Gå til innhold
Hundesonen.no

Nero er syk


Pia

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ny her inne i dag, var inne for å se om noen har noen tips til hva som feiler Nero.

Han er en 7 år gammel Rottweiler, glad og fornøyd, ikke så leken, men elsker å løpe etter katter.

De siste to ukene har han sluttet å spise, han er fortsatt glad, men ikke ivrig lenger. Han sover mye mer enn før, og blir gjerne med ut på tur, men helst ikke så lang tur... Vi var hos dyrlegen i dag og tok en blodprøve. I ettermiddag ringte dyrlegen og sa at prøven ikke var bra. :lol:

Den viste for lav verdi av røde og hvite blod celler, samt protein i blodet. (jeg koblet litt ut i hodet og vet ikke om hun sa han hadde protein i blodet, eller at verdien var feil). Det var ennå en ting som var galt. Hun snakket også om en mulig infeksjon, (inflammasjon).

Jeg skal ta han med til dyrlegen igjen mandag om en uke, og ta røntgen. De vil de se etter kreft i "magen", altså milt, lever, nyrer osv... Hun sa et par andre ting det også kunne være, men jeg husker ikke helt hva hun sa... Ble helt satt ut dessverre. (Ringer henne tilbake i morgen, når jeg har samlet meg litt). :lol:

Jeg tror ganske bestemt at han ikke har smerter, han gir ikke utrykk for det i alle fall.

Noen som har noen ide om hva dette kan være?

Skrevet

Uff da, dette var trist. Men det vil nok bare bli gjetninger på hva det kan være. Ring vetten igjen når du har fått roet deg litt, og ta det der i fra. Men du trenger ikkje nødvendigvis å tenke det verste heller.

Skrevet

Oisann, dette var trist!

Men, ikke mal fanden på veggen enda. Sofus hadde noe lignende for et års tid siden. Dvs, han spiste dog i meget små mengder ellers var symptomene som hos din rottis. Prøvene høres også ut til å inneha de samme resultatene med påfølgende like spekulasjoner fra veterinæren.

Imidlertid, når de tok videre prøver av Sofus etter de første omgangen, så endret verdiene seg til tross for at adferden ikke endret seg. Da mente vet at han led av en depresjon ( :icon_redface: ) og ville sette ham på "anti-depp", noe jeg ikke gjorde.

Idag er han "samme gamle", det gikk over av seg selv. Og helt hva som var årsaken til den plutselige endringen, det aner ingen. MEN, det var iaf ikke kreft eller andre "farlige" ting den gangen.

Skrevet

Hm... Deprimert, uff da... Jeg håper nesten det er det! Han han nå HELT stoppet å spise hundemat, men vi var hos pappa i går, og da fikk han to pølser, og disse gikk ned på høykant. I dag tenkte jeg å servere han sei, noe han og pus normalt "kriger" om. Jeg la en bit sei i skålen hans, ropte på han, og han luktet på den, tok ett par slurker vann, og gikk å la seg. Ikke noe gøy!

ringte vet opp igjen, men på litt feil tidspunkt, og hun hadde ikke tid. Jeg ble da "avfeiet" av kontordamen med at vi hadde time til mandagen nettopp for å se etter svulster. SUKK... Så en depresjon tas i mot med "glede" fremfor kreft i alle fall...

Han vet å utnytte at han er syk, og ser strålende fornøyd ut med å få ligge i sengen min om natten...

Håper å kunne komme inn her og gi gode tilbakemeldinger mandag.

Takk til dere alle som bryr dere :icon_redface:

Skrevet

Vel, hvis han spiste pølser hos din far- så ville jeg gitt ham pølser :icon_redface:

Hold oss oppdatert med hva veterinæren sier. Og ring dem bare opp igjen, den kontordamen burde fått passet sitt påskrevet..

Skrevet

Nero hadde en svulst i milten på 1,8 KILO og ble hasteoperert da vi kom til dyrlegen igjen i ettermiddag. (Vi var der mandag fordi han var så pjusk, og i går formiddag for å ta bilder, så skulle vi tilbake på ettermiddagen for en liten sjekk på hva det var.... )

Vi var litt redd for kreft, men fant ikke noe på bildene, da tok de ultralyd. tre veterinærer kom inn og så på han, og plutselig satte han ene hele klinikken på hodet. Kalte inn ekstramannskaper, holdt folk på overtid fordi han ikke turte å sende Nero hjem over natten, han var redd det ikke var noen Nero å komme tilbake med i dag...

Jeg fikk litt sjokk kan man si. Vi hadde egentlig time til mandag, men han ble dårligere utover uken nå, så de fant en åpning for han i går ettermiddag.

De var veldig usikre på hva det kunne være for det så ut til å være litt "feil plassert" for å være milten, men de måtte bestemme seg for hva de ville gjøre når han var åpnet. Så de åpnet han opp, og heldigvis var de "kun synlig kreft i milten". De fikk fjernet den, den var "fint kapslet inn", og de håper de fikk bort alt sammen, men de kan ikke garanter for at han ikke har mer likevel. Det må vi sjekke litt på sikt.

Vi skal tilbake og ta stingene om 10-12 dager, og ny blodprøve om ca 2 mnd for å se åssen han er da.

*MEN HAN ER "FRISK" OG HJEMME IGJEN NÅ" og det er sååååå deilig at det kan ikke beskrives.

