Gå til innhold
Hundesonen.no

Nero er syk


Pia

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny her inne i dag, var inne for å se om noen har noen tips til hva som feiler Nero.

Han er en 7 år gammel Rottweiler, glad og fornøyd, ikke så leken, men elsker å løpe etter katter.

De siste to ukene har han sluttet å spise, han er fortsatt glad, men ikke ivrig lenger. Han sover mye mer enn før, og blir gjerne med ut på tur, men helst ikke så lang tur... Vi var hos dyrlegen i dag og tok en blodprøve. I ettermiddag ringte dyrlegen og sa at prøven ikke var bra. :lol:

Den viste for lav verdi av røde og hvite blod celler, samt protein i blodet. (jeg koblet litt ut i hodet og vet ikke om hun sa han hadde protein i blodet, eller at verdien var feil). Det var ennå en ting som var galt. Hun snakket også om en mulig infeksjon, (inflammasjon).

Jeg skal ta han med til dyrlegen igjen mandag om en uke, og ta røntgen. De vil de se etter kreft i "magen", altså milt, lever, nyrer osv... Hun sa et par andre ting det også kunne være, men jeg husker ikke helt hva hun sa... Ble helt satt ut dessverre. (Ringer henne tilbake i morgen, når jeg har samlet meg litt). :lol:

Jeg tror ganske bestemt at han ikke har smerter, han gir ikke utrykk for det i alle fall.

Noen som har noen ide om hva dette kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, dette var trist. Men det vil nok bare bli gjetninger på hva det kan være. Ring vetten igjen når du har fått roet deg litt, og ta det der i fra. Men du trenger ikkje nødvendigvis å tenke det verste heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, dette var trist!

Men, ikke mal fanden på veggen enda. Sofus hadde noe lignende for et års tid siden. Dvs, han spiste dog i meget små mengder ellers var symptomene som hos din rottis. Prøvene høres også ut til å inneha de samme resultatene med påfølgende like spekulasjoner fra veterinæren.

Imidlertid, når de tok videre prøver av Sofus etter de første omgangen, så endret verdiene seg til tross for at adferden ikke endret seg. Da mente vet at han led av en depresjon ( :icon_redface: ) og ville sette ham på "anti-depp", noe jeg ikke gjorde.

Idag er han "samme gamle", det gikk over av seg selv. Og helt hva som var årsaken til den plutselige endringen, det aner ingen. MEN, det var iaf ikke kreft eller andre "farlige" ting den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Deprimert, uff da... Jeg håper nesten det er det! Han han nå HELT stoppet å spise hundemat, men vi var hos pappa i går, og da fikk han to pølser, og disse gikk ned på høykant. I dag tenkte jeg å servere han sei, noe han og pus normalt "kriger" om. Jeg la en bit sei i skålen hans, ropte på han, og han luktet på den, tok ett par slurker vann, og gikk å la seg. Ikke noe gøy!

ringte vet opp igjen, men på litt feil tidspunkt, og hun hadde ikke tid. Jeg ble da "avfeiet" av kontordamen med at vi hadde time til mandagen nettopp for å se etter svulster. SUKK... Så en depresjon tas i mot med "glede" fremfor kreft i alle fall...

Han vet å utnytte at han er syk, og ser strålende fornøyd ut med å få ligge i sengen min om natten...

Håper å kunne komme inn her og gi gode tilbakemeldinger mandag.

Takk til dere alle som bryr dere :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis han spiste pølser hos din far- så ville jeg gitt ham pølser :icon_redface:

Hold oss oppdatert med hva veterinæren sier. Og ring dem bare opp igjen, den kontordamen burde fått passet sitt påskrevet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nero hadde en svulst i milten på 1,8 KILO og ble hasteoperert da vi kom til dyrlegen igjen i ettermiddag. (Vi var der mandag fordi han var så pjusk, og i går formiddag for å ta bilder, så skulle vi tilbake på ettermiddagen for en liten sjekk på hva det var.... )

Vi var litt redd for kreft, men fant ikke noe på bildene, da tok de ultralyd. tre veterinærer kom inn og så på han, og plutselig satte han ene hele klinikken på hodet. Kalte inn ekstramannskaper, holdt folk på overtid fordi han ikke turte å sende Nero hjem over natten, han var redd det ikke var noen Nero å komme tilbake med i dag...

Jeg fikk litt sjokk kan man si. Vi hadde egentlig time til mandag, men han ble dårligere utover uken nå, så de fant en åpning for han i går ettermiddag.

De var veldig usikre på hva det kunne være for det så ut til å være litt "feil plassert" for å være milten, men de måtte bestemme seg for hva de ville gjøre når han var åpnet. Så de åpnet han opp, og heldigvis var de "kun synlig kreft i milten". De fikk fjernet den, den var "fint kapslet inn", og de håper de fikk bort alt sammen, men de kan ikke garanter for at han ikke har mer likevel. Det må vi sjekke litt på sikt.

