Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp tabbe..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skrevet

Skulle klippe klørene til Bea for litt siden.. Hun har hele tiden vært litt småredd for kloklipp så vi har brukt lang tid på å lære henne å vende seg til det. Forsiktig klipping, mye ros og belønning.. Forrige gang jeg klippet klørene kunne jeg for første gang gjøre det alene uten at sambo måtte stå og distrahere henne med godbiter. Da var jeg selvsagt overlykkelig og glad over at vi hadde kommet så langt i treningen!

I dag gikk det derimot ikke så veldig bra.. Jeg klarte å klippe over nerven to ganger :) Hun slo seg fullstendig vrang og til slutt måtte jeg bare gi opp og fikk ikke klippet alle klørene.. Jeg reagerte kanskje litt feil, og burde nok kanskje forholdt meg litt roligere men det er lite å gjøre med det nå..

Nå lar hun meg ikke en gang se nærmere på klørene hennes, noe som aldri har vært et problem tidligere. Er redd jeg aldri får klippe klørene hennes igjen.. Så har jeg fryktelig dårlig samvittighet!

Noen gode tips til hvordan jeg skal takle dette framover? Sambo fåreslo at vi kan bare berøre klørene hennes med klotangen hver dag framover og belønne masse. Dvs gå tilbake i treningen.. Evt andre tips?

Skrevet

Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Skrevet

Huff da.. Ikke kjekt når du har en hund som allerede er redd for å bli klippet. Jeg hadde gått helt tilbake treningen. Ta dere god tid, og ikke klipp mer en en klo om gangen osv (når dere har komt så langt da.)

Skrevet

Dyrlegen jeg brukte før klipte over en klo på Buster da han var 3 måneder...etter det var han livredd for saksa. Det jeg gjorde var å legge klosaksa på gulvet så han ikke reagerte som en propell hver gang jeg tok den frem lenger, og når jeg skulle klippe så tok jeg meg god tid. Jeg lot ham få roe seg etter hver klo, men han måtte sitte på samme sted. Jeg lot ham ikke få lov til å stikke av. Etter hvert ser det ut til at han har forstått at dette må han bare finne seg i. Jeg prøvde med noe godbiter i begynnelsen, men fant fort ut at det ble bare stress, mye lettere å bare kreve av ham at han faktisk må tåle å sitte stille på fanget mens jeg klipper. Han får heller godbiten etterpå

Skrevet
Hva gjør hun når hun ikke lar dere klippe? Vrir seg unna, hyler, knurrer, biter, glefser, piper?

Hun vrir seg unna, spreller og kommer seg løs og løper vekk og gjemmer seg bak noen stoler her. Hun er veldig sterk nå så jeg klarer ikke å holde henne fast om jeg skulle prøve på det.

Hun piper før vi i det hele tatt har klippet kloen.

Det var det som skjedde i går etter jeg klippet feil...

Før det har det som sagt gått veldig fint etter mye trening..

men jeg får vel bare starte på nytt!

Skrevet

Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Skrevet

Jeg har vært der du er og kommet videre :| så det går. Mitt råd er å klippe kjempeofte, og å klippe så lite at du er 100% sikker på at du ikke klipper feil. Da er ikke du nervøs, det kjenner hunden, og det gjør det hele BITTELITT enklere. Det går godt an å begynne med å bare ta fram saksa og la hunden snuse på den. Trinn to er da å klikke med saksa uten at du er helt innpå kloa, eller å dunke på kloa. Gjør du det hver dag, rekker du på en to-tre uker å komme i rute med klippingen igjen, uten altfor mye protester. Jeg er litt enig med Huldra i at hunden ikke trenger like det, men det ER definitivt enklere og tryggere å klippe en hund som ikke protesterer så fælt. Men jeg MÅ ha hunden liggende på rygg, ellers har jeg ikke kontroll i det hele tatt.

Lykke til!

Skrevet

Jeg synes det med berøring var en super ide' :icon_redface: Da Arwen var liten var han litt slurven med dekken sin, så da gikk jeg helt tilbake og begynte på nytt og det gikk kjempe bra! Syns du bør gå helt tilbake, da går det nok mye lettere. Jeg har også klippet over nerven en gang, ikke mye, men litt. Han trakk seg litt tilbake, men jeg holdt poten hans litt etterpå og belønnet. Nå er det ingen problem :ahappy:

Skrevet
Finn deg en god teknikk! Selv føler jeg at jeg har god kontroll når jeg står over hunden, og kniper med knærne mine rundt midja til hunden. Kanskje hunden også føler seg tryggere stående enn om den må ligge på rygg? Du kan også få hjelp av noen til å holde henne i hodet/halsbåndet. Jeg løfter opp hver pote som på hester, og da er det også enkelt å se (spesielt bak) hvor langt inne man kan klippe. Så snur jeg meg, og løfter opp framlabbene. Jeg har bare "sagt" til hunden min at hun må finne seg i det, tvilholdt om nødvendig (ja, noen klør har gått tapt og blod har rent), og nå står hun bare der og venter på at torturen skal bli ferdig, for da kommer himmelen (godis, ball..) Jeg har ikke giddet å trene hunden til å LIKE å få klippet klør, sånt har jeg ikke tålmodighet til, og klørne må klippes før jeg har klart det..

Fikk tips om denne teknikken av en hundefrisør en gang men det funker ikke så godt for meg.. Bea vil ikke stå i ro og jeg føler heller ikke at jeg ser ordentlig. Syns det er lettere når hun ligger, da er det lettere for meg å se nøye på klørene hennes, de er jo svarte og det er vanskelig å se hvor jeg skal klippe når hun står. Er heller ikke lett å holde henne fast mellom knærne mine da hun ikke ser ut til å ville akseptere det.. hun vrir seg lett unna, er ganske sterk.. eller jeg er ganske svak i knærene :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...