Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilsynelatene hjemløs katt.


shile

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har et spørsmål som jeg håper noen her kan hjelpe meg med.

Jeg har ofte de siste par årene hatt kontakt med en liten svart katt som jeg tror lever ute. Den er liten, med sort pels og gule øyne, pelsen har så mange og store floker at den sannsynligvis skulle ha vært barbert, jeg tror nesten ikke at det er en centimeter av katten som er flokefri, i tilegg til det er den mager og har også hatt flått på seg.

Samtidig er den ekstremt kontaktsøkende overfor mennesker og jeg ser stadig at den "klenger" seg på skoleelever og andre mennesker som går forbi. Det er en veldig fin liten katt som ser ut til å ha et utmerket gemytt, nylig undersøkte jeg pelsen grundig og katten hadde ingenting imot det - altså er den vant til å bli håndtert. Den har ingen ID-merking eller lignende.

Hvordan kan jeg går fram her. Jeg ønsker å hjelpe katten, men kan ikke være hundre prosent sikker på at den ikke har noen eier selv om jeg anser det for overveiende sannsynlig at denne har levd ute noe år. Hvordan undersøker man slike ting på best mulig måte?

Hvis det skulle vise seg at katten ikke har noen eier kunne jeg også godt tenke meg å ta meg av den selv, få ordnet pelsen og få den sterilisert. Jeg har hatt katter tidligere og synes det er synd at en katt med et så flott og kjærlig gemytt skal behøve å leve på gata i den tilstanden den er nå.

Jeg har allerede tatt kontakt med dyrebeskyttelsen, men har ikke fått noe ordentlig svar. Jeg vet at de har mye å gjøre, så det er ikke sikkert at de kan gripe inn her.

Er det noen som har noe råd/erfaringer?

Skrevet

Jeg har også sett noen slik katter opp igjennom årene.

Klumpete og fæle og tilsynelatende uten hjem.

Flere av de har faktisk vist seg å ha eiere og ett sted å bo.

Alikevel er jo en katt som er så full av klumper at den plages av det (og det gjør de ganske fort for klumper lugger)

helt klart i mine øyne vanskjøtet.

Hvis du har sett at den over lengre perioder gått slik uten at noen har rensket opp i pelsen dens så hadde det nok vært best for katten å komme og bo hos deg istedet. Eierne kan umulig bry seg stort uansett.

Du klarer ikke å få tatt bilde av den da? Henge opp noen lapper på nærbutikken etc. for å se om noen kjenner den igjen.

Skrevet

Jeg har observert den katten i to-tre år. Den har stort sett holdt til i det samme området hele tiden, rundt en bensinstasjon og en restaurant.

Jeg har prøvd å spørre meg litt for, men det er ikke så lett å få informasjon. Et annet problem er at jeg ikke bor i området, jeg går bare på skole der, så jeg pendler 50 minutter hver vei.

Likevel treffer jeg katten 90 % av de gangene jeg går fra bussen og til skolen.

Vanligvis er jeg ikke typen som har energi til å engasjere meg i alle hjemløse dyr, men det er noe spesielt med denne katten.

Den treffer hjerterota mi, for den er alltid så hinsides glad og lykkelig når noe stopper for å prate med den.

Katter med tover og klumper ser man ofte og noen av dem har eiere. Og det trenger ikke alltid å bety vanskjøtsel, det kan også være at katten har rømt. Men noen sier meg at det ikke gjelder denne, den har sannsynligvis vært alt for glad i menneskene sine til å ha stukket av. Og dersom den virkelig har vært vanskjøttet, ville den nok ikke ha vært så glad i mennesker heller.

Så jeg antar at den på et aller annet tidspunkt har blitt overlatt til seg selv. Den er heller ikke sterilisert, for første gang jeg mætte den var den drektig. Vil helst ikke tenke på hvor de ungene har blitt av...

Et annet problem er at jeg har en samboer som (påstår) han ikke liker katter..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...