Vi skal tilbake og ta stingene om 10-12 dager, og ny blodprøve om ca 2 mnd for å se åssen han er da.

*MEN HAN ER "FRISK" OG HJEMME IGJEN NÅ" og det er sååååå deilig at det kan ikke beskrives.

Om tre dager vil han være oppe å gå som vanlig, og han vil bli mer og mer seg selv dag for dag frem til da.

Han var ferdig operert kl 21 i går kveld, så han er helt i ørska ennå. Han har så vidt flyttet litt på seg i natt, og da jeg våknet lå han helt opptil sengen min. Han er for trøtt til å komme oppi stakkars. Han går på smertestillende og antibiotika, og han sover som bare en Rottis kan akkurat nå, og det ser ut til at han er smertefri, heldigvis.

Jeg er helt ør, og har knapt sovet i natt, våknet flere ganger og har sett til han, men det ser ut til å gå veldig fint. Heldigvis!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes: Nero har allerede begynt å komme seg. Han har fått to porsjoner med ris og fisk i dag, og spiser med god apetitt. Han får jo ikke så store porsjonene, så alt glir ned, og jeg har lyst til å bare pøse på... men siden han ikke har spist på en uke, så må jeg jo begynne litt smått.

Vi gikk ut for å få tisset litt i sta, og han var gladelig med ut, gikk ca 150 meter totalt, og 10 meter foran døren vår hjemme la han seg ned og ville vile. Ikke så greit å være slapp... Etter en liten stund var han imidlertid så lei av gangen at han kom seg på bena og i sin egen seng. Nå har han til og med krøpet opp i sofaen og ligger på armen til pappa og får kos. Regner med han er i form igjen om to tre dager, også er det bare å vente i :whistle: spenning på blodprøven om 1,5-2 mnd...

Nero hilser alle to og firbente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg og Nero lever i en berg og dalbane om dagen, han er frisk, sykere, friskere sykere og nå sykere...

Blodverdiene hans er ikke bra, de var dårlige før operasjonen, og de blir av en eller annen grunn bare dårligere og dårligere...

Var innom veterinæren om fredag og igjen på lørdag og så igjen i dag. videre å vi må innom hver dag denne uken, i alle fall frem til onsdagen...

Han får han kortison, jern og vitaminer. Han har gått ned 2,5kg på to uker (4,5 med svulsten) så nå begynner det å bli lite igjen av han... Han var overvektig, og godt er det:D Han har trengt hver eneste ekstra kilo nå...

Veterinæren vet ikke sikkert hvorfor han fortsetter å få dårligere blodverdier, men er redd for at han rett og slett "ødelegger" seg selv. At kroppen hans bekjemper de friske, og nye blodcellene , de som egentlig skal gjøre han bedre... Blodverdien på en frisk hun skal være mellom 6-9, (vet ikke helt hva slags verdi det er snakk om).

Mandagen for 2 uker siden da var verdien på 5,4 og det var det som gjorde dyrlegen bekymret for kreft. Fredagen han ble operert var verdien på 3, noe og i dag er de på 2,4 eller der omkring, altså alt alt for lavt, og han er UTSLITT av å gå ned trappen, for å gå ut å tisse. Turene våre er på max 15 min, inkludert hvilepause...

Jeg koker lever til han også får han brødskiver med leverpostei på å spise. Ingen vet hva som skjer, men det er fortsatt god grunn til å håpe at det ordner seg. Det er bare å vente og se...

daglige turer til dyreklinikken er ikke drømme situasjonen, men det er jo greit å få litt objektive øyne til å se på han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg TonjeM, i at må man kaste inn håndkle så må man gjøre det for hunden sin skyld. Det er deres privilegiet å få slippe når de er for syke til å kunne leve et godt liv.

Jeg har en "kynisk" dyrlege som ikke legger noe i mellom, og det er på mange måter sårt, men også veldig greit for da vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Han sier at det er veldig sannsynlig at vi skal klare å snu dette og at Nero blir frisk igjen, så jeg velger å stole på det. Han har så langt jeg klarer å forstå, ikke smerter, men er bare enormt sliten. Han får jo ikke oksygen pga så lite blod, men da er han smart nok til å legge seg ned for en hvilepause.

Han har begynt å spise litt hundemat nå, og han får lever, fisk og ris, og ser ut til å være litt bedre... Så både jeg og Nero takker pent for omtanken, vi trenger alt vi får :whistle: og så håper jeg at jeg kommer tilbake og kan fortelle at han er tilbake i stor form...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I dag morges reiste Nero på de evige jaktmarker.

Det viste seg etter mye fremgang, ny sykdom og fremgang at han hadde spredning på kreften, og i dag morges fikk han slippe.

Han hadde et vondt siste døgn, men senest torsdag var han ved godt mot og i god form, men fredag da var det meste tungt for han. :wub:

I dag morges reiste vi til veterinæren, og han fikk en hel neve lever (god biter) før han fikk sprøytene som sendte han til hvile.

;)

R.I.P Lille vennen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...