Gå til innhold
Hundesonen.no

kaster opp maten etter en stund


Recommended Posts

Tia har de siste mnd begynt å kaste opp maten sin innimellom. Det skjer nesten alltid i sammenheng med at hun får mat eller vann, og hun kaster som oftest opp fra rett etter at hun har drukket/spist, til 30-60 minutter senere. Maten er som oftest lite fordøyet så hun spiser det opp igjen før jeg får blunket og da pleier hun ikke å kaste opp mer.

Når hun er veldig tørst og drikker mye og fort hender det at hun spyr, men jeg ser ingen sammenheng med maten. For i gårkveld tok hun måltidet ganske med ro (i forhold til hva hun pleier å gjøre) og allikevel spydde hun det opp igjen 10 minutter senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia har de siste mnd begynt å kaste opp maten sin innimellom. Det skjer nesten alltid i sammenheng med at hun får mat eller vann, og hun kaster som oftest opp fra rett etter at hun har drukket/spist, til 30-60 minutter senere. Maten er som oftest lite fordøyet så hun spiser det opp igjen før jeg får blunket og da pleier hun ikke å kaste opp mer.

Når hun er veldig tørst og drikker mye og fort hender det at hun spyr, men jeg ser ingen sammenheng med maten. For i gårkveld tok hun måltidet ganske med ro (i forhold til hva hun pleier å gjøre) og allikevel spydde hun det opp igjen 10 minutter senere.

Kan det være noe så enkelt som at hun er ganske (veldig?) tom i magen før hun spiser også spiser hun mye og fort? Da kan ofte kroppen "støte det fra seg" igjen, og hunden spiser det opp på nytt.. (ugh)

Spiser hun foret tørt? Har du prøvd å gi henne det oppbløtt istedenfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være noe så enkelt som at hun er ganske (veldig?) tom i magen før hun spiser også spiser hun mye og fort? Da kan ofte kroppen "støte det fra seg" igjen, og hunden spiser det opp på nytt.. (ugh)

Spiser hun foret tørt? Har du prøvd å gi henne det oppbløtt istedenfor?

Jeg tenkte også på dette... Hva med evt å prøve å gi henne flere små måltider..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som de som har skrevet over at Tia muligens er veldig tom i magen/veldig sulten når hun får mat, og at hun kaster maten i seg alt for fort. Du skriver ikke antall måltider Tia får i løpet av en dag. Får hun bare et måltid er det jo ikke så at hun kaster maten i seg, hun er tross alt labrador.. :)

Min forrige hund (Sophus) hadde store problemer med mage og tarm, og vi ble fortalt av flere veterinærer (blant annet av en professor i indermedisin på vet.høgskolen) at det er mest gunstig for hundens fordøyelse at den spiser 3 ganger om dagen.

Så kanskje det kunne verdt et forsøk, å gi oppbløtet mat morgen, middag og kveld? Om hun da ikke slutter å kaste opp mat kan det være en ide å ta en veterinærsjekk, se etter innsnevringer i spiserører f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du forresten om hun tygger maten sin ordentlig? Hunder som nesten bare "støvsuger" maten i seg kan også kaste opp etter et måltid siden det blir utrolig "kraftig" for magen å få så mye tørrfor som nesten ikke er tygd på engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kaldt vann får hun ? Jeg har "hørt" at noen hunder kaster opp av for kaldt vann..

Min får ikke kaldt vann pga mulig fare for mageomdreining pga stor rase .Dette er noe jeg har lest om i leonbergerklubben i Sverige..Vet ikke OM det har noe å si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, hun får to måltider om dagen, morgen og kveld og ofte litt råfôr midt på dagen. Hun går på eukanuba og har alltid gått på det, men det er kun de siste mnd hun har begynt å kaste det opp (og hun kaster opp råfôret også med en gang og det går hvertfall ned på høykant). Det jeg tror er som dere at hun kaster det i seg for fort, og tygger for dårlig. Men det er allikevel veldig rart for noen ganger tvinger jeg henne til å spise roligere ved å håndmate henne, og allikevel har hun kastet opp (men selv om jeg mater henne for hånd er hun fæl til å ikke tygge, bare sluke). Hun spiser alltid fort når Cita er i nærheten, eller andre hunder generelt (hun vokter mat ovenfor andre hunder og må kaste det i seg før noen andre hunder kommer bort), men også når Cita ikke er der og hun tar det noenlunde med ro kaster hun det opp.

Hun kaster IKKE opp etter hvert måltid eller hver dag, men det skjer ofte flere ganger i uken ja.

Jeg skal prøve å bløte det opp. Det jeg har lagt merke til er at hun ofte, mens hun spiser, spiser så raskt at hun liksom må svelge det på nytt og trekker inn luft med nesen (så utrolig vanskelig å forklare, men dere har helt sikkert sett det før) også .. eh.. raper hun alltid etter at hun har spist.

Jeg pleier alltid å gå hundene veldig kaldt vann, jeg skyller skålen flere ganger og gir det til dem. Det ser ikke ut til å være et problem med mindre hun drikker veldig mye på en gang (har derimot ikke lagt merke til om vannet bare er iskaldt de gangene hun kaster opp). En gang hadde vi vært i juniorhandler ringen i et kvarter om gangen og hun hadde fått masse godbiter som tydeligvis gjorde henne veldig tørst, hun fikk drikke som hun ville med en gang vi kom ut og da spydde hun rett etterpå. Det samme på toget hvor og da fikk hun iskaldt vann og spydde alt opp igjen.

Ps; Tia er ingen labrador, men en australian shepherd :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Det jeg har lagt merke til er at hun ofte, mens hun spiser, spiser så raskt at hun liksom må svelge det på nytt og trekker inn luft med nesen (så utrolig vanskelig å forklare, men dere har helt sikkert sett det før) også .. eh.. raper hun alltid etter at hun har spist.

...

Ps; Tia er ingen labrador, men en australian shepherd :blink:

Har du forsøkt forhøyet mat og vannskåler? Det skal visstnok hjelpe mot luft i magen, og slik Tia spiser høres det ut som at hun får veldig mye luft i magen både når hund spiser og drikker..? Jeg satte matskålen til Sophus på en liten krakk og det halp faktisk, for han var fæl til å rape. Men jeg ville nok sjekket spiserøret hennes hos veterinær om dette fortsetter, det kan jo ganske enkelt bare være noe som har sittet på tvers i spiserøret (en flis o.l) og skapt irritasjon eller som nevnt en innsnevring.

(Og jeg som var sikker på du hadde en super-glupsk labbis.. :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forsøkt forhøyet mat og vannskåler? Det skal visstnok hjelpe mot luft i magen, og slik Tia spiser høres det ut som at hun får veldig mye luft i magen både når hund spiser og drikker..? Jeg satte matskålen til Sophus på en liten krakk og det halp faktisk, for han var fæl til å rape. Men jeg ville nok sjekket spiserøret hennes hos veterinær om dette fortsetter, det kan jo ganske enkelt bare være noe som har sittet på tvers i spiserøret (en flis o.l) og skapt irritasjon eller som nevnt en innsnevring.

(Og jeg som var sikker på du hadde en super-glupsk labbis.. :rolleyes: )

Jeg har snakket med en veterinær om det å svelge luft, og han sa at både det å bruke matstativ og bløte opp fôret ikke ville hjelpe på det. Men jeg har tatt vann i maten de siste gangene nå, for da klarer hun ikke å spise det like fort.

Jeg har en mat-glad labrador også, men det er ikke Tia :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...