Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp tabbe..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skulle klippe klørene til Bea for litt siden.. Hun har hele tiden vært litt småredd for kloklipp så vi har brukt lang tid på å lære henne å vende seg til det. Forsiktig klipping, mye ros og belønning.. Forrige gang jeg klippet klørene kunne jeg for første gang gjøre det alene uten at sambo måtte stå og distrahere henne med godbiter. Da var jeg selvsagt overlykkelig og glad over at vi hadde kommet så langt i treningen!

I dag gikk det derimot ikke så veldig bra.. Jeg klarte å klippe over nerven to ganger :) Hun slo seg fullstendig vrang og til slutt måtte jeg bare gi opp og fikk ikke klippet alle klørene.. Jeg reagerte kanskje litt feil, og burde nok kanskje forholdt meg litt roligere men det er lite å gjøre med det nå..

Nå lar hun meg ikke en gang se nærmere på klørene hennes, noe som aldri har vært et problem tidligere. Er redd jeg aldri får klippe klørene hennes igjen.. Så har jeg fryktelig dårlig samvittighet!

Noen gode tips til hvordan jeg skal takle dette framover? Sambo fåreslo at vi kan bare berøre klørene hennes med klotangen hver dag framover og belønne masse. Dvs gå tilbake i treningen.. Evt andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen jeg brukte før klipte over en klo på Buster da han var 3 måneder...etter det var han livredd for saksa. Det jeg gjorde var å legge klosaksa på gulvet så han ikke reagerte som en propell hver gang jeg tok den frem lenger, og når jeg skulle klippe så tok jeg meg god tid. Jeg lot ham få roe seg etter hver klo, men han måtte sitte på samme sted. Jeg lot ham ikke få lov til å stikke av. Etter hvert ser det ut til at han har forstått at dette må han bare finne seg i. Jeg prøvde med noe godbiter i begynnelsen, men fant fort ut at det ble bare stress, mye lettere å bare kreve av ham at han faktisk må tåle å sitte stille på fanget mens jeg klipper. Han får heller godbiten etterpå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Hun vrir seg unna, spreller og kommer seg løs og løper vekk og gjemmer seg bak noen stoler her. Hun er veldig sterk nå så jeg klarer ikke å holde henne fast om jeg skulle prøve på det.

Hun piper før vi i det hele tatt har klippet kloen.

Det var det som skjedde i går etter jeg klippet feil...

Før det har det som sagt gått veldig fint etter mye trening..

men jeg får vel bare starte på nytt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der du er og kommet videre :| så det går. Mitt råd er å klippe kjempeofte, og å klippe så lite at du er 100% sikker på at du ikke klipper feil. Da er ikke du nervøs, det kjenner hunden, og det gjør det hele BITTELITT enklere. Det går godt an å begynne med å bare ta fram saksa og la hunden snuse på den. Trinn to er da å klikke med saksa uten at du er helt innpå kloa, eller å dunke på kloa. Gjør du det hver dag, rekker du på en to-tre uker å komme i rute med klippingen igjen, uten altfor mye protester. Jeg er litt enig med Huldra i at hunden ikke trenger like det, men det ER definitivt enklere og tryggere å klippe en hund som ikke protesterer så fælt. Men jeg MÅ ha hunden liggende på rygg, ellers har jeg ikke kontroll i det hele tatt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det med berøring var en super ide' :icon_redface: Da Arwen var liten var han litt slurven med dekken sin, så da gikk jeg helt tilbake og begynte på nytt og det gikk kjempe bra! Syns du bør gå helt tilbake, da går det nok mye lettere. Jeg har også klippet over nerven en gang, ikke mye, men litt. Han trakk seg litt tilbake, men jeg holdt poten hans litt etterpå og belønnet. Nå er det ingen problem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Fikk tips om denne teknikken av en hundefrisør en gang men det funker ikke så godt for meg.. Bea vil ikke stå i ro og jeg føler heller ikke at jeg ser ordentlig. Syns det er lettere når hun ligger, da er det lettere for meg å se nøye på klørene hennes, de er jo svarte og det er vanskelig å se hvor jeg skal klippe når hun står. Er heller ikke lett å holde henne fast mellom knærne mine da hun ikke ser ut til å ville akseptere det.. hun vrir seg lett unna, er ganske sterk.. eller jeg er ganske svak i knærene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...