Gå til innhold
Hundesonen.no

Drittbikkjer


Pocoangelo

Recommended Posts

HVA er det med noen bikkjer??? HVA er så deilig med andre dyrs dritt??

Vi hadde med oss alle de små og Shadow ned i skauen her å lot dem springe villmann. Vi bruker GÅ med hundene i bånd på aktivitetsturer men i dag var det så nydelig vær og vi tenkte dem skulle få friheten i "gave" i dag. Etter å ha sprunget villt i en god stund (vi har god oversikt i området) så pludselig blir det heeelt stille og jeg må over haugen for å kikke på dem. Hva ser jeg? Fire bikkjer, alle med trynet trykket ned i en gresstust.

Jeg fikk en ekkel følelse og begynnte å rope på dem men ingen reaksjon, så da jeg kommer bort ser jeg en stor deilig "kake" med gele lignende dritt! Skikkelig sånn gørre!

Hele haugen stinket av verdens undergang og jeg ville aldeles spy!

Jeg fikk koplet alle sammen på å dro dem med meg avgårde, Chilli er den eneste jeg ikke fikk hektet fast i koppelet med en gang og da presterer jo klart Shadow å pisse over hele henne! Joda så når vi endelig fkom oss hjem var det tid for fullbad for hele gjengen.

Endelig ferdig og alle mann lå rolig og nybadet i sofaen mens vi inntok en god middag, begynner den ene etter den andre å spy ut den samme DRITTEN dem nettopp så lystig og ivrig inntok over hele den hvite sofaen og utover gulvteppet. Det luktet mildt sagt LEKKERT og matlysten forsvant riiimelig kjappt. :lol:

HVA er det som gjør at bikkjer eeeelsker å ete dritt???

Hilsen oppgitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn til at de eter møkk kan også være at de har mangel på noe vitaminer el stoffer i kroppen.

Hmm.. Hørte også dette av en bekjent, og snakket med veterinæren.. Han sa det ikke fantes hold i. Hadde ingenting med det å gjøre sa han.. Men hvem vet..

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa

Fikk høre ananas jeg, og prøvde det.. Hjelp en liten periode også begynnte den igjen... (har bare ei som gjør dette regelmessig, de andre har ikke gjort dette sånn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hørte også dette av en bekjent, og snakket med veterinæren.. Han sa det ikke fantes hold i. Hadde ingenting med det å gjøre sa han.. Men hvem vet...

ok.. Jeg har vel og bare hørt dette, ikke noe som jeg vet 100% sikkert heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa :lol:

Min hund liker banan :lol: .

Men har aldri opplevd at hunder spiser sin egen dritt, eller andre hunders dritt for dens saks skyld. Kan ha litt med at her har vi utvalg i både hestemøkk og kudritt :D (Og eventuelle andre sorter dritt visst det skulle falle i smak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt rart, hvor mye hundene vil ha denne skiten. Hunden min liker hestebæsj godt, og vi som trener i ridehall plages mye pga dette. Hunden konsentrerer seg bare om bæsjen og så snart hun får sjangsen (feks innkalling,) løper hun rett bort til nærmeste skithaug og fråtser dette i deg så fort hun kan. Og hjelper det å straffe? neida. Det bryr hun seg ikke om. Vi prøvde å ta tobasco på alle skithaugene vi fant, men det hjalp ikke så mye det heller :rolleyes: Ble bare ekstra krydder det..

