Gå til innhold
Hundesonen.no

Nero er syk


Pia

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny her inne i dag, var inne for å se om noen har noen tips til hva som feiler Nero.

Han er en 7 år gammel Rottweiler, glad og fornøyd, ikke så leken, men elsker å løpe etter katter.

De siste to ukene har han sluttet å spise, han er fortsatt glad, men ikke ivrig lenger. Han sover mye mer enn før, og blir gjerne med ut på tur, men helst ikke så lang tur... Vi var hos dyrlegen i dag og tok en blodprøve. I ettermiddag ringte dyrlegen og sa at prøven ikke var bra. :lol:

Den viste for lav verdi av røde og hvite blod celler, samt protein i blodet. (jeg koblet litt ut i hodet og vet ikke om hun sa han hadde protein i blodet, eller at verdien var feil). Det var ennå en ting som var galt. Hun snakket også om en mulig infeksjon, (inflammasjon).

Jeg skal ta han med til dyrlegen igjen mandag om en uke, og ta røntgen. De vil de se etter kreft i "magen", altså milt, lever, nyrer osv... Hun sa et par andre ting det også kunne være, men jeg husker ikke helt hva hun sa... Ble helt satt ut dessverre. (Ringer henne tilbake i morgen, når jeg har samlet meg litt). :lol:

Jeg tror ganske bestemt at han ikke har smerter, han gir ikke utrykk for det i alle fall.

Noen som har noen ide om hva dette kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, dette var trist. Men det vil nok bare bli gjetninger på hva det kan være. Ring vetten igjen når du har fått roet deg litt, og ta det der i fra. Men du trenger ikkje nødvendigvis å tenke det verste heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, dette var trist!

Men, ikke mal fanden på veggen enda. Sofus hadde noe lignende for et års tid siden. Dvs, han spiste dog i meget små mengder ellers var symptomene som hos din rottis. Prøvene høres også ut til å inneha de samme resultatene med påfølgende like spekulasjoner fra veterinæren.

Imidlertid, når de tok videre prøver av Sofus etter de første omgangen, så endret verdiene seg til tross for at adferden ikke endret seg. Da mente vet at han led av en depresjon ( :icon_redface: ) og ville sette ham på "anti-depp", noe jeg ikke gjorde.

Idag er han "samme gamle", det gikk over av seg selv. Og helt hva som var årsaken til den plutselige endringen, det aner ingen. MEN, det var iaf ikke kreft eller andre "farlige" ting den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Deprimert, uff da... Jeg håper nesten det er det! Han han nå HELT stoppet å spise hundemat, men vi var hos pappa i går, og da fikk han to pølser, og disse gikk ned på høykant. I dag tenkte jeg å servere han sei, noe han og pus normalt "kriger" om. Jeg la en bit sei i skålen hans, ropte på han, og han luktet på den, tok ett par slurker vann, og gikk å la seg. Ikke noe gøy!

ringte vet opp igjen, men på litt feil tidspunkt, og hun hadde ikke tid. Jeg ble da "avfeiet" av kontordamen med at vi hadde time til mandagen nettopp for å se etter svulster. SUKK... Så en depresjon tas i mot med "glede" fremfor kreft i alle fall...

Han vet å utnytte at han er syk, og ser strålende fornøyd ut med å få ligge i sengen min om natten...

Håper å kunne komme inn her og gi gode tilbakemeldinger mandag.

Takk til dere alle som bryr dere :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis han spiste pølser hos din far- så ville jeg gitt ham pølser :icon_redface:

Hold oss oppdatert med hva veterinæren sier. Og ring dem bare opp igjen, den kontordamen burde fått passet sitt påskrevet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nero hadde en svulst i milten på 1,8 KILO og ble hasteoperert da vi kom til dyrlegen igjen i ettermiddag. (Vi var der mandag fordi han var så pjusk, og i går formiddag for å ta bilder, så skulle vi tilbake på ettermiddagen for en liten sjekk på hva det var.... )

Vi var litt redd for kreft, men fant ikke noe på bildene, da tok de ultralyd. tre veterinærer kom inn og så på han, og plutselig satte han ene hele klinikken på hodet. Kalte inn ekstramannskaper, holdt folk på overtid fordi han ikke turte å sende Nero hjem over natten, han var redd det ikke var noen Nero å komme tilbake med i dag...

Jeg fikk litt sjokk kan man si. Vi hadde egentlig time til mandag, men han ble dårligere utover uken nå, så de fant en åpning for han i går ettermiddag.

De var veldig usikre på hva det kunne være for det så ut til å være litt "feil plassert" for å være milten, men de måtte bestemme seg for hva de ville gjøre når han var åpnet. Så de åpnet han opp, og heldigvis var de "kun synlig kreft i milten". De fikk fjernet den, den var "fint kapslet inn", og de håper de fikk bort alt sammen, men de kan ikke garanter for at han ikke har mer likevel. Det må vi sjekke litt på sikt.

