Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden knurrer mot katt


shatique

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Japansk spisshund tispe. Henne har i det siste forandret litt på sin vanelige adferd. Ikke mot meg men mot kattene mine i hjemmet. Jeg har 2 katter så jeg prøver å dele oppmerksomheten min likt på alle 3,men hunden krever jo selvsagt litt mere. I det siste har det hendt når hunden ligger siden av meg å sover i soffaen,så kommer en av kattene og legger seg ned i fanget mitt for å kose. Så pluttselig knurrer hunden til,akkuratt som hun biter katten. Det hele skjer så fort,men jeg ser jo at katten ikke får vondt,men hun skvetter enormt. Jeg har lagt merke til at hunden har litt annen oppførsel mot den ene katten. Shagma,henne er ikke så flink til å si ifra på hunden når henne føler at henne blir alt for nærgående. Mens den andre katta mi Shakira sier ifra,ofte med poten slengende over snuten. Men det er som regel Shagma henne knurrer til. Har også hendt at dette har skjedd når hunden ligger i soffaen og katten går oppe på rygglenet. Da reiser bikkja seg raskt og knurrer. Eller bare for å skremme katten. Om henne bare ligger å i soffaen kan henne knurre når kattene kommer nære. Jeg har prøvd å se i sammenheng på hvorfor dette skjer. Tror nok at det er fordi hunden vil vise at det er hennes plass og hun ikke vil bli forstyrret. Men så blir jeg liksom litt forvirret av det hele fordi like etterpå så kan de leke sammen og sove siden av hverandre. Hunden vasker t.o.m katten på hodet og viser omsorg.

Hva skal jeg som eier gjøre i en slik situasjon? Det har jo ikke vært slik tidligere,jeg vet også godt at hunden ikke vil gjøre kattene mine noe vondt i den forstand å direkte skade de fordi jeg ser jo så tydelig at hunden er innmari glad i kattene.

Skrevet

Hunden din vil nok forsvare liggeplassen sin, og forteller kattene at de bør holde seg unna. Hun ville nok gjort det samme om det var en annen hund som kom i sofaen også.

Jeg ville tatt hunden ned fra sofaen når hun viser slik oppførsel. Hun ser nok på sofaen som "sin" plass, og i verste fall kan hun begynne å knurre når andre mennesker som f.eks barn setter seg der også. :P Å knurre er bare en advarsel, neste steg kan være glefse eller bite. :flowers:

Skrevet

Ligger hunden i nærheten av katten når dette skjer? Skjer det umiddelbart etter at katten har kommet eller er alt ro og fordragelighet ogSÅ knurrer hunden plutselig?

Hvis hunden ligger i nærheten og knurrer umiddelbart, så kan det være noe så "enkelt" at den har vondt et sted og ikke helt stoler på hva katten har tenkt å gjøre i hundens nærhet. Jeg ser det på Soffen til tider. Etter at katten deiset ned på ham mens han var neddopet etter røntgen, så takler han dårlig at hun kommer og legger seg i nærheten av ham idag. Ikke dårlig i den forstand at han snapper etter henne, men slik at han trekker seg vekk og ut av sofaen for å forsikre seg om at det ikke skjer noe. Hvis han ligger i den ene enden og hun hopper opp i den andre, så enser han henne knapt. Men hvis hun altså beveger seg inn mot ham, slik at sofaen nok "gir under" ham etter hennes vekt, så blir han litt "ille berørt" på en måte.

Hvor gammel er forresten hunden din, kontra hvor lenge hun har snappet etter pusene?

Skrevet

Takk for begge svarene. Jeg tror nok at jeg skal gjøre det slik at kun 1 av dyrene kan være i soffaen å kose om gangen. For å unngå kranglingen. Hun knurrer kun når katten kommer for å legge seg ned å kose,eller om de kommer for nære når voffsen ligger å sover,å føler katten kommer for nære. Selv om katten ikke har lagt sin interesse på hunden akkuratt da. Håper det blir forbedringer her etter hvert. :flowers:

Skrevet

Ja, kanskje det er løsningen. Jeg ville imidlertid bedt hunden om å gå ned hvis den knurret. Her i huset har ikke Sofus noe mer han skulle ha sagt enn kattene. De var videre her før ham. Når han lett kunne tatt dem, så betyr det at jeg går imellom og gir ham beskjed.

Nå får ikke Sofus kjeft når jeg ber ham gå ned. Men jeg forsøker å lære ham å gå "bort" hvis noe plager ham- enn å bli liggende å knurre. Så dette medfører at hver gang han synes katten blir for "nær" og går bort, så får han ros i bøtter og spann :icon_redface:

Hvorfor? Jo fordi det er gull verdt at en har en hund som går vekk fra en situasjon enn å bli værende der og "hevde" sin plass. I en sofa er dette videre helt malplassert. Videre jobber jeg med å få den samme adferden utendørs i evt. konflikter med hunder (eller mennesker hvis det skulle oppstå).

Skrevet

Ja det virker som rett måte å takle det hele på. Har ikke vært noe av den knurringen de siste dagene. Fordi jeg passer på at begge ikke skal være i soffaen samtidig. Det har gått strålende allerede. Så da var det nok løsningen på det hele her i hus iallefall. Charmy knurrer ikke mot andre dyr,hunder vi møter eller noe annet. Så det var nok bare det at hun skal vise at det er hennes plass. Men nå ser det ut som den knurre adferden har forsvunnet i denne omgang. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...