Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode, og ikke fullt Så gode grunner...


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvis en ikke leser og tolker alt bokstavelig, så kanskje enn kan oppfatte det som en humoristisk måte å skrive noe på, og at dette KUN dreier seg om å spare hunden som har smerter i ryggen. At de deler matskåler er vell bare en annen måte å fortelle at de bor sammen på.

Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joda er hyggelig jeg, men ble litt lettere oppgitt av at folk var SÅ bokstavlig :ahappy:

Nuvel, det er internett det her, vi sitter bak hver vår skjerm de fleste av oss, og misforståelser oppstår lett. Jeg tok annonsen dønn alvorlig jeg, og jeg innrømmer at det var dumt av meg, men jeg mangler ikke vanlig folkevett av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja det er mange rare grunner til at hunder skal omplasseres gitt. Men er enig med 2ne (hei forresten, long time, no see:) Skal hele livshistorien legges ut?

Jeg syns det er viktigere å beskrive hunden og den gemytt, samt rase, alder osv, enn grunnen til at hunden må bort. Drar man for å hente en slik hund, så må man nesten bedømme hunden der og så ta valget. Man adopterer hunden, ikke tidligere eiers problem/utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt ulike ting som spiller inn. Det er triste greier når folk hiver ut trofaste, snille, eldre hunder av huset fordi det ikke "passer lenger". Jeg har hatt hund hele livet, slik familien min også har, og det var aldri noe valg å finne et sted å bo hvor hunden ikke var velkommen - forutsatt at man hadde et normalt hundehold antalls- og oppdragelsesmessig. Ved studier har familiemedlemmer tatt hånd om hunder, og hundekjøpene har vært gjennomtenkt, så de ikke krasjet med faser i livet hvor ting passet dårlig.

Men mine tanker rundt dette er vel:

Punkt én er jo at det kan være det beste for HUNDEN å bli omplassert til noen som faktisk gidder å ta hånd om den på vettugt vis, heller enn å bli gående hos en som ikke gidder. Altså til beste for individet.

Punkt to er jo at hvis man senker grensen for omplassering, altså nærmest gir grønt lys og sier "alt er greit", så vil man gjøre hundesaken en bjørnetjeneste - da blir det "easy come, easy go", frykter jeg. Synes man ser tendenser allerede. I Storbritannia melder jo omplasseringstjenestene at det nå er renrasede hunder som strømmer inn, der det tidligere har pleid å være blandinger eller "billigere" hunder - nå ser man de som er gått lei av "motehunder" og "hundetrender", som kvitter seg med tilbehøret sitt.

Punkt tre er at det iallfall vitner om en smule dårlig samvittighet at folk prøver å koke opp en "god nok grunn" til å omplassere hunden, kanskje fordi det eksisterer et snev av dårlig samvittighet eller skamfølelse over å kaste ut et dyr som har vist dem total hengivenhet og kjærlighet i en årrekke... men det er fort glemt, tydeligvis.

Punkt fire er rett og slett at det burde vært stilt større krav til hvem som skal være oppdrettere (en eller annen form for registrering/godkjennelse), at oppdretterne må bli strengere med hvalpekjøperne (ikke alle bør få kjøpt noe som helst form for levende vesen), og at hvalpekjøperne er like nøye når de kjøper valp som når de skaffer seg bil eller vaskemaskin - og faktisk bruker hodet, ikke bare en optimistisk fantasi. Da vi drev oppdrett, "forhørte" vi hvalpekjøperne grundig om tidligere hunder de hadde hatt - og hva som hadde skjedd med dem. Det skulle ikke mye til før det ble "nei, du passer nok ikke til vår valp", for å si det slik.

Men som sagt... for den enkelte HUND som individ kan jo omplassering være greit. Men det later til å strømme inn stadig nye hunder som trenger gode hjem, så kanskje har tersklene for både det ene og det andre blitt for lave? Står de gode hjemmene i kø, også slike hjem som faktisk kan takle en hund som omplasseres fordi den er blitt "problematisk"? (sånn apropos de velmenende tullingene hos Cesar Millan igår...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp det.. JEG så mer mellom linjene, tenkte at hannhunden burde være alene, fordi tispa ikke ga den fred liksom...

Men gubben (og de andre på jobbe hans) hadde ikke sett denne muligheten. Han tenkte bare "for en ufattelig dårlig grunn til å omplassere en hund!". Og i fare for å virke "skrytete" (:)), gubben ER virkelig ikke av de aller dummeste der ute... (iallefall ikke sånn sett ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser liten humor i det at noen klarer å pådra seg to hunder, og deretter ikke klarer å håndtere hundeholdet på en normalt vettug måte når det skjer noe med en av hundene - noe som heller ikke kan regnes som unormalt i et normalt hundeliv.

Da kvitter man seg kanskje med den som ikke helt passet inn, eller som man ikke får til, eller som man liker mindre enn hannhunden kanskje? Med andre ord: Kanskje man skulle latt være å kjøpe den i første omgang, jfr. innlegget jeg skrev.

Hund skal være til glede og hygge, og mange bruker lite av den common sensen som flere er inne på når de tror at stadig flere hunder i hus vil bety tilsvarende mer av glede og hygge, mens det i virkeligheten kan endre på mange ting. Derfor kjenner jeg at jeg blir nokså småsur når jeg leser sånne tråder a la "å jeg er så glad i hunder og vil ha så mange, mange, mange jeg bare kan når jeg kan" (takk Siri, for et av de få vettuge innleggene i den tråden).

Uff, tenk å bli vraket og kastet ut - fordi man "plager yndlingen" i huset, der det antagelig verken finnes dører eller noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

jag må ju bara säga.

jag letade efter en ny hund för en månad sen och bestämde mej för en vuxen hund då jag inte har tid till en ny valp i huset.

jag tittade på finn.no daglig och letade efter en hund...

hittade massa annonser där det stog; Barnvänlig, lydig, kan vara alene hjemme.. jaa allt bra.. MEN; bjeffer for mye fex

min tanke vart då att alla hundar som omplasseras har nått litet problem, men oftast ett problem man kan jobba med..

om en hund bjeffer for mye så går det som regel att träna bort..

och sen vet man ju inte heller om det är någon mer grund till att den omplasseras, den kan vara aggresiv eller vad som helst. för dom oseriösa människorna på finn som ger bort sin hund bara för dom ikke gidder mer kan ju skriva att det är den bästa hunden man kan ha, så tar man den hem på pröve och det är nytt ställe så den är rolig.. sen när man skrivit kontraktet och efter några veckor så kommer den riktigt sidan fram..

nee jag vet inte, det är bara tankar jag har..

vart så osäker efter alla oseriösa människor på finn som skulle ge bort sin hund

så jag kontaktade en kennel och tog en hund uppväxt hos oppdretter :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...