Gå til innhold
Hundesonen.no

mataggresjon?


Akita

Recommended Posts

Akita fikk maten sin i dag og kattene kom og ville spise av samme skål. Akita knurra pent i fra.

Men hva ville skjed om eg hadde kommet ned i matskålen hennes? Hva er en sunn reaksjon?

Er det ikkje eg som er sjefen og har førsterett til maten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita fikk maten sin i dag og kattene kom og ville spise av samme skål. Akita knurra pent i fra.

Men hva ville skjed om eg hadde kommet ned i matskålen hennes? Hva er en sunn reaksjon?

Er det ikkje eg som er sjefen og har førsterett til maten?

Nei, den som spiser eier maten. Det er helt normalt at man vokter maten som man er i gang med å spise. Hvis du vil at hunden skal tåle at du tar bort maten (skjønt, det er sjelden behov for det), kan du passere matskålen og legge ekstra godbiter i skåla uten å ta den bort. Du kan også la hunden spise fra skåla i hendene dine, fremfor å sette den på bakken. Poenget er å gjøre hendene dine og deg ufarlig i nærheten av maten, at når du nærmer deg blir ikke maten borte - den blir bare enda bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta det siste først - NEI! Den som har maten, har rett til maten..

Så - det er ikke store sammenhengen mellom matforsvar ovenfor andre firbeinte og mennesker. Begge mine to har matforsvar, men de har ikke noe matforsvar ovenfor meg eller barna mine. Matforsvar har heller ikke stort med rang å gjøre, selv ranglave hunder har lov til å forsvare maten sin..

Hva som hadde skjedd om du kom bort til matskåla, finner du neppe ut før du har prøvd. Jeg anbefaler at du prøver å gi henne noe ordentlig snacks når du tester det ut, så hun lærer at hun ikke har noe å frykte. Du vil se det ganske tidlig om hun har matforsvar, blir hun stiv og slutter å spise når du kommer bort, liker hun ikke at du er der.. Hvor langt hun vil gå for å poengtere det, vet man heller ikke før man har prøvd - og da slenger jeg på at jeg ikke syns det er noe poeng i å provosere sånt helt uten videre. Hunder har rett til å få spise maten sin i fred, de som oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk meg et lite sjokk i dag. eg prøvde selv å gå ned til skålen, hender går greit så lenge eg ikkje prøver å spise.

(Måtte late spise av skålen hennes når ho var mindre. då spiste ho ikkje maten sin og det var eneste måten å få ho til å spise)

Men fikk meg et knurr, og et glefs i tryne. ho har aldri vist en slik reaksjon mot meg før.

Jada dere kan få si at eg dreit på draget, og at alt var bare idiotisk gjort.

Men hadde familie på besøk sist helg, og et par ufordraelige små jævler på 3 og 6 som ikkje veit korleis dei skal oppføre seg, og et par foreldre som heller ikkje sa i fra. eg måtte ta Akita ned på rommet mitt siden de små ikkje ville høre på kva eg sa.

Tenkte etter denne helgen at eg ville finne ut av hva slags grenser Akita har på forskjellige områder.

Men jada, bare si eg er en dust.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke en dust, men Akita's personlighed er stadig under udvikling, hun jo kun lige året, men som de andre siger, træn i at lægge lidt ekstra godt i skålen mens hun spise, til at starte med så bare kast en godbid eller noget andet lækkert derned, og når hun har vænnet sig til det efte nogle dage, så rykker du hånden lidt nærmere, og dumper flere godbidder i, indtil du en dag er nede i hendes skål.

Leg bytte lege med hende så hun vænner sig til at der er nogen der kommer over og ser hendes ben, men til gengæld så skal hun også vide at hvis hun lægger sig med det på sin egen plads, så vil hun heller ikke blive forstyret.

Her er en artikel om forebygnin af det: http://www.netdyredoktor.dk/sw22228.asp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg godt jeg! Når hun ikke takler at du er nær skålen, tenk hvordan hun vil reagere på folk hun ikke kjenner så godt, eller på barn. Når vet du i alle fall at du tar henne vekk når hun får mat sålenge det er barn i nærheten.

Jeg har heldigvis en hund selv, som har null forsvar mot mennesker og barn. Det som betyr mest for henne i verden er pipelekene hennes, og min fetter på 3 år kan fint plukke den ut av munnen hennes, og da er hun helt med og gjør alle triksene sine for at han skal gi den tilbake :lol: Samme med mat, heldigvis. Mot hunder derimot, så har hun mat og leke forsvar.

Du kan trene på det slik som folk har nevnt, tror hunder kan ha godt av å sjønne at mat ikke er noe de trenger å beskytte fra mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...