Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp tabbe..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skulle klippe klørene til Bea for litt siden.. Hun har hele tiden vært litt småredd for kloklipp så vi har brukt lang tid på å lære henne å vende seg til det. Forsiktig klipping, mye ros og belønning.. Forrige gang jeg klippet klørene kunne jeg for første gang gjøre det alene uten at sambo måtte stå og distrahere henne med godbiter. Da var jeg selvsagt overlykkelig og glad over at vi hadde kommet så langt i treningen!

I dag gikk det derimot ikke så veldig bra.. Jeg klarte å klippe over nerven to ganger :) Hun slo seg fullstendig vrang og til slutt måtte jeg bare gi opp og fikk ikke klippet alle klørene.. Jeg reagerte kanskje litt feil, og burde nok kanskje forholdt meg litt roligere men det er lite å gjøre med det nå..

Nå lar hun meg ikke en gang se nærmere på klørene hennes, noe som aldri har vært et problem tidligere. Er redd jeg aldri får klippe klørene hennes igjen.. Så har jeg fryktelig dårlig samvittighet!

Noen gode tips til hvordan jeg skal takle dette framover? Sambo fåreslo at vi kan bare berøre klørene hennes med klotangen hver dag framover og belønne masse. Dvs gå tilbake i treningen.. Evt andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen jeg brukte før klipte over en klo på Buster da han var 3 måneder...etter det var han livredd for saksa. Det jeg gjorde var å legge klosaksa på gulvet så han ikke reagerte som en propell hver gang jeg tok den frem lenger, og når jeg skulle klippe så tok jeg meg god tid. Jeg lot ham få roe seg etter hver klo, men han måtte sitte på samme sted. Jeg lot ham ikke få lov til å stikke av. Etter hvert ser det ut til at han har forstått at dette må han bare finne seg i. Jeg prøvde med noe godbiter i begynnelsen, men fant fort ut at det ble bare stress, mye lettere å bare kreve av ham at han faktisk må tåle å sitte stille på fanget mens jeg klipper. Han får heller godbiten etterpå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Hun vrir seg unna, spreller og kommer seg løs og løper vekk og gjemmer seg bak noen stoler her. Hun er veldig sterk nå så jeg klarer ikke å holde henne fast om jeg skulle prøve på det.

Hun piper før vi i det hele tatt har klippet kloen.

Det var det som skjedde i går etter jeg klippet feil...

Før det har det som sagt gått veldig fint etter mye trening..

men jeg får vel bare starte på nytt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der du er og kommet videre :| så det går. Mitt råd er å klippe kjempeofte, og å klippe så lite at du er 100% sikker på at du ikke klipper feil. Da er ikke du nervøs, det kjenner hunden, og det gjør det hele BITTELITT enklere. Det går godt an å begynne med å bare ta fram saksa og la hunden snuse på den. Trinn to er da å klikke med saksa uten at du er helt innpå kloa, eller å dunke på kloa. Gjør du det hver dag, rekker du på en to-tre uker å komme i rute med klippingen igjen, uten altfor mye protester. Jeg er litt enig med Huldra i at hunden ikke trenger like det, men det ER definitivt enklere og tryggere å klippe en hund som ikke protesterer så fælt. Men jeg MÅ ha hunden liggende på rygg, ellers har jeg ikke kontroll i det hele tatt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det med berøring var en super ide' :icon_redface: Da Arwen var liten var han litt slurven med dekken sin, så da gikk jeg helt tilbake og begynte på nytt og det gikk kjempe bra! Syns du bør gå helt tilbake, da går det nok mye lettere. Jeg har også klippet over nerven en gang, ikke mye, men litt. Han trakk seg litt tilbake, men jeg holdt poten hans litt etterpå og belønnet. Nå er det ingen problem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Fikk tips om denne teknikken av en hundefrisør en gang men det funker ikke så godt for meg.. Bea vil ikke stå i ro og jeg føler heller ikke at jeg ser ordentlig. Syns det er lettere når hun ligger, da er det lettere for meg å se nøye på klørene hennes, de er jo svarte og det er vanskelig å se hvor jeg skal klippe når hun står. Er heller ikke lett å holde henne fast mellom knærne mine da hun ikke ser ut til å ville akseptere det.. hun vrir seg lett unna, er ganske sterk.. eller jeg er ganske svak i knærene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...