Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp tabbe..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skrevet

Skulle klippe klørene til Bea for litt siden.. Hun har hele tiden vært litt småredd for kloklipp så vi har brukt lang tid på å lære henne å vende seg til det. Forsiktig klipping, mye ros og belønning.. Forrige gang jeg klippet klørene kunne jeg for første gang gjøre det alene uten at sambo måtte stå og distrahere henne med godbiter. Da var jeg selvsagt overlykkelig og glad over at vi hadde kommet så langt i treningen!

I dag gikk det derimot ikke så veldig bra.. Jeg klarte å klippe over nerven to ganger :) Hun slo seg fullstendig vrang og til slutt måtte jeg bare gi opp og fikk ikke klippet alle klørene.. Jeg reagerte kanskje litt feil, og burde nok kanskje forholdt meg litt roligere men det er lite å gjøre med det nå..

Nå lar hun meg ikke en gang se nærmere på klørene hennes, noe som aldri har vært et problem tidligere. Er redd jeg aldri får klippe klørene hennes igjen.. Så har jeg fryktelig dårlig samvittighet!

Noen gode tips til hvordan jeg skal takle dette framover? Sambo fåreslo at vi kan bare berøre klørene hennes med klotangen hver dag framover og belønne masse. Dvs gå tilbake i treningen.. Evt andre tips?

Skrevet

Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Skrevet

Huff da.. Ikke kjekt når du har en hund som allerede er redd for å bli klippet. Jeg hadde gått helt tilbake treningen. Ta dere god tid, og ikke klipp mer en en klo om gangen osv (når dere har komt så langt da.)

Skrevet

Dyrlegen jeg brukte før klipte over en klo på Buster da han var 3 måneder...etter det var han livredd for saksa. Det jeg gjorde var å legge klosaksa på gulvet så han ikke reagerte som en propell hver gang jeg tok den frem lenger, og når jeg skulle klippe så tok jeg meg god tid. Jeg lot ham få roe seg etter hver klo, men han måtte sitte på samme sted. Jeg lot ham ikke få lov til å stikke av. Etter hvert ser det ut til at han har forstått at dette må han bare finne seg i. Jeg prøvde med noe godbiter i begynnelsen, men fant fort ut at det ble bare stress, mye lettere å bare kreve av ham at han faktisk må tåle å sitte stille på fanget mens jeg klipper. Han får heller godbiten etterpå

Skrevet
Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Hun vrir seg unna, spreller og kommer seg løs og løper vekk og gjemmer seg bak noen stoler her. Hun er veldig sterk nå så jeg klarer ikke å holde henne fast om jeg skulle prøve på det.

Hun piper før vi i det hele tatt har klippet kloen.

Det var det som skjedde i går etter jeg klippet feil...

Før det har det som sagt gått veldig fint etter mye trening..

men jeg får vel bare starte på nytt!

Skrevet

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Skrevet

Jeg har vært der du er og kommet videre :| så det går. Mitt råd er å klippe kjempeofte, og å klippe så lite at du er 100% sikker på at du ikke klipper feil. Da er ikke du nervøs, det kjenner hunden, og det gjør det hele BITTELITT enklere. Det går godt an å begynne med å bare ta fram saksa og la hunden snuse på den. Trinn to er da å klikke med saksa uten at du er helt innpå kloa, eller å dunke på kloa. Gjør du det hver dag, rekker du på en to-tre uker å komme i rute med klippingen igjen, uten altfor mye protester. Jeg er litt enig med Huldra i at hunden ikke trenger like det, men det ER definitivt enklere og tryggere å klippe en hund som ikke protesterer så fælt. Men jeg MÅ ha hunden liggende på rygg, ellers har jeg ikke kontroll i det hele tatt.

Lykke til!

Skrevet

Jeg synes det med berøring var en super ide' :icon_redface: Da Arwen var liten var han litt slurven med dekken sin, så da gikk jeg helt tilbake og begynte på nytt og det gikk kjempe bra! Syns du bør gå helt tilbake, da går det nok mye lettere. Jeg har også klippet over nerven en gang, ikke mye, men litt. Han trakk seg litt tilbake, men jeg holdt poten hans litt etterpå og belønnet. Nå er det ingen problem :ahappy:

Skrevet
Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Fikk tips om denne teknikken av en hundefrisør en gang men det funker ikke så godt for meg.. Bea vil ikke stå i ro og jeg føler heller ikke at jeg ser ordentlig. Syns det er lettere når hun ligger, da er det lettere for meg å se nøye på klørene hennes, de er jo svarte og det er vanskelig å se hvor jeg skal klippe når hun står. Er heller ikke lett å holde henne fast mellom knærne mine da hun ikke ser ut til å ville akseptere det.. hun vrir seg lett unna, er ganske sterk.. eller jeg er ganske svak i knærene :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...