Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp tabbe..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skrevet

Skulle klippe klørene til Bea for litt siden.. Hun har hele tiden vært litt småredd for kloklipp så vi har brukt lang tid på å lære henne å vende seg til det. Forsiktig klipping, mye ros og belønning.. Forrige gang jeg klippet klørene kunne jeg for første gang gjøre det alene uten at sambo måtte stå og distrahere henne med godbiter. Da var jeg selvsagt overlykkelig og glad over at vi hadde kommet så langt i treningen!

I dag gikk det derimot ikke så veldig bra.. Jeg klarte å klippe over nerven to ganger :) Hun slo seg fullstendig vrang og til slutt måtte jeg bare gi opp og fikk ikke klippet alle klørene.. Jeg reagerte kanskje litt feil, og burde nok kanskje forholdt meg litt roligere men det er lite å gjøre med det nå..

Nå lar hun meg ikke en gang se nærmere på klørene hennes, noe som aldri har vært et problem tidligere. Er redd jeg aldri får klippe klørene hennes igjen.. Så har jeg fryktelig dårlig samvittighet!

Noen gode tips til hvordan jeg skal takle dette framover? Sambo fåreslo at vi kan bare berøre klørene hennes med klotangen hver dag framover og belønne masse. Dvs gå tilbake i treningen.. Evt andre tips?

Skrevet

Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Skrevet

Huff da.. Ikke kjekt når du har en hund som allerede er redd for å bli klippet. Jeg hadde gått helt tilbake treningen. Ta dere god tid, og ikke klipp mer en en klo om gangen osv (når dere har komt så langt da.)

Skrevet

Dyrlegen jeg brukte før klipte over en klo på Buster da han var 3 måneder...etter det var han livredd for saksa. Det jeg gjorde var å legge klosaksa på gulvet så han ikke reagerte som en propell hver gang jeg tok den frem lenger, og når jeg skulle klippe så tok jeg meg god tid. Jeg lot ham få roe seg etter hver klo, men han måtte sitte på samme sted. Jeg lot ham ikke få lov til å stikke av. Etter hvert ser det ut til at han har forstått at dette må han bare finne seg i. Jeg prøvde med noe godbiter i begynnelsen, men fant fort ut at det ble bare stress, mye lettere å bare kreve av ham at han faktisk må tåle å sitte stille på fanget mens jeg klipper. Han får heller godbiten etterpå

Skrevet
Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Hun vrir seg unna, spreller og kommer seg løs og løper vekk og gjemmer seg bak noen stoler her. Hun er veldig sterk nå så jeg klarer ikke å holde henne fast om jeg skulle prøve på det.

Hun piper før vi i det hele tatt har klippet kloen.

Det var det som skjedde i går etter jeg klippet feil...

Før det har det som sagt gått veldig fint etter mye trening..

men jeg får vel bare starte på nytt!

Skrevet

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Skrevet

Jeg har vært der du er og kommet videre :| så det går. Mitt råd er å klippe kjempeofte, og å klippe så lite at du er 100% sikker på at du ikke klipper feil. Da er ikke du nervøs, det kjenner hunden, og det gjør det hele BITTELITT enklere. Det går godt an å begynne med å bare ta fram saksa og la hunden snuse på den. Trinn to er da å klikke med saksa uten at du er helt innpå kloa, eller å dunke på kloa. Gjør du det hver dag, rekker du på en to-tre uker å komme i rute med klippingen igjen, uten altfor mye protester. Jeg er litt enig med Huldra i at hunden ikke trenger like det, men det ER definitivt enklere og tryggere å klippe en hund som ikke protesterer så fælt. Men jeg MÅ ha hunden liggende på rygg, ellers har jeg ikke kontroll i det hele tatt.

Lykke til!

Skrevet

Jeg synes det med berøring var en super ide' :icon_redface: Da Arwen var liten var han litt slurven med dekken sin, så da gikk jeg helt tilbake og begynte på nytt og det gikk kjempe bra! Syns du bør gå helt tilbake, da går det nok mye lettere. Jeg har også klippet over nerven en gang, ikke mye, men litt. Han trakk seg litt tilbake, men jeg holdt poten hans litt etterpå og belønnet. Nå er det ingen problem :ahappy:

Skrevet
Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Fikk tips om denne teknikken av en hundefrisør en gang men det funker ikke så godt for meg.. Bea vil ikke stå i ro og jeg føler heller ikke at jeg ser ordentlig. Syns det er lettere når hun ligger, da er det lettere for meg å se nøye på klørene hennes, de er jo svarte og det er vanskelig å se hvor jeg skal klippe når hun står. Er heller ikke lett å holde henne fast mellom knærne mine da hun ikke ser ut til å ville akseptere det.. hun vrir seg lett unna, er ganske sterk.. eller jeg er ganske svak i knærene :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...