Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilsynelatene hjemløs katt.


shile

Recommended Posts

Hei, jeg har et spørsmål som jeg håper noen her kan hjelpe meg med.

Jeg har ofte de siste par årene hatt kontakt med en liten svart katt som jeg tror lever ute. Den er liten, med sort pels og gule øyne, pelsen har så mange og store floker at den sannsynligvis skulle ha vært barbert, jeg tror nesten ikke at det er en centimeter av katten som er flokefri, i tilegg til det er den mager og har også hatt flått på seg.

Samtidig er den ekstremt kontaktsøkende overfor mennesker og jeg ser stadig at den "klenger" seg på skoleelever og andre mennesker som går forbi. Det er en veldig fin liten katt som ser ut til å ha et utmerket gemytt, nylig undersøkte jeg pelsen grundig og katten hadde ingenting imot det - altså er den vant til å bli håndtert. Den har ingen ID-merking eller lignende.

Hvordan kan jeg går fram her. Jeg ønsker å hjelpe katten, men kan ikke være hundre prosent sikker på at den ikke har noen eier selv om jeg anser det for overveiende sannsynlig at denne har levd ute noe år. Hvordan undersøker man slike ting på best mulig måte?

Hvis det skulle vise seg at katten ikke har noen eier kunne jeg også godt tenke meg å ta meg av den selv, få ordnet pelsen og få den sterilisert. Jeg har hatt katter tidligere og synes det er synd at en katt med et så flott og kjærlig gemytt skal behøve å leve på gata i den tilstanden den er nå.

Jeg har allerede tatt kontakt med dyrebeskyttelsen, men har ikke fått noe ordentlig svar. Jeg vet at de har mye å gjøre, så det er ikke sikkert at de kan gripe inn her.

Er det noen som har noe råd/erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett noen slik katter opp igjennom årene.

Klumpete og fæle og tilsynelatende uten hjem.

Flere av de har faktisk vist seg å ha eiere og ett sted å bo.

Alikevel er jo en katt som er så full av klumper at den plages av det (og det gjør de ganske fort for klumper lugger)

helt klart i mine øyne vanskjøtet.

Hvis du har sett at den over lengre perioder gått slik uten at noen har rensket opp i pelsen dens så hadde det nok vært best for katten å komme og bo hos deg istedet. Eierne kan umulig bry seg stort uansett.

Du klarer ikke å få tatt bilde av den da? Henge opp noen lapper på nærbutikken etc. for å se om noen kjenner den igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har observert den katten i to-tre år. Den har stort sett holdt til i det samme området hele tiden, rundt en bensinstasjon og en restaurant.

Jeg har prøvd å spørre meg litt for, men det er ikke så lett å få informasjon. Et annet problem er at jeg ikke bor i området, jeg går bare på skole der, så jeg pendler 50 minutter hver vei.

Likevel treffer jeg katten 90 % av de gangene jeg går fra bussen og til skolen.

Vanligvis er jeg ikke typen som har energi til å engasjere meg i alle hjemløse dyr, men det er noe spesielt med denne katten.

Den treffer hjerterota mi, for den er alltid så hinsides glad og lykkelig når noe stopper for å prate med den.

Katter med tover og klumper ser man ofte og noen av dem har eiere. Og det trenger ikke alltid å bety vanskjøtsel, det kan også være at katten har rømt. Men noen sier meg at det ikke gjelder denne, den har sannsynligvis vært alt for glad i menneskene sine til å ha stukket av. Og dersom den virkelig har vært vanskjøttet, ville den nok ikke ha vært så glad i mennesker heller.

Så jeg antar at den på et aller annet tidspunkt har blitt overlatt til seg selv. Den er heller ikke sterilisert, for første gang jeg mætte den var den drektig. Vil helst ikke tenke på hvor de ungene har blitt av...

Et annet problem er at jeg har en samboer som (påstår) han ikke liker katter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...