Gå til innhold
Hundesonen.no

Velkommen hjem, lille Aynï!


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Caroline: det navnet likte typen veldig godt! :|

Nå kjører vi og henter henne, lille snuppa vår! Kjempespennende! Tar vel sin tid før det blir en oppdatering her nå med mindre hun slukner som et lys med en gang hun er her (tvilsomt), men håper å få skrevet litt i kveld. :P Aynï har forresten fått seg egen side på hjemmesiden nå, den blir nok oppdatert etterhvert som vi blir enda bedre kjent med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig liten snuppe og vakkert navn. Når du setter ¨over ien, mener du da at trykket skal være der? Da ville jeg skrevet Ayní, men det er jo fordi jeg er "litt" latinisert :| .

¨, som jeg ikke husker hva heter er vel her en form for lydskrift som brukes for ord fra...(jeg nevner i fleng) indisk, kinesisk, quechua... Veldig søtt med den skrivemåten, og det passer flott til en liten, litt heftig men gullig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig liten snuppe og vakkert navn. Når du setter ¨over ien, mener du da at trykket skal være der? Da ville jeg skrevet Ayní, men det er jo fordi jeg er "litt" latinisert :ahappy: .

¨, som jeg ikke husker hva heter er vel her en form for lydskrift som brukes for ord fra...(jeg nevner i fleng) indisk, kinesisk, quechua... Veldig søtt med den skrivemåten, og det passer flott til en liten, litt heftig men gullig hund.

Ja, jeg vet at det nok burde vært stavet annerledes, og at ï bør stå i forbindelse med en annen vokal, slik at lyden da blir skilt ut fra den andre vokalen slik at det ikke blir en diftong. Men jeg synes at ï er en så vakker bokstav, så derfor ble det sånn! :closedeyes:

Nå er vi forresten kommet hjem, ja. Bilturen hjem gikk greit, hun peip pittelitt. Satt i fanget hele tiden og var vel dautrøtt stakkars. Hadde vært ute med de andre hundene, og det var besøk av en familie med to små jenter, og de hadde jo kost og lekt med de (med tilhørende hyling fra jentene siden valpetenner jo er ganske skarpe..). Så stod stalldøren åpen, så de hadde vært der, og de hadde også vært en tur i hestehengeren og lekt seg i sagflisen, så de så jo ikke ut noen av de! :wub: Så Aynï var fryktelig trøtt, stakkars. Hun ville forresten gjerne sitte sånn at hun hadde utsikt ut da vi kjørte, og aller helst på skulderen. Det blir nok bur fra nå av tenker jeg, men jeg liker å ha valpen i fanget den første turen, og ha mulighet til å se hvordan den reagerer.

Stakk innom Rema på veien hjem for å kjøpe noen småting, og jeg og Aynï stod utenfor og ventet. Hun rullet jo nesten rundt mens hun prøvde å klø av seg det ekle ekle halsbåndet, men ble lett distrahert da hun så folk som gikk forbi; da styrtet hun etter de og skulle hilse. Så kom det en dame som var såå begeistret for henne; "Det må jo være verdens miiiinste hund..!" ropte hun, og kom og fikk hilse.

Så kom vi hjem og jeg og typen gikk inn til Tulla i tur og orden og hilste på henne og lot henne få lukte på oss. DET luktet interessant, det! Aynï fikk gjøre seg litt kjent i hagen, og så slapp vi Tulla ut. Gikk kjempebra; Aynï holdt på å leke med en punktert ball (som er dobbelt så stor som henne) sammen med Bjarte, da Tulla kom og snuste på henne. Hun oppdaget vel ikke helt hva som skjedde til å begynne med, men da hun så den digre hunden Tulla, ble hun nok litt paff ja. Hun satt seg boms ned og bare så på henne, var ikke så høy i hatten da. Og Tulla på sin side stod der og logret på sitt mest vennlige vis og prøvde å overbevise henne om at hun var snill. Dumme Tulla, etterhvert som Aynï ble mer trygg i trøyen, skulle Tulla leke. Hun skjønner ikke at så små valper ikke er noe særlig å leke med, så hun prøvde å daske litt på henne med labben og å dytte på henne med snuten. Lille snuppa trillet rundt ved en anledning, ellers har vi unngått det aller verste. Tulla hører godt etter, så når jeg sier hun må gi seg og være forsiktig, så gjør hun det. Trodde egentlig det ville bli verre, men så langt så bra. :P Det er rart å se hvordan Tulla oppfører seg med sånne yngre hunder; hun GÅR, virkelig går rolig og behersket; verdig og voksent. Hun var jo sånn med Ymer krisehjemshunden også; tydelig demonstrerte at her hadde hun kontrollen, roen og selvsikkerheten på plass, og her skal vi være rolig og stille og oppføre oss fint. Samtidig slipper/slapp hun seg løs, og vil gjerne leke. Var jo greit nok med Ymer, men med Aynï er det nok litt tidlig enda.. Hun må i alle fall bli varm i trøya først!

Deretter gikk vi inn, lagde oss litt mat, og etter at Aynï hadde lekt litt med en pipeleke, la begge hundene seg ned under bordet ved siden av hveradre, og sovnet. Nå har de flyttet litt på seg, så nå ligger Tulla her ved siden av meg i sofaen, og Aynï som ikke kommer opp selv enda, ligger ved foten min. :icon_redface: Nå gleder jeg meg bare til å tørke tiss og bajs og fjerne valpetenner fra sokkene mine! :P Håper på en valpetid med bitemerker oppetter armene og masse sprell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooo! Jeg har to hunder med næringsvett! :icon_redface: Aynï kastet seg over maten sin, og nå er hun kulerund! Tulla fikk litt hun også, og så fikk hun slikke restene, så da er hun også godt fornøyd. Mat på denne tiden av døgnet, liksom? Hun pleier jo vanligvis å få kun om kvelden, og noen ganger om morgenen, så dette er vel himmel på jord for hennes del..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Batteriet har ligget litt på lading nå, men det har tydeligvis kort levetid, så nå har hun lagt seg til for å sove igjen.. Tisset ute to ganger, og inne en gang på avisene jeg har lagt ut. Flinke Aynï! Bilder må jeg prøve å få tatt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aww, jeg så dere ute på tur for 2 min. siden! Så utrolig liten og søt hun er!

