Gå til innhold
Hundesonen.no

Ciklide spørsmål


charlotte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en papegøyeciklide, hvor partneren akkurat døde, og et par sebraciklider. Se her hvilke jeg mener:

Papegøyeciklide

Sebraciklide

Nå er jeg litt usikker på om jeg skal kjøpe en ny partner til papegøyesaken, for den begynner å bli gammel (tror den andre døde av alderdom) og dessuten er det vel hybridfisker ettersom jeg har skjønt, som har blitt genmanipulert for å se ut som de gjør, og eggene dems er aldri befruktet.

Derfor lurte jeg på å kjøpe et par med oscar ciklider og så la papegøyecikliden være alene. Tror dere det vil gå greit med oscar ciklider sammen med sebraene og den ene papegøyecikliden?

Skrevet

Hvor store er sebraciklidene og hvor stort er karet? Oscare er jo voldsomme fisker som gjerne spiser alt den får plass til (og noen ganger fisker den ikke får plass til også...). Og de griser enormt mye, så de trenger store kar, med effektiv filtrering.

Jeg vil tro disse fiskene går greit sammen, men karet bør være stort (minimum 4-500 liter).

Skrevet

Karet er i såfall stort nok :icon_redface: Har kjøpt et par med oscar nå, de går veldig fint sammen med de andre fiskene. Kjøpte også tre gule algespisere for jeg hadde håpet de skulle gå litt på bunnen, men de sitter bare og glasset og glaner. Får hive oppi noen pansermaller tror jeg, de tenker jeg rydder opp litt på bunnen :ahappy:

Har litt lyst på et kar med småfisk jeg, med molly, sverddragere, neon tetra, guppy og litt fargesprakende fisk. En 150-200 liter eller noe, med masse planter og røtter. Tror ciklidekaret har litt hardt vann til at jeg kan ha "vanlig" fisk der, hehe.

Skrevet

Flott at fiskene går bra sammen :flowers: Men ang. fiskesammensetningen i det kommende karet: neontetra krever jo stikk motsatt hardhet enn de levendefødende fiskene du nevner...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...