Vi skal tilbake og ta stingene om 10-12 dager, og ny blodprøve om ca 2 mnd for å se åssen han er da.

*MEN HAN ER "FRISK" OG HJEMME IGJEN NÅ" og det er sååååå deilig at det kan ikke beskrives.

Om tre dager vil han være oppe å gå som vanlig, og han vil bli mer og mer seg selv dag for dag frem til da.

Han var ferdig operert kl 21 i går kveld, så han er helt i ørska ennå. Han har så vidt flyttet litt på seg i natt, og da jeg våknet lå han helt opptil sengen min. Han er for trøtt til å komme oppi stakkars. Han går på smertestillende og antibiotika, og han sover som bare en Rottis kan akkurat nå, og det ser ut til at han er smertefri, heldigvis.

Jeg er helt ør, og har knapt sovet i natt, våknet flere ganger og har sett til han, men det ser ut til å gå veldig fint. Heldigvis!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes: Nero har allerede begynt å komme seg. Han har fått to porsjoner med ris og fisk i dag, og spiser med god apetitt. Han får jo ikke så store porsjonene, så alt glir ned, og jeg har lyst til å bare pøse på... men siden han ikke har spist på en uke, så må jeg jo begynne litt smått.

Vi gikk ut for å få tisset litt i sta, og han var gladelig med ut, gikk ca 150 meter totalt, og 10 meter foran døren vår hjemme la han seg ned og ville vile. Ikke så greit å være slapp... Etter en liten stund var han imidlertid så lei av gangen at han kom seg på bena og i sin egen seng. Nå har han til og med krøpet opp i sofaen og ligger på armen til pappa og får kos. Regner med han er i form igjen om to tre dager, også er det bare å vente i :whistle: spenning på blodprøven om 1,5-2 mnd...

Nero hilser alle to og firbente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg og Nero lever i en berg og dalbane om dagen, han er frisk, sykere, friskere sykere og nå sykere...

Blodverdiene hans er ikke bra, de var dårlige før operasjonen, og de blir av en eller annen grunn bare dårligere og dårligere...

Var innom veterinæren om fredag og igjen på lørdag og så igjen i dag. videre å vi må innom hver dag denne uken, i alle fall frem til onsdagen...

Han får han kortison, jern og vitaminer. Han har gått ned 2,5kg på to uker (4,5 med svulsten) så nå begynner det å bli lite igjen av han... Han var overvektig, og godt er det:D Han har trengt hver eneste ekstra kilo nå...

Veterinæren vet ikke sikkert hvorfor han fortsetter å få dårligere blodverdier, men er redd for at han rett og slett "ødelegger" seg selv. At kroppen hans bekjemper de friske, og nye blodcellene , de som egentlig skal gjøre han bedre... Blodverdien på en frisk hun skal være mellom 6-9, (vet ikke helt hva slags verdi det er snakk om).

Mandagen for 2 uker siden da var verdien på 5,4 og det var det som gjorde dyrlegen bekymret for kreft. Fredagen han ble operert var verdien på 3, noe og i dag er de på 2,4 eller der omkring, altså alt alt for lavt, og han er UTSLITT av å gå ned trappen, for å gå ut å tisse. Turene våre er på max 15 min, inkludert hvilepause...

Jeg koker lever til han også får han brødskiver med leverpostei på å spise. Ingen vet hva som skjer, men det er fortsatt god grunn til å håpe at det ordner seg. Det er bare å vente og se...

daglige turer til dyreklinikken er ikke drømme situasjonen, men det er jo greit å få litt objektive øyne til å se på han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg TonjeM, i at må man kaste inn håndkle så må man gjøre det for hunden sin skyld. Det er deres privilegiet å få slippe når de er for syke til å kunne leve et godt liv.

Jeg har en "kynisk" dyrlege som ikke legger noe i mellom, og det er på mange måter sårt, men også veldig greit for da vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Han sier at det er veldig sannsynlig at vi skal klare å snu dette og at Nero blir frisk igjen, så jeg velger å stole på det. Han har så langt jeg klarer å forstå, ikke smerter, men er bare enormt sliten. Han får jo ikke oksygen pga så lite blod, men da er han smart nok til å legge seg ned for en hvilepause.

Han har begynt å spise litt hundemat nå, og han får lever, fisk og ris, og ser ut til å være litt bedre... Så både jeg og Nero takker pent for omtanken, vi trenger alt vi får :whistle: og så håper jeg at jeg kommer tilbake og kan fortelle at han er tilbake i stor form...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I dag morges reiste Nero på de evige jaktmarker.

Det viste seg etter mye fremgang, ny sykdom og fremgang at han hadde spredning på kreften, og i dag morges fikk han slippe.

Han hadde et vondt siste døgn, men senest torsdag var han ved godt mot og i god form, men fredag da var det meste tungt for han. :wub:

I dag morges reiste vi til veterinæren, og han fikk en hel neve lever (god biter) før han fikk sprøytene som sendte han til hvile.

;)

R.I.P Lille vennen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...