Som du spionerer da! :wub::icon_redface: Ja, hun ER søt! Og det var veldig rart å gå med halsbånd, måtte helst klø seg, men da hun fant ut at jeg og Tulla etterhvert forsvant vår vei, måtte hun klø litt mens hun gikk, og det gikk jo så som så.. :rolleyes:

Til nå har hun vært en drømmevalp! Ikke engang snille Tulla kan måle seg med henne; jeg trodde jeg var heldig da jeg hadde Tulla som valp; hun var veldig enkel, men dette er jo bare barnemat i forhold.. :ahappy: Tror nesten jeg kunne hatt tre, jeg.. :closedeyes: Men det går seg vel til; om noen dager eller uker (eller kanskje allerede i morgen) henger hun i alt som finnes av tær og klær.. Hun har tisset og bajset ute, og inne har hun tisset to ganger på aviser vi har lagt ut, så foreløpig null vasking, gitt. Nå skal vi legge oss, håper hun roer seg ved siden av sengen min; har tenkt å legge oppi en varmeflaske med pels på, for det kan være litt kaldt på soverommet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du spionerer da! :icon_redface::ahappy: Ja, hun ER søt! Og det var veldig rart å gå med halsbånd, måtte helst klø seg, men da hun fant ut at jeg og Tulla etterhvert forsvant vår vei, måtte hun klø litt mens hun gikk, og det gikk jo så som så.. :rolleyes:

Haha, jeg kjørte forbi dere i svingen ved follokiosken. Så ut som det var veldig spennende å følge med på bilen som kjørte forbi! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige lille Aynï som bare er snill og flink :rolleyes:

Som sagt, noen ganger dytter skjebnen deg i rumpa og da skal du høre på, ikke sant?

Å så morsomt det blir framover da, og så fint at Tulla bare er god og grei!

Livet er deilig, ikkesant? :icon_redface:

Gleder meg til flere bilder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg kjørte forbi dere i svingen ved follokiosken. Så ut som det var veldig spennende å følge med på bilen som kjørte forbi! :P

Det VAR dere, ja?! Jeg kjenner ikke igjen folk i mørke biler midt på natta, haha! :P Og ja, hun ER virkelig virkelig liten. Skikkelig knøtt-liten!

Herlige lille Aynï som bare er snill og flink :rolleyes:

Som sagt, noen ganger dytter skjebnen deg i rumpa og da skal du høre på, ikke sant?

Å så morsomt det blir framover da, og så fint at Tulla bare er god og grei!

Livet er deilig, ikkesant? :P

Gleder meg til flere bilder

Hehe, du og den skjebnen, altså! :P Til nå har vi møtt på få problemer, hadde vel nesten trodd det ville vært verre enn dette, både med tanke på valpestreker og hvordan det skulle gå med hun og Tulla sammen, men alt har gått strålende, og jeg kan ikke klage på noe (bortsett fra at Tulla i begynnelsen ville leke med henne, men men..).

Hun våknet i dag halv ni, peip litt, så jeg tok ned hånden til henne (hun ligger i valpegrind ved siden av sengen), mens jeg forberedte meg på å stå opp. Men hun sluttet, og dermed sovnet jeg, så da sov vi helt til hun våknet igjen ti på halv elleve! :P Hadde ikke stilt klokka, for av erfaring vet jeg at valper piper når de vil stå opp og begynne på dagen, så jeg tenkte den startet vel tidlig nok en søndag uansett, men den gang ei..! :flowers:

Det ligger en del bilder i galleriet på hjemmesiden hennes :P

Svarer for deg jeg, Huldra *knis*

Helt i orden! Holder akkurat på å laste inn noen nye bilder fra i går og i dag, så hvis jeg får tid før hun våkner igjen, så blir det vel flere bilder der snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo å nevne at hun er nydelig, jeg har sett alle bildene på hjemmesiden :flowers: Søt liten dame!

Hehe, du tok det kanskje for gitt at jeg skjønte det automatisk..! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er helskjønn :flowers: Blir ikke akkurat mindre valpesyk av dette, men siden det er en kronisk lidelse kan jeg like gjerne be om flere bilder :P

Og flere bilder er det akkurat blitt! Har lagt ut to nye album i galleriet på hjemmesiden; det ene hvor Aynï er klatremus; hun likte ikke helt valpegrinden vi hadde laget til. Planen var å ha henne der når vi etterhvert skal begynne å trene på å være alene, og å sove der på natten (mest for å skjerme henne fra Tullas voldsomme lekne labber mens hun enda er så lita; det er rått parti med et par kilo mot noen og tjue). Men det var slett ikke stas med egen grind, nei! Kan skjønne jeg ikke kunne sitte i sofaen fire meter lengre borte og bare se på henne! Bortskjemt har hun blitt; hun er jo vant til å være i valpegrind fra oppdretter, men en halv dag, og vips høres hun ut som en stukken gris! <_<

Ble noen agilitybilder av Tulla også, men det får dere bare tåle.. :closedeyes: Og så har jeg prøvd å tatt noen bilder av begge to sammen, men det var ikke så lett å få frem størrelsesforskjellen på de, men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...