Gå til innhold
Hundesonen.no

Nero er syk


Pia

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ny her inne i dag, var inne for å se om noen har noen tips til hva som feiler Nero.

Han er en 7 år gammel Rottweiler, glad og fornøyd, ikke så leken, men elsker å løpe etter katter.

De siste to ukene har han sluttet å spise, han er fortsatt glad, men ikke ivrig lenger. Han sover mye mer enn før, og blir gjerne med ut på tur, men helst ikke så lang tur... Vi var hos dyrlegen i dag og tok en blodprøve. I ettermiddag ringte dyrlegen og sa at prøven ikke var bra. :lol:

Den viste for lav verdi av røde og hvite blod celler, samt protein i blodet. (jeg koblet litt ut i hodet og vet ikke om hun sa han hadde protein i blodet, eller at verdien var feil). Det var ennå en ting som var galt. Hun snakket også om en mulig infeksjon, (inflammasjon).

Jeg skal ta han med til dyrlegen igjen mandag om en uke, og ta røntgen. De vil de se etter kreft i "magen", altså milt, lever, nyrer osv... Hun sa et par andre ting det også kunne være, men jeg husker ikke helt hva hun sa... Ble helt satt ut dessverre. (Ringer henne tilbake i morgen, når jeg har samlet meg litt). :lol:

Jeg tror ganske bestemt at han ikke har smerter, han gir ikke utrykk for det i alle fall.

Noen som har noen ide om hva dette kan være?

Skrevet

Uff da, dette var trist. Men det vil nok bare bli gjetninger på hva det kan være. Ring vetten igjen når du har fått roet deg litt, og ta det der i fra. Men du trenger ikkje nødvendigvis å tenke det verste heller.

Skrevet

Oisann, dette var trist!

Men, ikke mal fanden på veggen enda. Sofus hadde noe lignende for et års tid siden. Dvs, han spiste dog i meget små mengder ellers var symptomene som hos din rottis. Prøvene høres også ut til å inneha de samme resultatene med påfølgende like spekulasjoner fra veterinæren.

Imidlertid, når de tok videre prøver av Sofus etter de første omgangen, så endret verdiene seg til tross for at adferden ikke endret seg. Da mente vet at han led av en depresjon ( :icon_redface: ) og ville sette ham på "anti-depp", noe jeg ikke gjorde.

Idag er han "samme gamle", det gikk over av seg selv. Og helt hva som var årsaken til den plutselige endringen, det aner ingen. MEN, det var iaf ikke kreft eller andre "farlige" ting den gangen.

Skrevet

Hm... Deprimert, uff da... Jeg håper nesten det er det! Han han nå HELT stoppet å spise hundemat, men vi var hos pappa i går, og da fikk han to pølser, og disse gikk ned på høykant. I dag tenkte jeg å servere han sei, noe han og pus normalt "kriger" om. Jeg la en bit sei i skålen hans, ropte på han, og han luktet på den, tok ett par slurker vann, og gikk å la seg. Ikke noe gøy!

ringte vet opp igjen, men på litt feil tidspunkt, og hun hadde ikke tid. Jeg ble da "avfeiet" av kontordamen med at vi hadde time til mandagen nettopp for å se etter svulster. SUKK... Så en depresjon tas i mot med "glede" fremfor kreft i alle fall...

Han vet å utnytte at han er syk, og ser strålende fornøyd ut med å få ligge i sengen min om natten...

Håper å kunne komme inn her og gi gode tilbakemeldinger mandag.

Takk til dere alle som bryr dere :icon_redface:

Skrevet

Vel, hvis han spiste pølser hos din far- så ville jeg gitt ham pølser :icon_redface:

Hold oss oppdatert med hva veterinæren sier. Og ring dem bare opp igjen, den kontordamen burde fått passet sitt påskrevet..

Skrevet

Nero hadde en svulst i milten på 1,8 KILO og ble hasteoperert da vi kom til dyrlegen igjen i ettermiddag. (Vi var der mandag fordi han var så pjusk, og i går formiddag for å ta bilder, så skulle vi tilbake på ettermiddagen for en liten sjekk på hva det var.... )

Vi var litt redd for kreft, men fant ikke noe på bildene, da tok de ultralyd. tre veterinærer kom inn og så på han, og plutselig satte han ene hele klinikken på hodet. Kalte inn ekstramannskaper, holdt folk på overtid fordi han ikke turte å sende Nero hjem over natten, han var redd det ikke var noen Nero å komme tilbake med i dag...

Jeg fikk litt sjokk kan man si. Vi hadde egentlig time til mandag, men han ble dårligere utover uken nå, så de fant en åpning for han i går ettermiddag.

De var veldig usikre på hva det kunne være for det så ut til å være litt "feil plassert" for å være milten, men de måtte bestemme seg for hva de ville gjøre når han var åpnet. Så de åpnet han opp, og heldigvis var de "kun synlig kreft i milten". De fikk fjernet den, den var "fint kapslet inn", og de håper de fikk bort alt sammen, men de kan ikke garanter for at han ikke har mer likevel. Det må vi sjekke litt på sikt.

Vi skal tilbake og ta stingene om 10-12 dager, og ny blodprøve om ca 2 mnd for å se åssen han er da.

*MEN HAN ER "FRISK" OG HJEMME IGJEN NÅ" og det er sååååå deilig at det kan ikke beskrives.