Huff, det er mye ekkelt hunder gjør. Vi gleder oss over at vinteren er straks over og vi får begynne å trene ute igjen! uten bæsj! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa :icon_redface:

Men ikke gi hunden en hel banan, bare sann ca. 1 3 del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla spiser egentlig både katte- og heste-bæsj. Nå for tiden går hun på homeopati-piller som bla hadde den virkningen (blant mange) at hunden ikke skulle spise så mye bæsj. Det er ikke derfor hun får de, men det er jo fint at det virker; hun går nå nemlig omveier rundt hestebæsjen hun tidligere kastet seg over! :icon_redface: Kattebæsj møter vi heldigvis sjelden på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla spiser egentlig både katte- og heste-bæsj. Nå for tiden går hun på homeopati-piller som bla hadde den virkningen (blant mange) at hunden ikke skulle spise så mye bæsj. Det er ikke derfor hun får de, men det er jo fint at det virker; hun går nå nemlig omveier rundt hestebæsjen hun tidligere kastet seg over! :icon_redface: Kattebæsj møter vi heldigvis sjelden på..

Mine bryr seg heldigvis lite om hestemøkk, så det er greit nok... Det er menneskemøkk vi har problem med <_< Det er ikke sånt der dere bor eller? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine bryr seg heldigvis lite om hestemøkk, så det er greit nok... Det er menneskemøkk vi har problem med <_< Det er ikke sånt der dere bor eller? *flir*

Yuk! Nei det har jeg heldigvis ikke lagt noe særlig merke til! Har hørt det skal være ille i jaktsesongen, men da er jo skogen litt skummel, så vi holder oss på stier og sånt vi, og unngår de verste "dassene". Men jobber med ei som hadde vært på tur med boxerne sine på den tiden, og da hun skulle kalle de inn da de forsvant over en liten haug, kom de ikke. De hadde nemlig forsynt seg godt av noe "jeger-avfall" og rullet seg deilig inn i det etterpå. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuk! Nei det har jeg heldigvis ikke lagt noe særlig merke til! Har hørt det skal være ille i jaktsesongen, men da er jo skogen litt skummel, så vi holder oss på stier og sånt vi, og unngår de verste "dassene". Men jobber med ei som hadde vært på tur med boxerne sine på den tiden, og da hun skulle kalle de inn da de forsvant over en liten haug, kom de ikke. De hadde nemlig forsynt seg godt av noe "jeger-avfall" og rullet seg deilig inn i det etterpå. :icon_redface:

Hos oss liker tydeligvis folk å gjøre fra seg i skogen hele året.. Utrolig irriterende, spesielt de gangene det ligger midt i gangveien :whistle: Det eneste positive er at mine stort sett bare spiser det, og det er egentlig bedre enn at de ruller seg i det.. Orry har "badet" i det et par ganger, blant annet en morgen vi gikk morgentur før utstilling. Festlig å bade bikkjedyret 10 minutter før man skal sette seg i bilen *snøft*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og en som spiser godsaker han kommer over... Hundebæsj, sin egen inkludert, holder han seg unna, men det meste annet er veldig smaskens tydeligvis...

Men, jeg sier som Anette, tak og pris for at han spiser det fremfor å rulle seg i det... Jeg passet engang en "ruller", og det var ingen trivelig biltur hjem fra skogen når hun hadde rullet seg i menneskemøkk... (det var ganske så kvalmt å se det i jekslene på Snorre og, men...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg prøver nå å jobbe med "sladretrening" i forhold til hestemøkk også, jeg nå da!

(Lærte en gang for alle, for en to-tre hunder siden, at det å kjefte for at de prøvde å ta godsaker var dumt - da bare prøver de å løpe så raskt og så langt unna for å rekke frem i passe tid før deg, så de får forsynt seg med en munnfull eller to.)

Så nå er vi entusiastiske i møtet med hestemøkk og klikker og ordner - selv om det ser en tanke pussig ut ja! :rolleyes:

PS. For den som synes det er ille å sette hunden i BILEN etter et møte med "joggermøkk"... vel, jeg husker før jeg fikk lappen og hadde en entusiastisk ruller, var langt hjemmefra, og "måtte" ta banen hjem. Selv etter fire "dytte hunden utfor den lengste flytebryggen i vannet og la den svømme til land"-runder så var det en umiskjennelig eim i vognen vi satt i gitt. Hunden gjorde det ikke igjen forøvrig, det var en særs kald opplevelse for oss begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...