjen, så er ikke dette noe annet enn en blandingshund - der resultatet like gjerne kan bli en labrador i schäferinnpakning som omvendt, og helt uforutsigbar, noe som en svensk instruktør (nicket Whipps) skriver om i en lignende spørretråd på et svensk forum.

http://vovve.net/Rastplatsen/display_message.asp?mid=2361587

Fant denne også på vovvenet:

"Schabrador är inget annat än en blandras som i folkmun fått ett namn. Om du med ras menar att den skulle bli erkänd av SKK så kommer det aldrig att ske. Jag tror inte ens att det finns eller någonsin har funnits ett avelsarbete för att göra en ras av denna korsning.

Statens Hundskola hade ju för länge sedan ett avelsprojekt där man korsade labrador och schäfer, men avsikten var aldrig att skapa en ny ras, utan man ville bara se om man genom denna första generationskorsning kunde få fram hundar som var friskare än de raser den bestod av. Nu blev resultatet inte vad de hoppats på och projektet lades ner."

For meg blir det bare nok et eksempel på verden som vil bedras, når man tar to raser som er belastet med en solid dose arvelige problemer og skal lage en ny rase av dem - som da skal bli friskere, særlig når de frelste "entusiastene" (altså ikke hundskolan) ifølge annonser ute på nett og omtaler ikke akkurat drev/driver med særlig helsetesting av foreldrene <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noen rase?! Tror vel ikke det er noen som driver oppdrett på det?!

Det er de som mener at Schäfador/Shabrador er en rase på lik linje med andre rasehunder.

Tusen takk Akela for info og nyttige linker! Det var akkurat det jeg lette etter. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få sagt at vi hadde en slik blanding endel år tilbake. Merkverdig nok møtte vi enda en slik en etter endel år. I vår hund, så fungerte blandingen utmerket. Men, det er jo dette med blandingshunder da- det er veldig individuelt hva en får av rasen og gemytt i hver enkelt :icon_redface: Men nydelig, det var han jo selvsagt (og jeg er heeeelt upartisk :whistle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en Labradoodle ikke langt herfra.

Møtte eieren på tur for et års tid siden, og hun mente at denne blandinga var så bra at det garantert kom til å bli en egen rase i framtiden.

Jeg er velikke helt overbevist om det, selv om hunden var fin den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...