Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode, og ikke fullt Så gode grunner...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet
Hvis en ikke leser og tolker alt bokstavelig, så kanskje enn kan oppfatte det som en humoristisk måte å skrive noe på, og at dette KUN dreier seg om å spare hunden som har smerter i ryggen. At de deler matskåler er vell bare en annen måte å fortelle at de bor sammen på.

Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

Skrevet
Hehe, joda er hyggelig jeg, men ble litt lettere oppgitt av at folk var SÅ bokstavlig :ahappy:

Nuvel, det er internett det her, vi sitter bak hver vår skjerm de fleste av oss, og misforståelser oppstår lett. Jeg tok annonsen dønn alvorlig jeg, og jeg innrømmer at det var dumt av meg, men jeg mangler ikke vanlig folkevett av den grunn.

Skrevet

Klønete formuleringer må være lov da, både her og i annonser. Jeg er hvertfall ekspert på kløneformuleringer. :ahappy:

Skrevet

Hehe, ja det er mange rare grunner til at hunder skal omplasseres gitt. Men er enig med 2ne (hei forresten, long time, no see:) Skal hele livshistorien legges ut?

Jeg syns det er viktigere å beskrive hunden og den gemytt, samt rase, alder osv, enn grunnen til at hunden må bort. Drar man for å hente en slik hund, så må man nesten bedømme hunden der og så ta valget. Man adopterer hunden, ikke tidligere eiers problem/utfordringer.

Skrevet

Det er jo litt ulike ting som spiller inn. Det er triste greier når folk hiver ut trofaste, snille, eldre hunder av huset fordi det ikke "passer lenger". Jeg har hatt hund hele livet, slik familien min også har, og det var aldri noe valg å finne et sted å bo hvor hunden ikke var velkommen - forutsatt at man hadde et normalt hundehold antalls- og oppdragelsesmessig. Ved studier har familiemedlemmer tatt hånd om hunder, og hundekjøpene har vært gjennomtenkt, så de ikke krasjet med faser i livet hvor ting passet dårlig.

Men mine tanker rundt dette er vel:

Punkt én er jo at det kan være det beste for HUNDEN å bli omplassert til noen som faktisk gidder å ta hånd om den på vettugt vis, heller enn å bli gående hos en som ikke gidder. Altså til beste for individet.

Punkt to er jo at hvis man senker grensen for omplassering, altså nærmest gir grønt lys og sier "alt er greit", så vil man gjøre hundesaken en bjørnetjeneste - da blir det "easy come, easy go", frykter jeg. Synes man ser tendenser allerede. I Storbritannia melder jo omplasseringstjenestene at det nå er renrasede hunder som strømmer inn, der det tidligere har pleid å være blandinger eller "billigere" hunder - nå ser man de som er gått lei av "motehunder" og "hundetrender", som kvitter seg med tilbehøret sitt.

Punkt tre er at det iallfall vitner om en smule dårlig samvittighet at folk prøver å koke opp en "god nok grunn" til å omplassere hunden, kanskje fordi det eksisterer et snev av dårlig samvittighet eller skamfølelse over å kaste ut et dyr som har vist dem total hengivenhet og kjærlighet i en årrekke... men det er fort glemt, tydeligvis.

Punkt fire er rett og slett at det burde vært stilt større krav til hvem som skal være oppdrettere (en eller annen form for registrering/godkjennelse), at oppdretterne må bli strengere med hvalpekjøperne (ikke alle bør få kjøpt noe som helst form for levende vesen), og at hvalpekjøperne er like nøye når de kjøper valp som når de skaffer seg bil eller vaskemaskin - og faktisk bruker hodet, ikke bare en optimistisk fantasi. Da vi drev oppdrett, "forhørte" vi hvalpekjøperne grundig om tidligere hunder de hadde hatt - og hva som hadde skjedd med dem. Det skulle ikke mye til før det ble "nei, du passer nok ikke til vår valp", for å si det slik.

Men som sagt... for den enkelte HUND som individ kan jo omplassering være greit. Men det later til å strømme inn stadig nye hunder som trenger gode hjem, så kanskje har tersklene for både det ene og det andre blitt for lave? Står de gode hjemmene i kø, også slike hjem som faktisk kan takle en hund som omplasseres fordi den er blitt "problematisk"? (sånn apropos de velmenende tullingene hos Cesar Millan igår...)

Skrevet
Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

At du klarer det betyr langt i fra at alle klarer det, og det var vell også mitt poeng... :rolleyes:

Skrevet

Det er nettopp det.. JEG så mer mellom linjene, tenkte at hannhunden burde være alene, fordi tispa ikke ga den fred liksom...

Men gubben (og de andre på jobbe hans) hadde ikke sett denne muligheten. Han tenkte bare "for en ufattelig dårlig grunn til å omplassere en hund!". Og i fare for å virke "skrytete" (:)), gubben ER virkelig ikke av de aller dummeste der ute... (iallefall ikke sånn sett ;))

Skrevet

Jeg ser liten humor i det at noen klarer å pådra seg to hunder, og deretter ikke klarer å håndtere hundeholdet på en normalt vettug måte når det skjer noe med en av hundene - noe som heller ikke kan regnes som unormalt i et normalt hundeliv.

Da kvitter man seg kanskje med den som ikke helt passet inn, eller som man ikke får til, eller som man liker mindre enn hannhunden kanskje? Med andre ord: Kanskje man skulle latt være å kjøpe den i første omgang, jfr. innlegget jeg skrev.

Hund skal være til glede og hygge, og mange bruker lite av den common sensen som flere er inne på når de tror at stadig flere hunder i hus vil bety tilsvarende mer av glede og hygge, mens det i virkeligheten kan endre på mange ting. Derfor kjenner jeg at jeg blir nokså småsur når jeg leser sånne tråder a la "å jeg er så glad i hunder og vil ha så mange, mange, mange jeg bare kan når jeg kan" (takk Siri, for et av de få vettuge innleggene i den tråden).

Uff, tenk å bli vraket og kastet ut - fordi man "plager yndlingen" i huset, der det antagelig verken finnes dører eller noe annet...

  • 3 weeks later...
Skrevet

jag må ju bara säga.

jag letade efter en ny hund för en månad sen och bestämde mej för en vuxen hund då jag inte har tid till en ny valp i huset.

jag tittade på finn.no daglig och letade efter en hund...

hittade massa annonser där det stog; Barnvänlig, lydig, kan vara alene hjemme.. jaa allt bra.. MEN; bjeffer for mye fex

min tanke vart då att alla hundar som omplasseras har nått litet problem, men oftast ett problem man kan jobba med..

om en hund bjeffer for mye så går det som regel att träna bort..

och sen vet man ju inte heller om det är någon mer grund till att den omplasseras, den kan vara aggresiv eller vad som helst. för dom oseriösa människorna på finn som ger bort sin hund bara för dom ikke gidder mer kan ju skriva att det är den bästa hunden man kan ha, så tar man den hem på pröve och det är nytt ställe så den är rolig.. sen när man skrivit kontraktet och efter några veckor så kommer den riktigt sidan fram..

nee jag vet inte, det är bara tankar jag har..

vart så osäker efter alla oseriösa människor på finn som skulle ge bort sin hund

så jag kontaktade en kennel och tog en hund uppväxt hos oppdretter :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...