Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilsynelatene hjemløs katt.


shile

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har et spørsmål som jeg håper noen her kan hjelpe meg med.

Jeg har ofte de siste par årene hatt kontakt med en liten svart katt som jeg tror lever ute. Den er liten, med sort pels og gule øyne, pelsen har så mange og store floker at den sannsynligvis skulle ha vært barbert, jeg tror nesten ikke at det er en centimeter av katten som er flokefri, i tilegg til det er den mager og har også hatt flått på seg.

Samtidig er den ekstremt kontaktsøkende overfor mennesker og jeg ser stadig at den "klenger" seg på skoleelever og andre mennesker som går forbi. Det er en veldig fin liten katt som ser ut til å ha et utmerket gemytt, nylig undersøkte jeg pelsen grundig og katten hadde ingenting imot det - altså er den vant til å bli håndtert. Den har ingen ID-merking eller lignende.

Hvordan kan jeg går fram her. Jeg ønsker å hjelpe katten, men kan ikke være hundre prosent sikker på at den ikke har noen eier selv om jeg anser det for overveiende sannsynlig at denne har levd ute noe år. Hvordan undersøker man slike ting på best mulig måte?

Hvis det skulle vise seg at katten ikke har noen eier kunne jeg også godt tenke meg å ta meg av den selv, få ordnet pelsen og få den sterilisert. Jeg har hatt katter tidligere og synes det er synd at en katt med et så flott og kjærlig gemytt skal behøve å leve på gata i den tilstanden den er nå.

Jeg har allerede tatt kontakt med dyrebeskyttelsen, men har ikke fått noe ordentlig svar. Jeg vet at de har mye å gjøre, så det er ikke sikkert at de kan gripe inn her.

Er det noen som har noe råd/erfaringer?

Skrevet

Jeg har også sett noen slik katter opp igjennom årene.

Klumpete og fæle og tilsynelatende uten hjem.

Flere av de har faktisk vist seg å ha eiere og ett sted å bo.

Alikevel er jo en katt som er så full av klumper at den plages av det (og det gjør de ganske fort for klumper lugger)

helt klart i mine øyne vanskjøtet.

Hvis du har sett at den over lengre perioder gått slik uten at noen har rensket opp i pelsen dens så hadde det nok vært best for katten å komme og bo hos deg istedet. Eierne kan umulig bry seg stort uansett.

Du klarer ikke å få tatt bilde av den da? Henge opp noen lapper på nærbutikken etc. for å se om noen kjenner den igjen.

Skrevet

Jeg har observert den katten i to-tre år. Den har stort sett holdt til i det samme området hele tiden, rundt en bensinstasjon og en restaurant.

Jeg har prøvd å spørre meg litt for, men det er ikke så lett å få informasjon. Et annet problem er at jeg ikke bor i området, jeg går bare på skole der, så jeg pendler 50 minutter hver vei.

Likevel treffer jeg katten 90 % av de gangene jeg går fra bussen og til skolen.

Vanligvis er jeg ikke typen som har energi til å engasjere meg i alle hjemløse dyr, men det er noe spesielt med denne katten.

Den treffer hjerterota mi, for den er alltid så hinsides glad og lykkelig når noe stopper for å prate med den.

Katter med tover og klumper ser man ofte og noen av dem har eiere. Og det trenger ikke alltid å bety vanskjøtsel, det kan også være at katten har rømt. Men noen sier meg at det ikke gjelder denne, den har sannsynligvis vært alt for glad i menneskene sine til å ha stukket av. Og dersom den virkelig har vært vanskjøttet, ville den nok ikke ha vært så glad i mennesker heller.

Så jeg antar at den på et aller annet tidspunkt har blitt overlatt til seg selv. Den er heller ikke sterilisert, for første gang jeg mætte den var den drektig. Vil helst ikke tenke på hvor de ungene har blitt av...

Et annet problem er at jeg har en samboer som (påstår) han ikke liker katter..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...