Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilsynelatene hjemløs katt.


shile

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har et spørsmål som jeg håper noen her kan hjelpe meg med.

Jeg har ofte de siste par årene hatt kontakt med en liten svart katt som jeg tror lever ute. Den er liten, med sort pels og gule øyne, pelsen har så mange og store floker at den sannsynligvis skulle ha vært barbert, jeg tror nesten ikke at det er en centimeter av katten som er flokefri, i tilegg til det er den mager og har også hatt flått på seg.

Samtidig er den ekstremt kontaktsøkende overfor mennesker og jeg ser stadig at den "klenger" seg på skoleelever og andre mennesker som går forbi. Det er en veldig fin liten katt som ser ut til å ha et utmerket gemytt, nylig undersøkte jeg pelsen grundig og katten hadde ingenting imot det - altså er den vant til å bli håndtert. Den har ingen ID-merking eller lignende.

Hvordan kan jeg går fram her. Jeg ønsker å hjelpe katten, men kan ikke være hundre prosent sikker på at den ikke har noen eier selv om jeg anser det for overveiende sannsynlig at denne har levd ute noe år. Hvordan undersøker man slike ting på best mulig måte?

Hvis det skulle vise seg at katten ikke har noen eier kunne jeg også godt tenke meg å ta meg av den selv, få ordnet pelsen og få den sterilisert. Jeg har hatt katter tidligere og synes det er synd at en katt med et så flott og kjærlig gemytt skal behøve å leve på gata i den tilstanden den er nå.

Jeg har allerede tatt kontakt med dyrebeskyttelsen, men har ikke fått noe ordentlig svar. Jeg vet at de har mye å gjøre, så det er ikke sikkert at de kan gripe inn her.

Er det noen som har noe råd/erfaringer?

Skrevet

Jeg har også sett noen slik katter opp igjennom årene.

Klumpete og fæle og tilsynelatende uten hjem.

Flere av de har faktisk vist seg å ha eiere og ett sted å bo.

Alikevel er jo en katt som er så full av klumper at den plages av det (og det gjør de ganske fort for klumper lugger)

helt klart i mine øyne vanskjøtet.

Hvis du har sett at den over lengre perioder gått slik uten at noen har rensket opp i pelsen dens så hadde det nok vært best for katten å komme og bo hos deg istedet. Eierne kan umulig bry seg stort uansett.

Du klarer ikke å få tatt bilde av den da? Henge opp noen lapper på nærbutikken etc. for å se om noen kjenner den igjen.

Skrevet

Jeg har observert den katten i to-tre år. Den har stort sett holdt til i det samme området hele tiden, rundt en bensinstasjon og en restaurant.

Jeg har prøvd å spørre meg litt for, men det er ikke så lett å få informasjon. Et annet problem er at jeg ikke bor i området, jeg går bare på skole der, så jeg pendler 50 minutter hver vei.

Likevel treffer jeg katten 90 % av de gangene jeg går fra bussen og til skolen.

Vanligvis er jeg ikke typen som har energi til å engasjere meg i alle hjemløse dyr, men det er noe spesielt med denne katten.

Den treffer hjerterota mi, for den er alltid så hinsides glad og lykkelig når noe stopper for å prate med den.

Katter med tover og klumper ser man ofte og noen av dem har eiere. Og det trenger ikke alltid å bety vanskjøtsel, det kan også være at katten har rømt. Men noen sier meg at det ikke gjelder denne, den har sannsynligvis vært alt for glad i menneskene sine til å ha stukket av. Og dersom den virkelig har vært vanskjøttet, ville den nok ikke ha vært så glad i mennesker heller.

Så jeg antar at den på et aller annet tidspunkt har blitt overlatt til seg selv. Den er heller ikke sterilisert, for første gang jeg mætte den var den drektig. Vil helst ikke tenke på hvor de ungene har blitt av...

Et annet problem er at jeg har en samboer som (påstår) han ikke liker katter..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...