Om tre dager vil han være oppe å gå som vanlig, og han vil bli mer og mer seg selv dag for dag frem til da.

Han var ferdig operert kl 21 i går kveld, så han er helt i ørska ennå. Han har så vidt flyttet litt på seg i natt, og da jeg våknet lå han helt opptil sengen min. Han er for trøtt til å komme oppi stakkars. Han går på smertestillende og antibiotika, og han sover som bare en Rottis kan akkurat nå, og det ser ut til at han er smertefri, heldigvis.

Jeg er helt ør, og har knapt sovet i natt, våknet flere ganger og har sett til han, men det ser ut til å gå veldig fint. Heldigvis!!

Skrevet

Så bra at dei fant ut noko, og kunne operere då. Håper alt går bra no. Sender dere mange positive tanker og krysser fingrene for dere.

Skrevet

:rolleyes: Nero har allerede begynt å komme seg. Han har fått to porsjoner med ris og fisk i dag, og spiser med god apetitt. Han får jo ikke så store porsjonene, så alt glir ned, og jeg har lyst til å bare pøse på... men siden han ikke har spist på en uke, så må jeg jo begynne litt smått.

Vi gikk ut for å få tisset litt i sta, og han var gladelig med ut, gikk ca 150 meter totalt, og 10 meter foran døren vår hjemme la han seg ned og ville vile. Ikke så greit å være slapp... Etter en liten stund var han imidlertid så lei av gangen at han kom seg på bena og i sin egen seng. Nå har han til og med krøpet opp i sofaen og ligger på armen til pappa og får kos. Regner med han er i form igjen om to tre dager, også er det bare å vente i :whistle: spenning på blodprøven om 1,5-2 mnd...

Nero hilser alle to og firbente.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg og Nero lever i en berg og dalbane om dagen, han er frisk, sykere, friskere sykere og nå sykere...

Blodverdiene hans er ikke bra, de var dårlige før operasjonen, og de blir av en eller annen grunn bare dårligere og dårligere...

Var innom veterinæren om fredag og igjen på lørdag og så igjen i dag. videre å vi må innom hver dag denne uken, i alle fall frem til onsdagen...

Han får han kortison, jern og vitaminer. Han har gått ned 2,5kg på to uker (4,5 med svulsten) så nå begynner det å bli lite igjen av han... Han var overvektig, og godt er det:D Han har trengt hver eneste ekstra kilo nå...

Veterinæren vet ikke sikkert hvorfor han fortsetter å få dårligere blodverdier, men er redd for at han rett og slett "ødelegger" seg selv. At kroppen hans bekjemper de friske, og nye blodcellene , de som egentlig skal gjøre han bedre... Blodverdien på en frisk hun skal være mellom 6-9, (vet ikke helt hva slags verdi det er snakk om).

Mandagen for 2 uker siden da var verdien på 5,4 og det var det som gjorde dyrlegen bekymret for kreft. Fredagen han ble operert var verdien på 3, noe og i dag er de på 2,4 eller der omkring, altså alt alt for lavt, og han er UTSLITT av å gå ned trappen, for å gå ut å tisse. Turene våre er på max 15 min, inkludert hvilepause...

Jeg koker lever til han også får han brødskiver med leverpostei på å spise. Ingen vet hva som skjer, men det er fortsatt god grunn til å håpe at det ordner seg. Det er bare å vente og se...

daglige turer til dyreklinikken er ikke drømme situasjonen, men det er jo greit å få litt objektive øyne til å se på han...

Skrevet

Så grusomt. Stakkars dere.. kan bare ønske god bedring, håper ikke dere ender opp med å måtte kaste inn håndkledet (men må man det så må man det, våre hunder fortjener ikke mindre).

Skrevet

Helt enig med deg TonjeM, i at må man kaste inn håndkle så må man gjøre det for hunden sin skyld. Det er deres privilegiet å få slippe når de er for syke til å kunne leve et godt liv.

Jeg har en "kynisk" dyrlege som ikke legger noe i mellom, og det er på mange måter sårt, men også veldig greit for da vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Han sier at det er veldig sannsynlig at vi skal klare å snu dette og at Nero blir frisk igjen, så jeg velger å stole på det. Han har så langt jeg klarer å forstå, ikke smerter, men er bare enormt sliten. Han får jo ikke oksygen pga så lite blod, men da er han smart nok til å legge seg ned for en hvilepause.

Han har begynt å spise litt hundemat nå, og han får lever, fisk og ris, og ser ut til å være litt bedre... Så både jeg og Nero takker pent for omtanken, vi trenger alt vi får :whistle: og så håper jeg at jeg kommer tilbake og kan fortelle at han er tilbake i stor form...

  • 4 weeks later...
Skrevet

I dag morges reiste Nero på de evige jaktmarker.

Det viste seg etter mye fremgang, ny sykdom og fremgang at han hadde spredning på kreften, og i dag morges fikk han slippe.

Han hadde et vondt siste døgn, men senest torsdag var han ved godt mot og i god form, men fredag da var det meste tungt for han. :wub:

I dag morges reiste vi til veterinæren, og han fikk en hel neve lever (god biter) før han fikk sprøytene som sendte han til hvile.

;)

R.I.P Lille vennen...

Skrevet

Dette var trist. Øynet håp da jeg leste nedover i tråden, men det ende desverre ikke så bra. Håper det går bra med deg, Nero har det helt sikkert godt der han er nå iallefall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...