Om tre dager vil han være oppe å gå som vanlig, og han vil bli mer og mer seg selv dag for dag frem til da.

Han var ferdig operert kl 21 i går kveld, så han er helt i ørska ennå. Han har så vidt flyttet litt på seg i natt, og da jeg våknet lå han helt opptil sengen min. Han er for trøtt til å komme oppi stakkars. Han går på smertestillende og antibiotika, og han sover som bare en Rottis kan akkurat nå, og det ser ut til at han er smertefri, heldigvis.

Jeg er helt ør, og har knapt sovet i natt, våknet flere ganger og har sett til han, men det ser ut til å gå veldig fint. Heldigvis!!

Skrevet

Så bra at dei fant ut noko, og kunne operere då. Håper alt går bra no. Sender dere mange positive tanker og krysser fingrene for dere.

Skrevet

:rolleyes: Nero har allerede begynt å komme seg. Han har fått to porsjoner med ris og fisk i dag, og spiser med god apetitt. Han får jo ikke så store porsjonene, så alt glir ned, og jeg har lyst til å bare pøse på... men siden han ikke har spist på en uke, så må jeg jo begynne litt smått.

Vi gikk ut for å få tisset litt i sta, og han var gladelig med ut, gikk ca 150 meter totalt, og 10 meter foran døren vår hjemme la han seg ned og ville vile. Ikke så greit å være slapp... Etter en liten stund var han imidlertid så lei av gangen at han kom seg på bena og i sin egen seng. Nå har han til og med krøpet opp i sofaen og ligger på armen til pappa og får kos. Regner med han er i form igjen om to tre dager, også er det bare å vente i :whistle: spenning på blodprøven om 1,5-2 mnd...

Nero hilser alle to og firbente.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg og Nero lever i en berg og dalbane om dagen, han er frisk, sykere, friskere sykere og nå sykere...

Blodverdiene hans er ikke bra, de var dårlige før operasjonen, og de blir av en eller annen grunn bare dårligere og dårligere...

Var innom veterinæren om fredag og igjen på lørdag og så igjen i dag. videre å vi må innom hver dag denne uken, i alle fall frem til onsdagen...

Han får han kortison, jern og vitaminer. Han har gått ned 2,5kg på to uker (4,5 med svulsten) så nå begynner det å bli lite igjen av han... Han var overvektig, og godt er det:D Han har trengt hver eneste ekstra kilo nå...

Veterinæren vet ikke sikkert hvorfor han fortsetter å få dårligere blodverdier, men er redd for at han rett og slett "ødelegger" seg selv. At kroppen hans bekjemper de friske, og nye blodcellene , de som egentlig skal gjøre han bedre... Blodverdien på en frisk hun skal være mellom 6-9, (vet ikke helt hva slags verdi det er snakk om).

Mandagen for 2 uker siden da var verdien på 5,4 og det var det som gjorde dyrlegen bekymret for kreft. Fredagen han ble operert var verdien på 3, noe og i dag er de på 2,4 eller der omkring, altså alt alt for lavt, og han er UTSLITT av å gå ned trappen, for å gå ut å tisse. Turene våre er på max 15 min, inkludert hvilepause...

Jeg koker lever til han også får han brødskiver med leverpostei på å spise. Ingen vet hva som skjer, men det er fortsatt god grunn til å håpe at det ordner seg. Det er bare å vente og se...

daglige turer til dyreklinikken er ikke drømme situasjonen, men det er jo greit å få litt objektive øyne til å se på han...

Skrevet

Så grusomt. Stakkars dere.. kan bare ønske god bedring, håper ikke dere ender opp med å måtte kaste inn håndkledet (men må man det så må man det, våre hunder fortjener ikke mindre).

Skrevet

Helt enig med deg TonjeM, i at må man kaste inn håndkle så må man gjøre det for hunden sin skyld. Det er deres privilegiet å få slippe når de er for syke til å kunne leve et godt liv.

Jeg har en "kynisk" dyrlege som ikke legger noe i mellom, og det er på mange måter sårt, men også veldig greit for da vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Han sier at det er veldig sannsynlig at vi skal klare å snu dette og at Nero blir frisk igjen, så jeg velger å stole på det. Han har så langt jeg klarer å forstå, ikke smerter, men er bare enormt sliten. Han får jo ikke oksygen pga så lite blod, men da er han smart nok til å legge seg ned for en hvilepause.

Han har begynt å spise litt hundemat nå, og han får lever, fisk og ris, og ser ut til å være litt bedre... Så både jeg og Nero takker pent for omtanken, vi trenger alt vi får :whistle: og så håper jeg at jeg kommer tilbake og kan fortelle at han er tilbake i stor form...

  • 4 weeks later...
Skrevet

I dag morges reiste Nero på de evige jaktmarker.

Det viste seg etter mye fremgang, ny sykdom og fremgang at han hadde spredning på kreften, og i dag morges fikk han slippe.

Han hadde et vondt siste døgn, men senest torsdag var han ved godt mot og i god form, men fredag da var det meste tungt for han. :wub:

I dag morges reiste vi til veterinæren, og han fikk en hel neve lever (god biter) før han fikk sprøytene som sendte han til hvile.

;)

R.I.P Lille vennen...

Skrevet

Dette var trist. Øynet håp da jeg leste nedover i tråden, men det ende desverre ikke så bra. Håper det går bra med deg, Nero har det helt sikkert godt der han er nå iallefall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...